Stort behov for byggingeniører

Studieprogrammet for Bygg- og miljøteknikk ved NTNU er et ledende undervisnings- og forskningsmiljø for teknologi og kunnskap innen bygg, anlegg, transport og infrastruktur. I møte med store endringer i arbeidsmarkedet for ingeniører må fagene tilpasses etterspørselen i markedet.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Studieprogrammet er basert på undervisning i fag fra tre forskjellige institutt, Bygg, anlegg og transport, Konstruksjon og Vann og miljøteknikk.

– Det er en stor bredde i studiet med mange fag totalt. Det er også et veldig stort studium med over 1000 studenter hvor vi tar inn mellom 250 og 300 studenter hvert år, innleder Tore Hoven, studieprogramleder for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

– Tendensen de siste årene er at de mest populære fagene er innen konstruksjon. Vi ser også økt interesse for de tradisjonelle bygg- og anleggsfagene, spesielt innen prosjektstyring og prosjektledelse, forteller han.

Gjenspeiler arbeidsmarkedet

Studiene gjenspeiler til en viss grad etterspørselen i arbeidsmarkedet. Behovet i markedet har vært så stort at nesten alle studentene har fått jobb et år før de er ferdige med studiene.

[img id="1"]

– Vi har tidligere slitt med å få nok studenter til å velge fag innenfor vei, transport, vann og miljøteknikk. Årsaken til at konstruksjonsfagene har vært populære er blant annet etterspørselen i oljesektoren. Akkurat nå er dette er i ferd med å endre seg ganske kraftig og vi ser derfor et oppsving i valg av fag rettet mot prosjektstyring og prosjektledelse og infrastrukturfag som veg, jernbane og vann, sier Hoven.

Tilpasser studieplan

NTNU samarbeider tett med bransjen og studentene for å lage et mest mulig relevant studieprogram.

– Som studieprogramleder har jeg et studieprogramråd som består av seks representanter fra bransjen, to studenter, og instituttledere fra de tre bygginstituttene.  Der har vi diskusjoner om innholdet i studiet og hvilke fag som er mest relevante slik at vi kan ta ut og sette inn ulike fag. Hvert femte år gjør vi større endringer i fagene. På denne måten er innholdet i studiene under kontinuerlig vurdering, forklarer Hoven.

– Vi vektlegger i liten grad kortvarige svingninger, vi må se en trend over lengre tid før vi endrer vesentlig på fagene. Mange av fagene er såpass brede og bygger på naturvitenskap slik at de er relevante, uavhengige av hvilken retning studenten velger. De fleste fagene er derfor allmennyttige i dag, sier han.

– Den største forskjellen ligger i hvilken fordypning studenten velger. I det syvende semestret velger man et prosjekt som ofte følges videre i masteroppgaven. Det er der vi foretar den siste justeringen av kompetansen. Dette er veldig fleksibelt og det velges ofte tema som er relevant i arbeidsmarkedet, sier han.

[img id="2"]

Etterspørsel etter BIM-kompetanse

Teknologiske nyvinninger og rask utvikling er ofte et problem for studiesteder. Bruk av BIM har hatt en rask vekst i anleggsbransjen. NTNU følger denne utviklingen fortløpende for å tilpasse studietilbudet.

– BIM har vært et hett tema i det siste. Det har vært opplæring i BIM på enkelte fag, men vi har ikke fulgt opp dette systematisk. Etter siste evaluering har vi fått en klar bestilling fra bransjen om at kompetansen innen BIM må bli bedre, sier Hoven.

– Sist sommer kjørte vi et prosjekt hvor vi ga 30 studenter på første året opplæring i BIM. Studentene fikk senere mulighet til å praktisere BIM hos en arbeidsgiver. Vi vil bruke disse studentene som studentassistenter i lignende kurs videre. Dette er noe vi jobber kontinuerlig med fremover, sier han.

– Vi ser ikke bare på verktøyene men like mye på prosessene rundt. Om man bruker BIM kan man forbedre prosessene kraftig, men for at verktøyene skal være effektive må de forankres i hele organisasjonen, sier han.

30 doktorgradsstipendiater på fergefri E39

Fergefri E39 startet i 2010 som et utredningsprosjekt hvor målet var å undersøke potensialet for en fergefri forbindelse mellom Kristiansand og Trondheim. Prosjektet har sett på teknologiske løsninger og vurdert hvordan arbeidet kan gjennomføres på en mest mulig miljøvennlig måte. Til sammen er 30 doktorgradsstipendiater involvert i forskningsaktiviteter tilknyttet prosjektet.

– Dette er et typisk eksempel på hvordan vi endrer kompetansen. Når det dukker opp et så stort prosjekt med behov for forskningsaktiviteter vil dette gjenspeiles i studiene. Vi bruker doktorgradsstudenter i veiledningen som igjen vil generere mange masteroppgaver med lignende tematikk, sier han.

Studiene har et gjennomgående fokus på miljøtenkning og miljøteknologi. Allerede fra første semesteret blir studentene introdusert for miljøvennlig materialbruk i faget Bygningsmaterialer.

– Miljøtenkning og teknologi integreres i alle fag hvor det er relevant. Miljøtenkning integreres i alle fag hvor det naturlig hører hjemme, avslutter Hoven.

LUFTHAVN/ 8. november 2018

Kontrakten for Tromsø lufthavns nye terminalprosjekt er signert

– Nå er det offisielt, nå begynner arbeidet med å skape en ny arktisk hub som han bidra til økt vekst i hele regionen,» Sier Eskild Andersen. «Prosjektet har høy prioritet da trafikkveksten i nord forventes å fortsette, og vi gleder oss til å kunne få bedre kapasitet og fasiliteter i Tromsø. sier Thorgeir Landevaag, divisjonsdirektør i Avinor. Les hele saken

Til toppen