I vår var rundt hundre personer innom for å gjøre seg kjent med toget.
I vår var rundt hundre personer innom for å gjøre seg kjent med toget. (Bilde: Bodil Reime Sørlie)

Skreddersydd Beredskapstog

Bergensbanen har rundt syv mil med toglinje uten vegforbindelse, og strekningen er lite tilgjengelig for redningstjenesten dersom ulykken først er ute. Men nå er en ny type beredskap på plass på Voss.

  • Jernbane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

- Høyfjellsstrekningen mellom Geilo og Mjølfjell ligger midt ute i villmarken. Det er veiløst, og tog er eneste måte å komme seg ut i terrenget på dersom det skulle være en hendelse, sier faggruppeleder i Bane NOR, Jon Hermann Rivenes. 

- Hvis en ser tilbake til for eksempel 2007 da Bergensbanen sporet av, var det bare flaks at det ikke var noen alvorlige personskader. For seks år siden tok det fyr i et snøoverbygg på Hallingskeid. Hvor lenge kan vi stole på flaksen?, påpeker Bodil Reime Sørlie i Helse Bergen, stasjonert på Ambulansen på Voss.

Flak

På Voss har man tatt tak i disse utfordringene. I løpet av kort tid har Beredskapstoget kommet på plass. Arbeidsgruppen bak nyvinningen er tverretatlig, under ledelse av Helse Bergen. Beredskapen består av folk som er stasjonert og jobber på Voss.

- Vi kan godt bruke beredskapstoget i dag. Det er alltid litt å jobbe med for å bli bedre, men går det en alarm på jernbanen i dag, og det er en rød hendelse, setter vi toget sammen og reiser, sier hun. 

Ifølge Reime Sørlie bygger Beredskapstoget videre på ting som allerede var på plass. 

- Det var en vannvogn på Voss som ble brukt til å slukke branner langs linjene. For å få til dette, måtte man etter hvert ha med en brannbil. Det ble laget et flak som man kan kjøre brannbil, ambulanse og alt mulig opp på. Det har man hatt i noen år, forteller hun. 

«Går det en alarm på jernbanen i dag, og det er en rød hendelse, setter vi toget sammen og reiser.»

- Bodil Reime Sørlie

For rundt et år siden tok Helse Bergen initiativ til å ta det videre. 

- Vi har jobbet mye med Beredskapstoget, og har fått på plass en gammel vogn som er bygget om. Den kan brukes til pasienter og til å frakte mannskaper med. 

Vannvognen er fylt med 25.000 liter vann. I tillegg er det en vannvogn med 25.000 liter som står på Myrdal stasjon. På flaket kan man ta med brannbil, telt, varme og opptil åtte snøscootere. 

- Mannskapsvogna har et lite rom med plass til hunder. De må få litt ro når de skal ut i søk. Det er også et behandlingsrom for helse der vi har en del ekstra utstyr. Noen må styre hendelsen og vi har et eget koordineringsrom der lederne sitter og planlegger. I tillegg er det et mannskapsrom og et utstyrsrom, sier hun.  

Det er sitteplass til rundt 60 personer ombord. 

- I tillegg har vi med oss 200 ulltepper, en del lette bårer, bæreduker. Helse har med seg ti kasser med masse behandlingsutstyr. Det er utstyr nok til at vi klarer oss i fjellet i lenger tid. I tillegg har alle med seg personlig utstyr. Det blir trangt på toget, men vi kommer oss opp og har med oss telt. Det viktigste er at alle er varme, sier Reime Sørlie. 

Ulike tiltakskort

Men vel så viktig er menneskene som skal om bord. Både Bane NOR, Brannvesenet, Helse Bergen, Hordaland alpine redningsgruppe, Politiet, Røde kors og Sivilforsvaret er med i prosjektet. Bane NOR har fra før en egen vinterberedskap på høyfjellet, som også blir inkludert. Toget er tenkt brukt i en rekke ulike scenarioer. Det kan rykke ut på alt fra ulykker, brann og snøskred til andre rednings- og leteaksjoner. Det er utarbeidet beredskapsplaner og tiltakskort for forskjellige typer hendelser. 

- Når det er en hendelse, har operasjonssentralen tiltakskort, og vi får en bestilling fra operasjonssentralen. Det begynner å bli bra innarbeidet, sier Rivenes.

Beredskapstoget kan brukes både i forbindelser med hendelser på jernbanen, og andre situasjoner som blant annet evakueringer, leteaksjoner og så videre.
Beredskapstoget kan brukes både i forbindelser med hendelser på jernbanen, og andre situasjoner som blant annet evakueringer, leteaksjoner og så videre. Foto: Bodil Reime Sørlie

- Når alarmen går, er det BaneNOR som styrer sikkerheten på toget. Et visst antall personer fra brann, politi, helse, Røde Kors, Sivilforsvaret og Norske redningshunder skal med. Det er satt en minimumsbemanning, og når det er rundt 35-40 mann på plass, skal toget gå. Det kaller vi bølge én. Så blir bølge to satt opp, med alle andre som ikke rakk det første toget. Bølge to er et vanlig lokaltog som kjører mot der hendelsen er, forteller Reime Sørlie. 

I verste fall kan det gå en time og tjue minutter fra alarmen går til toget kan kjøre. 

- I beste fall kan det være klart i løpet av en halvtime – tre kvarter, sier hun.

Godt samarbeid

Begge mener at samarbeidet rundt Beredskapstoget fungerer veldig bra.

- Vi har hatt møter og arbeidsgrupper, og det er en veldig god dialog mellom de forskjellige etatene. Etatene er forskjellige og alle har sine måter å fungere på. Men alle som er med på dette er veldig løsningsorienterte personer, sier Rivenes.

- Vi her på Voss har et unikt samarbeid i redningstjenesten. Vi kjenner hverandre og vet hvor skoen trykker, og alle er godt motivert. Det er samvirkeprinsippet som gjelder. Det samme gjelder Bane NOR, de er veldig på, ønsker å få dette til og har lagt godsiden til. Alle har gjort sitt utenom samlingene, og vi er veldig fornøyd med det vi har fått til, forteller Reime Sørlie. 

Konseptet er utviklet spesielt med tanke på høyfjellsstrekningen på Bergensbanen.

- Jeg kjenner ikke til at det er noen andre land som har noe i den stilen her. Det finnes redningstog, men det blir i en annen skala. Dette konseptet er bygget på egne erfaringer og hva vi tror er hensiktsmessig best. Vi har delt erfaringer, brukt erfarne folk og mange har kommet med innspill, sier Rivenes. 

«Dette konseptet er bygget på egne erfaringer og hva vi tror er hensiktsmessig best.»

- Jon Hermann Rivenes

Han vet heller ikke hvor aktuelt det vil være å gjøre noe tilsvarende andre steder i Norge. 

- Det er ingen andre steder med så lange høyfjellsstrekninger og så dramatisk natur. Og så har du dette med værskillet mellom øst og vest og topografien til Vestlandet med bratte lier og høye fjell, som gjør det litt spesielt. 

Opplæring

I følge Rivenes vil beredskapstoget ikke være til hinder for annen togtrafikk når det er ute på oppdrag. 

- Er situasjonen dramatisk nok, som for eksempel raset vest for Haugastøl i år, blir toglinjen frigitt til redningsaksjonen. Da kan det stå på strekningen. Toget kan brukes i evakueringstilfeller og under redningsaksjoner til å få ut sårede personer. Hvis det er en operasjon som foregår utforbi, så vil beredskapstoget kunne stå på spor to på en av stasjonene. Det er åtte plasser hvor toget kan stå. 

I stedet for å begynne med store felles øvelser, har man valgt å organisere opplæringen av bemanningen på en litt annen måte.

- Vi har begynt med opplæring internt i alle etatene, og alle har kjørt øvelser i forhold til sikkerhet på toget. Og vi har kjørt tabletop- øvelse for å gå gjennom tiltakskortene vi har laget for å se om det er noe som mangler. Når vi er ferdige, blir det muligens en fullskalaøvelse til slutt. Så når vi har den siste øvelsen, vil alt være på plass, sier Reime Sørlie.

I vår var rundt hundre personer fra de ulike organisasjonene innom lokstallen på Voss for å gjøre seg kjent med toget og hvilke regler som gjelder. 

- For oss som jobber i jernbanen er det viktig at de som jobber i nødetatene har kjennskap til jernbanen og bevegelsene og oppfører seg sånn at det ikke oppstår uønskede situasjoner, sier Rivenes som ikke i tvil om at toget vil gjøre nytte for seg. 

- Terrenget her er bygget for å utfolde seg fysisk i naturen. Det vil nok komme både leteaksjoner og snøras og så videre, og skjer det en hendelse, har vi ansvar for å stille opp. 

Til toppen