Skandinavisk lyntogforbindelse i det blå
(Illustrasjon: Per Corshammar)

Skandinavisk lyntogforbindelse i det blå

– Prosjektet står stille nå, fordi vi ikke fikk de signalene og tilbakemeldingene vi trengte. I stedet ble det satset på togforbindelsen Oslo-Stockholm, som jo er i full sving.

  • Jernbane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Per Corshammar, en av initiativtagerne til prosjektet som er ment å skape muligheten for en superhurtig forbindelse mellom Oslo og København, men en link videre til Hamburg, er klar i sine svar til Samferdsel og Infrastruktur: Manglende tilbakemeldinger skapte synkende entusiasme hos initiativtagerne. 

Bredt ut

– Hva skjedde, egentlig?

– Vi hadde invitert hele 65 kommuner på et stort informasjonsmøte i fjor, og omtrent 20 av dem dukket opp. Den gangen hadde vi håpet på klare signaler fra minst 2 svenske og 2 norske kommuner om at de ville stille seg bak et forprosjekt, men foreløpig har ingen ting skjedd, så vi har som sagt hatt fokus på Oslo-Stockholm i stedet, og det prosjektet er jo i full drift, sier Per Corshammar til SI.

Den svenske jernbaneeksperten Per Corshammar er en av initativtakerne i prosjektet. Foto: Per Corshammar

Dermed kan det i utgangspunktet synes som om et lyntog gjennom Syd-Sverige fortsatt er i det blå. Men på den annen side illustrerer også tilbakemeldingen fra pressesekretær Karin Boman Röding i det såkalte «regjeringskanseliet» i Sverige hvor forskjellig politikere og ivrige gründere kan se på en sak:

– Spørsmålsstillingen er litt prematur. Regjeringens mål er at nye stambaner for høyhastighetstog skal ferdigstilles, slik at Stockholm og Göteborg respektive Malmø knyttes bedre sammen med moderne og solid utbygget kommunikasjon. Når det så gjelder gode kommunikasjonssystemer mellom København og Gøteborg og videre til Oslo er dette avgjort en aktuell spørsmålsstilling, men i den diskusjonen om høyhastighetstog som pågår akkurat nå, er andre områder prioriterte.

Ikke avgjort

– Betyr det at det ikke kommer til å bli noe av lyntoget Oslo-København?

– Nei, det er helt klart at det ene ikke utelukker det andre. Akkurat nå pågår arbeidet med å sette sammen en nasjonal infrastrukturplan for perioden 2018-2029. Den svenske regjeringen kommer til å fatte vedtak om planen i løpet av våren 2018, sier hun til Samferdsel og Infrastruktur.

Dermed er det på langt nær avklart om togene innen overskuelig fremtid vil rase gjennom Syd-Sverige i hastigheter opptil 400 kilometer i timen. De vil i så fall i alle fall delvis kunne kjøre på høye viadukter, og fortsette helt til Hamburg. En helt ny måte å reise på, håper altså initiativtagerne, og selv om de ikke har fått på plass konkrete planer enda, er planene overhode ikke langt på is.

Vi kommer ikke til å sitte og vente på at noe skal skje, som sagt. Nå har vi hatt fokus på arbeidet som er i sving mellom Oslo og Stockholm, og det er et prosjekt som vi vet vil bli realisert.

- Per Corshammar

Planene ble som nevnt lagt fram på et møte i Gøteborg i mars i fjor, og initiativtagerne, som er Bo Larson med doktorgrad i teknologi og Per Corshammar som er ekspert på jernbaner og er det som i Sverige heter «docent i stadsbygnad» var svært optimistiske. Det prosjektet de la fram da, var en fortsettelse av «Nordic 8 million city» som ble lagt fram i 2011. 

Jernbane på bro

I følge Bo Larsson blir kostnadene betydelig lavere om man velger å bygge jernbanen på broer mesteparten av veien. Det ville bety mindre inngrep i naturen – og landbruket kan fortsette som før. Han har hentet ideen fra Kina og Japan, der man som kjent har hatt jernbaner på viadukter i en årrekke, og faktisk helst bygger dem slik.

– Det ville ha tatt rundt 5 år å bygge en slik jernbanestrekning, og det er faktisk 3-4 ganger raskere enn det «Trafikverket» ville ha greid, sier Per Corshammar til Göteborgsposten.

  Illustrasjon: Per Corshammar

I et intervju med Göteborgsposten nylig opplyste han at 77 land hittil har bygget eller bygger høyhastighetesbaner på broer. Han trekker fram land som Israel, Indonesia, Marokko og Kazakstan som eksempler. Problemet er likevel finansieringen: I følge initiativtagerne kreves det at minst to partnere fra Norge, Sverige eller Danmark går inn og finansierer planene, og dette er det ikke all verdens interesse for så langt. Selv om EU og den norske stat har snust på mulighetene, er det foreløpig langt igjen til man har finansiert mulighetsanalysen som vil kunne være det første skrittet i retning av en høyhastighetsbane som vil knytte Norge til kontinentet også med et slikt tilbud.

Mye tyder på at det langt på vei vil være opp til den svenske regjeringen om prosjektet skal kunne realiseres, siden høyhastighetsbanen i så fall vil gripe såpass klart inn i den svenske nasjonale transportplanen. Og selv om man altså kortsiktig fokuserer på forbindelsen fra Stockholm til Göteborg og Malmø når det gjelder de såkalte «lyntogene», ligger det i sakens natur at man også vil se nærmere på tilknytninger til både Oslo og Kjøbenhavn for de nye togene.

Avventer

– Vi kommer ikke til å sitte og vente på at noe skal skje, som sagt. Nå har vi hatt fokus på arbeidet som er i sving mellom Oslo og Stockholm, og det er et prosjekt som vi vet vil bli realisert. Så får det være opp til de politiske myndighetene å bestemme hva som skal skje, erklærer Per Corshammar, som lar det skinne gjennom til Samferdsel og Infrastruktur at han er skuffet over at ideene om en viadukt gjennom Halland ikke allerede er i ferd med å realiseres. Og siden de aktuelle kommunene også sitter på gjerdet, vil prosjektet tidligst komme på skinner i løpet av våren/sommeren 2018.

INTERCITY/10. desember 2018

– Det er avgjørende viktig å tenke helhet

Mandag 26.november ble den offisielle byggestarten for dobbeltsporet fra Venjar på Gardermobanen til Eidsvoll Nord på Dovrebanen markert. – Det er avgjørende viktig å tenke helhet, sa samferdselsminister Jon Georg Dale ved anleggsstarten. – Derfor bygger vi nå først ut hele indre intercitynettet, deretter ytre intercity. Les hele saken

Til toppen