Statoil forsterker klimasatsingen på norsk sokkel

Statoil forsterker klimasatsingen på norsk sokkel

Statoil har hatt som målsetting siden 2008 å redusere CO2-utslippene for norsk sokkel med inntil 800.000 tonn innen 2020. Selskapet er allerede i ferd med å nå dette målet, fire år før tiden, og øker derfor målsettingen med 50 % til 1,2 millioner tonn.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– I Norge produserer vi olje og gass med halvparten av klimautslippene per produsert enhet i forhold til gjennomsnittet i industrien globalt. Når vi nå øker ambisjonen ytterligere, forsterker vi vår ledende i rolle i årene som kommer når det gjelder å produsere olje og gass med lave utslipp, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og Produksjon Norsk Sokkel (UPN).

[img id="1"]

I 2008 satte petroleumsindustrien, i regi av Konkraft, et samlet mål på energieffektivisering tilsvarende 1 million tonn CO2 mellom 2008 og 2020.  Statoils andel av dette var 800.000 tonn.

– Vi har gjennom flere år arbeidet målrettet med energistyring- og effektivisering på alle våre installasjoner, noe som har medført at vi allerede nå er så godt som i mål med vårt Konkraft-mål. Derfor setter vi nå nytt mål, ytterligere 400.000 tonn innen 2020, sier Nylund.

Med en total reduksjon på 1,2 millioner tonn vil Statoil ha begrenset utslippene på sokkelen tilsvarende utslipp fra om lag 750.000 personbiler, eller hver tredje personbil i Norge.

– Statoil har som målsetting å opprettholde lønnsom produksjon fra norsk sokkel på dagens nivå til 2030 og videre. Skal vi lykkes er vi helt avhengig av å opprettholde vår ledende posisjon knyttet til lave utslipp, sier Nylund.

Ingen enkelt-løsning

Resultatene så langt er i hovedsak summen av mange ulike tiltak på sokkelen.

[img id="2"]

– Resultatene er oppnådd som følge av svært mange ulike tiltak på sokkelen. To eksempler. Mye av gassen fra norsk sokkel til Europa går via Sleipner. Der har vi tilpasset eksportkompressoren på en måte som reduserer de årlige utslippene med 24.000 tonn CO2. På Oseberg Feltsenter bruker vi nå en hovedkraftturbin sammen med dampturbin. Det gir en årlig besparelse på 44.000 tonn CO2, sier energileder i UPN, Knut Helland.

Resultatene framover kommer heller ikke av seg selv.

– Det er ingen enkeltløsning som løser alt, men summen av hardt arbeid over tid og mange ulike tiltak som gir resultater. Vi jobber systematisk med hver enkelt installasjon for å identifisere muligheter for å redusere CO2-utslipp. Vi har allerede identifisert flere titalls ulike tiltak, det være driftstekniske løsninger, nye teknologier og andre måter å effektivisere driften på for å redusere utslipp. Det kommer vi til å fortsette å gjøre, sier Nylund.

Viktig for å sikre konkurransekraft

Generelt øker CO2-utslipp per produsert enhet etter hvert som feltene modnes. Med de grepene Statoil nå gjør vil CO2-utslippene fra selskapets installasjoner på norsk sokkel ikke øke til tross for at feltene eldes.

[img id="3"]

Industrien i Norge har et godt samarbeid med myndighetene og et rammeverk som stimulerer til innovasjon og nytenking knyttet til klima.

– De tiltakene vi har gjennomført, og de vi skal gjennomføre, vil ikke bare føre til reduserte utslipp, men også bidra til økt verdiskaping. Statoil mener at det er svært viktig at det etableres et felles rammeverk og pris for CO2 på tvers av landegrenser som stimulerer en samlet industri til økt innsats innen klima. De grepene vi gjør nå for å redusere utslipp vil bli et av våre viktigste konkurransefortrinn framover, etter hvert som klimakrav blir stadig strengere, sier Nylund.

– Å redusere klimautslipp ved produksjon av olje og gass på norsk sokkel er et viktig bidrag i Statoils samlede klimaarbeid. Sammen med vårt arbeid med redusert fakling, karbonfangst, forskning og utvikling av mer fornybar energi, er dette viktige elementer i å nå selskapets ambisjon om å fortsatt være ledende innen klimaområdet, sier Bjørn Otto Sverdrup, bærekraftsdirektør i Statoil.

HAVBRUK/19. februar 2018

Norge trenger Ocean Space Centre

Sintef Ocean har en i samarbeid med kunnskapsmiljøer og industrielle aktører utredet hvilke krav til fremtidig infrastruktur som må innfris for at Norge beholder posisjonen som internasjonalt ledende innen havromsteknologi. Målet er å etablerefremtidens marintekniske kunnskapssenter i Trondheim. Les hele saken

Til toppen