Mange mener at bankene må å ta kryptovalutaer på alvor, at bankenes valutasystem kommer til å leve parallelt med kryptovalutaer i mange år fremover, og transaksjoner mellom de to systemene vil fortsette å vokse.
Mange mener at bankene må å ta kryptovalutaer på alvor, at bankenes valutasystem kommer til å leve parallelt med kryptovalutaer i mange år fremover, og transaksjoner mellom de to systemene vil fortsette å vokse. (Foto: iStock)

Sprøytes milliarder inn kryptoteknologi

Innovasjonsaktivitetene innen utvikling av kryptovaluta og teknologien bak er eksplosiv. I dag sprøytes det om lag en milliard dollar fra de 50–60 største bankene inn i slike selskaper verden over.

  • Kryptovaluta
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Bank- og finansinstitusjonene viste tidlig interesse for potensialet i teknologien bak kryptovaluta, siden de er de første som berøres hvis denne teknologen tas i bruk i stor skala. Banker har både investert og har satt i gang interne pilotprosjekter. Banken Santander anslår at teknologien vil kunne spare bare bankene for 20 milliarder dollar i året innen 2022.

Bitcoin, den mest brukte digitale valutaen har møtt motgang siden den ble tatt i bruk i 2009, men den har ikke bare overlevd. Bitcoin har vokst seg sterkere og mer verdifull under konstant angrep fra hackere, myndigheter og kriminelle. Bitcoin har vært erklært død mange ganger, til tross for at digital valuta også har tiltrukket seg kriminelle. Digital valuta kan i prinsippet fungerer som kontanter, som kan skjules hvis man ikke velger å gi andre innsyn.

Tilliten til digital valuta økte da president Putin satt i gang et utviklingsprosjekt for å se på potensialet, og at Japan aksepterte denne betalingsformen. I Norge har Skattedirektoratet lagt til grunn at bitcoin er et formuesobjekt i skatte- og avgiftsrettslig forstand, der de alminnelig reglene i skatte- og merverdiavgiftsloven anvendes.

Mange har blitt rike

Mange har blitt rike og mange kjøper Bitcoin. Det er dette som har motivert etablerte banker, forsikringsselskaper og institusjonelle investorer til å se nærmere på hvordan de kan utnytte blockchain-teknologien. De vil ha sin del av kaka.

Goldman Sachs var tidlig ute, med blant annet oppkjøp i det amerikanske selskapet Circle som veksler mellom kryptovalutaer og tradisjonell valuta for oss alminnelige folk. Det hører med at Circle har inngått et samarbeid med Barclays for å forenkle vekslingen mellom bitcoin, engelske pund og euro. Andre finansinstitusjoner, som JPMorgan, hevder på sin side at digitale penger kommer til å dø fordi myndigheter kommer til å forby valutaen.

Bankene automatiseres

I 2015 satte mange større bankene verden over, i gang interne undersøkelser og ulike samarbeidsprosjekter for å se nærmere på hvordan de kan utnytte denne teknologien, også i Norge. Bankenes Standardiseringskontor, fellesorganet for norske banker, har et pågående blockchain-prosjekt. Nordea og Danske Bank har vært med i det internasjonale blockchain-initiativet R3, sammen med 42 andre bank- og finansinstitusjoner.

«Det største som har skjedd etter at Bitcoin ble introdusert er at det er foretatt en viktig modifikasjon i blockchain-teknologen.»

- Stephan Nilsson

Fagsjef Terje Sletbak i Bankenes Standardiseringskontor forteller i et intervju til Aftenposten at for bankene er blokkjede-teknologien smart fordi den er rask. Man trenger heller ikke en tredjepart som garantist for å sikre at penger skifter hender på riktig måte. Han forteller videre at mye av det banker i dag foretar seg kan automatiseres.

Transaksjoner mellom parallelle systemer

Mange mener at bankene må å ta kryptovalutaer på alvor, at bankenes valutasystem kommer til å leve parallelt med kryptovalutaer i mange år fremover, og transaksjoner mellom de to systemene vil fortsette å vokse.

I en kronikk i Aftenposten forteller Stein Håvard Ludvigsen at Blockchain-teknologien som styrer den digitale pengeenheten bitcoin er et nettverk av databaser og kryptografi, noe alle banker over hele verden har benyttet i flere tiår. Det oppfinnsomme i dette er måten disse gamle teknologiene er benyttet sammen med bitcoin. Den benyttes til å holde styr på en nøytral valuta. Blockchain-teknologi er desentralt oppbygget, noe som gjør det umulig å kontrollere.

Panikk

Tidlig i september i år utløste Kina panikk i bitcoin-markedet. Kina har innført nye restriksjoner på digitale myntemisjoner for å finansiere oppstartsselskaper. Den kinesiske sentralbanken hadde avdekket at 90 prosent av myntemisjonene med de nye valutaene gjennomført i Kina var ulovlig. Man hadde avdekket verdipapirer med uregulerte innskudd, ulovlig markedsføring og mye tilrettelagt for kriminelle aktiviteter. Resultatet ble at verdien av verdens 866 største digitale valutaer falt med 312 milliarder kroner på to døgn.

Bruce Fenton, tidlig investor i bitcoin og grunnlegger av Chainstone Labs skrev på Twitter at han tror Kina vil snu, siden ingen større økonomi ønsker å bli stående igjen på perrongen. Dette er en ny måte å finansiere på. Det er kommet for å bli, og regulatorer må akseptere det, skrev Fenton. Sjefrådgiver Andrew Sheng for det kinesiske banktilsynet fulgte opp med å fortelle at sentralbanker verden over må våkne opp og skjønne at digitale valutaer ikke lenger er monopolpenger.

– Det største som har skjedd etter at Bitcoin ble introdusert er at det er foretatt en viktig modifikasjon i blockchain-teknologen, i tillegg til introduksjonen av to typer bitcoins; Bitcoin Cash og Bitcoin Segwit, sier leder Stephan Nilsson i Norges Bitcoin- og Blockchainforeningen. Nilsson mener dette betyr at utvikling nå kan ta full fart.

UNDERSJØISKTUNNEL/15. desember 2017

NCC i gang med undersjøisk rundkjøring på Færøyene

Arbeidet med den 11 km lange Eysturoytunnelen går etter plan, og i disse dager er NCC i gang med drivingen av den undersjøiske rundkjøringen på Eysturoy-siden. Rundt 50 salver skal fyres av før den er klar utpå nyåret. Les hele saken

VEGBYGGING/15. desember 2017

Norges viktigste utlandsforbindelse har fått økt trafikksikkerhet og vegstandard

E18 Riksgrensen – Ørje er en del av stamvegnettet og en av de viktigste utenlands-forbindelsene i transportsystemet i Norge. Behovet for en ny trasé skyldtes dårlig trafikksikkerhet og lav vegstandard i forhold til dagens normaler og trafikkbilde. Les hele saken

Til toppen