Sporveien satser på eget klimaregnskap

Sporveien satser på eget klimaregnskap

Sporveien har i 2014 for første gang utarbeidet et eget energi- og klimaregnskap. Regnskapet vil være et viktig verktøy framover for å bli enda mer miljøvennlige.

  • bane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Ser hvor skoen trykker

Energi- og klimaregnskapet er basert på den internasjonale Greenhouse Gas-protokollen (GHG). Dette regnskapet viser et totalt klimagassutslipp på 15.396,9 tonn CO2-ekvivalenter.

- Det er veldig bra at Sporveien nå har startet arbeidet med å lage et klimaregnskap, sier Kjetil Selmer-Olsen, seniorrådgiver i firmaet CO2fokus, som er Sporveiens rådgiver i klimaspørsmål.

- På denne måten har man da et basisår, som er 2014, også kan man sette seg både kortsiktige og langsiktige mål ut i fra det.

- Slik kan man se hvor skoen trykker og hvor det er mulig å hente ut gevinst ved å sette i gang tiltak, sier han.

Noen tiltak vil kunne ha en tydelig økonomisk gevinst, mens andre tiltak kan være dyre, men for eksempel gi god gevinst når det gjelder omdømmet.

Viktig med symboleffekt

- Andre tiltak kan igjen vise seg å ha en viktig symboleffekt  i tillegg til en faktisk miljøeffekt.  Dette kan være tiltak som er med på å øke bevisstheten om klimaspørsmål hos forbrukerne, hvilket er veldig bra, sier Selmer-Olsen.

Sporveiens klimaregnskap for 2014 er basert på en utregning der seks ulike drivhusgasser gjøres om til CO2-ekvivalenter. GHG-protokollen baserer sin klimarapportering på tre scope (områder) av utslipp, et direkte og to indirekte utslipp av de seks viktigste klimagassene: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK.

God start

Scope 1 er da bruk av drivstoffgasser ved transport, stasjonær forbrenning og utslipp, scope 2 er innkjøp av strøm og fjernvarme og scope 3 er innkjøp via underleverandører og avfall og renovasjon.

- Det viktigste er at Sporveien nå har begynt å se på seg selv og har etablert et klimaregnskap, så kan man nå etter hvert sette seg mål for en enda mer miljøvennlig drift, sier Selmer-Olsen.

Som ledd i Sporveiens omfattende plan om å bli mer miljøvennlige har de lagt om flere lange strekninger med togskinner fra stål til aluminium, sist på Østensjøbanen.

Aluminium leder bedre enn stål og har også mindre tap av energi.

Andre tiltak er blant annet mer energieffektiv belysning på stasjonene samt automatisk tid- og behovsstyring, energisparing i nybygg og en reduksjon av energiforbruket generelt.

TEKNOLOGI/20. februar 2018

Bygger tidsmaskin for å redusere forsinkelser i kollektivtrafikken

Stavanger-området er noe mindre snørikt enn andre deler av landet i disse dager, men forsinkelser i kollektivtrafikken har også rogalendingene kjennskap til. Mobilitetsleverandøren Kolumbus har nå gått grundig til verks for å komme forsinkelser og kundeklager til livs. Les hele saken

JERNBANE/20. februar 2018

Bedre transporttilbud i fremtidens jernbanesystem

- Regjeringen satser stort på å styrke jernbanen. Jernbanebudsjettet er i 2018 over 50 prosent høyere enn i 2013. I Nasjonal transportplan 2018-29 legges det opp til fortsatt høy vekst og store ambisjoner om å utvikle jernbanen som attraktiv transportløsning inn i fremtiden. Mitt mål i NTP-perioden er at vi passerer over 100 millioner reisende med jernbanen. Da må vi få både økt avgangsfrekvens, større kapasitet på togmateriell og en bedre infrastruktur, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen