Sporveien satser på eget klimaregnskap

Sporveien satser på eget klimaregnskap

Sporveien har i 2014 for første gang utarbeidet et eget energi- og klimaregnskap. Regnskapet vil være et viktig verktøy framover for å bli enda mer miljøvennlige.

  • bane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Ser hvor skoen trykker

Energi- og klimaregnskapet er basert på den internasjonale Greenhouse Gas-protokollen (GHG). Dette regnskapet viser et totalt klimagassutslipp på 15.396,9 tonn CO2-ekvivalenter.

- Det er veldig bra at Sporveien nå har startet arbeidet med å lage et klimaregnskap, sier Kjetil Selmer-Olsen, seniorrådgiver i firmaet CO2fokus, som er Sporveiens rådgiver i klimaspørsmål.

- På denne måten har man da et basisår, som er 2014, også kan man sette seg både kortsiktige og langsiktige mål ut i fra det.

- Slik kan man se hvor skoen trykker og hvor det er mulig å hente ut gevinst ved å sette i gang tiltak, sier han.

Noen tiltak vil kunne ha en tydelig økonomisk gevinst, mens andre tiltak kan være dyre, men for eksempel gi god gevinst når det gjelder omdømmet.

Viktig med symboleffekt

- Andre tiltak kan igjen vise seg å ha en viktig symboleffekt  i tillegg til en faktisk miljøeffekt.  Dette kan være tiltak som er med på å øke bevisstheten om klimaspørsmål hos forbrukerne, hvilket er veldig bra, sier Selmer-Olsen.

Sporveiens klimaregnskap for 2014 er basert på en utregning der seks ulike drivhusgasser gjøres om til CO2-ekvivalenter. GHG-protokollen baserer sin klimarapportering på tre scope (områder) av utslipp, et direkte og to indirekte utslipp av de seks viktigste klimagassene: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK.

God start

Scope 1 er da bruk av drivstoffgasser ved transport, stasjonær forbrenning og utslipp, scope 2 er innkjøp av strøm og fjernvarme og scope 3 er innkjøp via underleverandører og avfall og renovasjon.

- Det viktigste er at Sporveien nå har begynt å se på seg selv og har etablert et klimaregnskap, så kan man nå etter hvert sette seg mål for en enda mer miljøvennlig drift, sier Selmer-Olsen.

Som ledd i Sporveiens omfattende plan om å bli mer miljøvennlige har de lagt om flere lange strekninger med togskinner fra stål til aluminium, sist på Østensjøbanen.

Aluminium leder bedre enn stål og har også mindre tap av energi.

Andre tiltak er blant annet mer energieffektiv belysning på stasjonene samt automatisk tid- og behovsstyring, energisparing i nybygg og en reduksjon av energiforbruket generelt.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen