Stadig viktigere at telecom-infrastrukturen fungerer
(Foto: iStock)

Stadig viktigere at telecom-infrastrukturen fungerer

Mobilnettet inngår i stadig flere verdikjeder og samfunnskritiske funksjoner. Derfor er det viktigere enn noensinne at telecom-infrastrukturen fungerer i årene som kommer.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Vi er blitt et sanntidssamfunn, konstaterer Geir Løvnes, Divisjonssjef for Rejlers Telecom. Vi tar mye på sparket og er hele tiden avhengige av å hente informasjon.

– Telecom generelt, og mobilstruktur spesielt, inngår i flere og flere av prosessene i samfunnet.

Eksempler inkluderer betalingstjenester og innloggingstjenester med kvittering på SMS, som krever mange systemer for å fungere. Det er en stor utfordring om nettet er nede, og spesielt kritisk er det i krisesituasjoner.

Ekstremværet Dagmar gjorde myndighetene oppmerksomme på viktigheten av å ha mobilinfrastrukturen oppe. Strøm finnes det gjerne lokale løsninger for, som nødaggregater på sykehus.

Geir Løvnes, Divisjonssjef for Rejlers Telecom. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Slik er det ikke med kommunikasjon. Strøm kan lagres, kommunikasjon kan ikke lagres. Hvis man har behov for kontakt, er det ingen alternativ til å få opp nettet. Det er mye viktigere i dag enn for få år siden, påpeker han.

– Samfunnet i dag er avhengig av at nettet fungerer. Hvis ikke, stopper ting opp. I tillegg har folk vent seg av med å planlegge. De har ikke en Plan B.

Ingen ende

Løvnes ser ingen ende på denne utviklingen. Stadig flere verdikjeder ventes å basere seg på mobilnettet. Også IoT (Tingenes Internett) forventes i hovedsak å knyttes sammen via mobilnettet.

Tidligere var tilstrekkelig kapasitet i mobilnettene en stor utfordring. Etter hvert som nettene har blitt oppgradert til 4G, er dette nå et mindre problem.

– Jevnt over er kapasiteten god og vil bare bli bedre. Så i forhold til risiko og sårbarhet, mener jeg at kapasitet er et lite problem. Utfordringen består i stedet av å sikre at nettet alltid er oppe, 100 % av tiden.

Jeg vil si at myndighetene er oppdatert. Spesielt Dagmar var en oppvåkning.

- Geir Løvnes

Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkoms) Risikovurdering av ekomsektoren (EkomROS 2017) erkjenner de økende utfordringene ved at mobilnettet ventes å måtte «bære stadig flere og større samfunnsverdier». Samtidig forventes 5G å utgjøre et paradigmeskifte.

Mulighetene er store. Nedsiden er at man blir fryktelig avhengig. Skjer det noe uforutsett som vedvarer, stopper viktige samfunnsfunksjoner opp.

Det verste som kan skje i et mobilsystem, ifølge Løvnes, er et totalt utfall i hele landet. Det som oftere skjer er imidlertid utfall i et mer begrenset område, for eksempel i en krisesituasjon lik brannen i Lærdal. Der mistet man dekning og måtte kjøre inn mobilvogner for raskt å re-etablere tjenesten.

Rykker ut

– Det verste som kan skje i et mobilsystem, ifølge Løvnes, er et totalt utfall i hele landet. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Det er der vi kommer inn, sier Løvnes.

Firmaer som Rejlers Telecom jobber med å få mobilnettet på plass igjen når det faller ut. Rejlers landsdekkende nettverk av lokalkjente feltingeniører har som primæroppgave å rykke ut og reparere nettet dersom noe skjer. I Rejlers tilfelle gjelder dette også kringkastingsnettet.

– Vi bidrar primært på infrastruktur som er spredt, det vil si senderne. Når alarmen går, rykker vi ut umiddelbart.

De jobber også kontinuerlig med forebyggende arbeid, vedlikehold, reparasjon og utbygging samt sårbarhetsanalyser.

– Utfall av infrastruktur lokalt skyldes vanligvis ytre påkjenninger, forklarer han.

En utfordring er om noe skjer i kjernedelene (sentralene) som ikke nødvendigvis er knyttet til uvær. Da er det viktig med redundans, men her er det gjerne mobiloperatørene selv som sitter i førersetet.

Redundans

Redundans kan bygges inn i infrastrukturen gjennom dublerte systemer i mobilnettet. I kjernestrukturen (datasentralene) gir doble kort redundans. I felten oppnås en viss redundans med overlappende dekning fra flere stasjoner, som i nødnettet (samt jernbanens nett) der flere stasjoner dekker samme område. I mobilnettene, derimot, dekkes små tettsteder primært gjerne av bare en stasjon, og om denne faller ut kan mange brukere bli berørt.

Hensikten er å oppnå en situasjon hvor effekten av et totalt utfall av Telenors nett ikke resulterer i at hele landet går i svart.

- Bjørn Erik Eskedal

– I en krisesituasjon er det særlig kapasitet du trenger, påpeker Løvnes, når plutselig alle skal bruke nettet samtidig.

– Når man lager systemer må man sørge for å ta høyde for kriser, understreker han og påpeker viktigheten av doble eller triple systemer når man bygger opp infrastruktur.

– Jeg vil si at myndighetene er oppdatert. Spesielt Dagmar var en oppvåkning.

En utfordring

Norge har tre mobilnettverk hvor antennene ofte står i samme mast. Dette gir kostnadsbesparelser og reduserer visuell forurensning, men det utgjør også en risiko hvis noe skjer. En større utfordring er at mye av telecom-infrastrukturen i Norge avhenger av Telenors nett.

– Telenor er den desidert største tilbyder av telecom-infrastruktur og tjenester i dag. Selv om Telenor er en profesjonell tilbyder og operatør av både fastnett og mobilnett, avhenger en for stor del av samfunnets verdier på at dette nettet virker. Et totalutfall av Telenors transportnett vil derfor få dramatiske konsekvenser for nasjonen, sier fungerende avdelingsdirektør for Nett hos Nkom, Bjørn Erik Eskedal.

– Nkom har kontinuerlig høy fokus på å arbeide for at vår nasjonale telecom-infrastruktur skal bli mest mulig robust og tilrettelagt for næringsutvikling og innovasjon.

– I en krisesituasjon er det særlig kapasitet du trenger, påpeker Løvnes, når plutselig alle skal bruke nettet samtidig. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Nkom har analysert sårbarheten og skissert målbilder for hvordan nasjonens telecom-infrastruktur bør være innen 2025 (ref. Nkoms rapport Robuste og sikre nasjonale transportnett fra april 2017). Det legges til grunn at Norge bør ha minst tre helt uavhengige transportnett på tilsvarende nivå med Telenors og at trafikken bør fordeles over minimum disse tre transportnettene.

– Hensikten er å oppnå en situasjon hvor effekten av et totalt utfall av Telenors nett ikke resulterer i at hele landet går i svart, forklarer Eskedal.

Statsbudsjettet (Prop. 1 S) foreslår å bevilge midler i 2018 til en pilot for alternativt kjernenett.

– Vi er i gang med dette arbeidet og har som mål i løpet av året å etablere rammene for gjennomføring av en slik pilot. I 2018 vil arbeidet med å starte opp piloten i samarbeid med relevante aktører gjennomføres.

Nkom er i aktiv dialog med flere tilbydere av alternativ infrastruktur for å innhente idéer og forslag til hvordan nasjonen best mulig kan realisere målbildene.

– Det vi er sikre på er at aktivitetsnivået på dette området ikke blir mindre til neste år, men snarere tvert imot, avslutter han.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen