Skinnesliping på Flåmsbana – ett av årets mange vedlikeholdstiltak. Strekningen er en av Europas bratteste med en stigning på 55 promille.
Skinnesliping på Flåmsbana – ett av årets mange vedlikeholdstiltak. Strekningen er en av Europas bratteste med en stigning på 55 promille. (Bilde: Ingunn Halvorsen)

Stor vedlikeholdsinnsats i 2017

Årets innsats med fornyelse og vedlikehold av jernbanenettet går mot slutten. Den største innsatsen har vært på hovedstrekningene Sørlandsbanen, Østfoldbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen, samt i Oslo-området.

  • Jernbane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

- Det er stor aktivitet, og spesielt har sommeren vært en travel periode. I all hovedsak har arbeidene gått som planlagt, sier Vibeke Aarnes, konserndirektør Infrastruktur i Bane NOR.

De største enkelttiltakene er blant annet et pågående arbeid med nytt kontaktledningsanlegg på Sørlandsbanen, samt forberedende renseverk på hovedstrekningene.

Ni års innsats rundt Oslo S

På aksen Lysaker-Oslo S-Etterstad er det i siden 2009 brukt ca. 2,5 milliarder kroner på oppgradering og fornyelse av tekniske anlegg.

- På denne strekningen har vi hentet inn vedlikeholdsetterslepet, og det er ingen tvil om at innsatsen virker. Systemene våre har blitt mer robuste samtidig som fleksibiliteten på strekningen har økt. Selv om vi har hatt stor trafikkvekst de siste årene, er punktligheten nå på 88 prosent i rushtiden rundt Oslo S, mens den var nede i 81,6 prosent i 2011. Målet vårt er en punktlighet på 90 prosent innen neste sommer, sier Aarnes.

Etterslepet

I 2017 bruker Bane NOR på landsbasis snaue 2,5 milliarder kroner til drift, samt 1,8 milliarder til forebyggende og korrektivt vedlikehold. Drøye to milliarder går til fornyelse av eksisterende anlegg.  Mens det i 2016 totalt sett ble knappet noe inn på vedlikeholdsetterslepet, er målet med årets innsasts at etterslepet ikke øker.

Dette likevektspunktet er imidlertid ikke konstant, målt i kroner og øre. Mens det i år altså var nok med to milliarder for å unngå økt etterslep, er tilsvarende sum for kommende år 3,2 milliarder. Årsaken er blant annet å finne i et økende behov for ballastrensing, som i bunn og grunn handler om å oppgradere hele banestrekninger, samt omfattende fornyelse av kontaktledningsanlegg.

De viktigste banestrekningene ble elektrifisert for 50-70 år siden. Det er selvsagt skiftet komponenter og gjort vedlikehold siden, men nå er anleggene så gamle at de etter hvert må skiftes helt ut. Det er bestemt at disse skal erstattes av moderne kontaktledningsanlegg med autotransformatorer, som sikrer stabil og god strømforsyning til alle togtyper.

Denne utskiftingen ble fullført på Sørlandsbanen mellom Egersund og Moi 2016 og pågår nå på strekningen Moi-Egersund. Neste år starter også tilsvarende jobb på Kongsvingerbanen. Begge banestrekningene har opprinnelige anlegg fra første del av 50-tallet.

Ballastrensing omfatter mye mer enn utskifting av selve pukklaget under svillene. Først er det en forberedende prosess der det renskes stikkrenner, grøfter og sideterreng, og kablene samles i nye føringsveier. Dette gir bedre drenering, rassikring og sikring mot utglidninger. Når vi til slutt kjører selve ballastrenseverket, blir banen oppgradert til fullgod standard.

Ballastrensing ble sluttført på Kongsvingerbanen – som den første hele banen – for få år siden.  I år kjøres det ikke ballastrenseverk, men arbeidet med forberedelser forsetter både på Østfoldbanen, Bergensbanen og Dovrebanen.

- Jernbanen er en budsjettvinner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, og det er mye som går i riktig retning. Men etter alt å dømme unngår vi ikke en økning i vedlikeholdsetterslepet. Vi burde ha forutsigbarhet nok til å holde to store KL-prosjekter gående samtidig, og vi bør kunne gjennomføre ballastrensing av rundt 55 kilometer bane årlig, sier konserndirektør Vibeke Aarnes.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen