Statoil forsterker klimasatsingen på norsk sokkel

Statoil forsterker klimasatsingen på norsk sokkel

Statoil har hatt som målsetting siden 2008 å redusere CO2-utslippene for norsk sokkel med inntil 800.000 tonn innen 2020. Selskapet er allerede i ferd med å nå dette målet, fire år før tiden, og øker derfor målsettingen med 50 % til 1,2 millioner tonn.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– I Norge produserer vi olje og gass med halvparten av klimautslippene per produsert enhet i forhold til gjennomsnittet i industrien globalt. Når vi nå øker ambisjonen ytterligere, forsterker vi vår ledende i rolle i årene som kommer når det gjelder å produsere olje og gass med lave utslipp, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og Produksjon Norsk Sokkel (UPN).

[img id="1"]

I 2008 satte petroleumsindustrien, i regi av Konkraft, et samlet mål på energieffektivisering tilsvarende 1 million tonn CO2 mellom 2008 og 2020.  Statoils andel av dette var 800.000 tonn.

– Vi har gjennom flere år arbeidet målrettet med energistyring- og effektivisering på alle våre installasjoner, noe som har medført at vi allerede nå er så godt som i mål med vårt Konkraft-mål. Derfor setter vi nå nytt mål, ytterligere 400.000 tonn innen 2020, sier Nylund.

Med en total reduksjon på 1,2 millioner tonn vil Statoil ha begrenset utslippene på sokkelen tilsvarende utslipp fra om lag 750.000 personbiler, eller hver tredje personbil i Norge.

– Statoil har som målsetting å opprettholde lønnsom produksjon fra norsk sokkel på dagens nivå til 2030 og videre. Skal vi lykkes er vi helt avhengig av å opprettholde vår ledende posisjon knyttet til lave utslipp, sier Nylund.

Ingen enkelt-løsning

Resultatene så langt er i hovedsak summen av mange ulike tiltak på sokkelen.

[img id="2"]

– Resultatene er oppnådd som følge av svært mange ulike tiltak på sokkelen. To eksempler. Mye av gassen fra norsk sokkel til Europa går via Sleipner. Der har vi tilpasset eksportkompressoren på en måte som reduserer de årlige utslippene med 24.000 tonn CO2. På Oseberg Feltsenter bruker vi nå en hovedkraftturbin sammen med dampturbin. Det gir en årlig besparelse på 44.000 tonn CO2, sier energileder i UPN, Knut Helland.

Resultatene framover kommer heller ikke av seg selv.

– Det er ingen enkeltløsning som løser alt, men summen av hardt arbeid over tid og mange ulike tiltak som gir resultater. Vi jobber systematisk med hver enkelt installasjon for å identifisere muligheter for å redusere CO2-utslipp. Vi har allerede identifisert flere titalls ulike tiltak, det være driftstekniske løsninger, nye teknologier og andre måter å effektivisere driften på for å redusere utslipp. Det kommer vi til å fortsette å gjøre, sier Nylund.

Viktig for å sikre konkurransekraft

Generelt øker CO2-utslipp per produsert enhet etter hvert som feltene modnes. Med de grepene Statoil nå gjør vil CO2-utslippene fra selskapets installasjoner på norsk sokkel ikke øke til tross for at feltene eldes.

[img id="3"]

Industrien i Norge har et godt samarbeid med myndighetene og et rammeverk som stimulerer til innovasjon og nytenking knyttet til klima.

– De tiltakene vi har gjennomført, og de vi skal gjennomføre, vil ikke bare føre til reduserte utslipp, men også bidra til økt verdiskaping. Statoil mener at det er svært viktig at det etableres et felles rammeverk og pris for CO2 på tvers av landegrenser som stimulerer en samlet industri til økt innsats innen klima. De grepene vi gjør nå for å redusere utslipp vil bli et av våre viktigste konkurransefortrinn framover, etter hvert som klimakrav blir stadig strengere, sier Nylund.

– Å redusere klimautslipp ved produksjon av olje og gass på norsk sokkel er et viktig bidrag i Statoils samlede klimaarbeid. Sammen med vårt arbeid med redusert fakling, karbonfangst, forskning og utvikling av mer fornybar energi, er dette viktige elementer i å nå selskapets ambisjon om å fortsatt være ledende innen klimaområdet, sier Bjørn Otto Sverdrup, bærekraftsdirektør i Statoil.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen