Skal spare store summer i jernbaneprosjekter
(Foto: NSB)

Skal spare store summer i jernbaneprosjekter

Bane NOR er i gang med et omfattende arbeid for å kutte kostnader innen både utbygging og infrastruktur. Men det skal ikke gå på bekostning av kvalitet og sikkerhet, lover prosjektlederne.

  • Jernbane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

I midten av februar ble Bane NORs forslag til handlingsprogram for NTP-perioden 2018-2029 lagt frem. Der ble også det treårige endringsprogrammet «Utbygging 2020» omtalt. Det er et program med mål om å oppnå varige endringer i organisasjonen, og vil blant annet omfatte kultur, organisering, måten man tenker på og arbeidsprosesser. Målet er «mer jernbane for pengene» og å få realisert flest mulig av ambisjonene i NTP.

– I perioden skal vi redusere kostnadene i dagens portefølje med 13,4 milliarder kroner. «Godt nok» er en ting vi trekker frem som viktig; at vi kanskje ser litt mer nøkternt på løsningene vi velger, sier prosjektleder for «Utbygging 2020», Brede Nermoen i Bane NOR. 

Forutsigbarhet

Programmet blir for alvor sparket igang i disse dager.

– Vi har satt oss tøffe mål, og det må vi bare få til. Men det gjør dette spennende å jobbe med, sier han.

Tiltak som inngår i forbedringsprogrammet er blant annet, enklere og mer standardiserte tekniske løsninger, forutsigbar utbyggingsrekkefølge, bedre masseutnyttelse, fortløpende vurdering av effekter for sluttbruker med hensyn til kapasitet og reisetid, mer effektive planprosesser og bruk av BIM. Nermoen legger ikke skjul på at det er en omfattende jobb som ligger foran dem.

– Det er et ganske stort område, men vi kommer til å jobbe med mange mindre delprosjekter og se på nye løsninger og ideer som vi kan prøve ut i prosjektene. Det er viktig at vi bruker all kunnskapen vi har hos alle de dyktige og erfarne medarbeiderne i Bane NOR. 

Bruke det gamle

Han har en klar formening om hvor det er mest å hente:

– Når vi bygger nye baner, går 70-80 prosent av kostnadene til underbygging. Det vil si sprenging, graving, fylling, tunneler og bruer. Vi mener det er helt opplagt at det er et av de stedene hvor det er mest å spare.

Et eksempel er å se på hvordan man i størst mulig grad kan gjenbruke eksisterende infrastruktur når man bygger ut dobbeltspor på InterCity- strekningene. Å kompromisse litt på hastigheten kan gi store besparelser.

Prosjektleder for “Utbygging 2020”, Brede Nermoen i Bane NOR, mener man bør se på muligheter for å gjenbruke eksisterende infrastruktur. Foto: Hilde Lillejord

– Det viktigste er kanskje å få opp en god frekvens, få nok tog til å gå og få dem til å gå så raskt som mulig i rute. Men det er svært kostbart å bygge for 250 km/ helt inn i byene, så kanskje man kan slakke av litt på hastigheten her, og la det være igjen litt kurver på sporet inn mot der de fleste togene skal stoppe. Man kan spare veldig store kostnader ved å unngå å måtte gripe for mye inn i eksisterende infrastruktur.

Et mer opplagt innsparingsområde er tunneler og broer.

– Tunneler er svært kostbare konstruksjoner hos oss. Hvordan kan man effektivisere byggingen av dem og gjøre dem gode nok som moderne jernbanetunneler? Kanskje vi kan bygge dem enda litt enklere, spør han. 

Kjekt å ha

Nermoen er klar på at tiltakene ikke skal gå på kompromiss med hverken sikkerhet eller kvalitet.

– Sikkerhet kommer først. Det er mer snakk om å ta ut noen marginer her og der. Det har sikkert blitt bygget en del som er kjekt å ha. Sånne ting må vi være nøye med å vurdere om vi trenger nå.

Kostnadskuttene bør heller ikke gå ut over entreprenørene.

– Jeg tror at hvis vi får dem tidligere inn i prosjektene, kan både de og vi bedre lønnsomheten i prosjektene. Vi kan gjøre de riktige valgene ut fra entreprenørens utstyr, kompetanse og så videre. Lønnsomheten til entreprenøren trenger absolutt ikke å gå ned fordi om vi skal få mer jernbane for pengene. Hvis vi sammen finner løsninger til å bygge fyllinger som bruker mindre masse, og mindre betong i bruer, konstruksjoner og tunneler, vil det få ned kostnadene for disse elementene, men også gjøre det mulig å bygge flere av dem.

Mer effektiv bygging også vil også gi miljøgevinster, mener han.

– Det henger sammen. Dess mindre vi behøver å sprenge eller flytte masser, og jo mindre betong vi bruker, desto lavere Co2-utslipp.

Rutiner 

Parallelt jobber infrastrukturdivisjonen med å se på hvor de kan kutte kostnader på både store og små prosjekter. Også her er det “godt nok” som er retningsgivende.

– Vi går gjennom hele massen vår og jobber med de prosjektene vi har i porteføljen vår i infrastrukturdivisjonen. Vi jobber med å forbedre rutinene og har fokus på å få mer for pengene, sier Vibeke Aarnes, konserndirektør for infrastruktur i Bane NOR.

Vi har satt oss tøffe mål, og det må vi bare få til. Men det gjør dette spennende å jobbe med. 

- Brede Nermoen

Selv om dette ikke er de store utbyggingsprosjektene, er det store summer å spare.

– Det er blant annet snakk om mindre tiltak på stasjoner, hensettingsområder og den typen ting. Vi har også gått gjennom elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen, hvor vi reduserte kostnadene med 600 millioner ved blant annet å stille kritiske spørsmål til om alle planlagte tiltak må bygges for å oppnå tiltenkt effekt.

De ser blant annet på om de kan gjøre prosjektene mindre og enklere.

– Vi jobber med å sette sammen de gode teamene. Det er kompliserte prosjekter og mange ting å ta hensyn til. Vi setter kostnad framfor fremdrift når vi utvikler prosjektene, sier hun.

Et eksempel er hensettingssporet på Hove ved Lillehammer.

– Der reduserer vi også omfanget i denne omgang, sier Aarnes, som mener at man opprinnelig kanskje hadde prøvd å løse behov som lå litt langt inn i fremtiden.  

– Vi jobber med å forbedre rutinene og har fokus på å få mer for pengene, sier Vibeke Aarnes, konserndirektør for infrastruktur i Bane NOR. Foto: Tonje Walde

– Vi spør oss om man kan gjøre ting på en annen måte, og blir klokere underveis. Vi prøver å stille mer kritiske spørsmål og sørge for at vi rigger oss riktig, men vi legger ikke om hele måten vi jobber på. Vi tryller ikke, sier hun.

– Men er «godt nok» godt nok?

– Vi skal følge det lovverket som gjelder. Vi må passe på at vi ikke bygger for fint. Sikkerheten skal ivaretas. Vi bygger alltid i henhold til sikkerhetskravene.

Selv om det handler om å spare penger, mener hun også at entreprenørene har mye å vinne.

– Vi vil skape bedre forutsigbarhet for leverandørmarkedet. Å fortelle entreprenørene tidligere om når prosjektene kommer og fordele dem bedre utover året, vil gi oss mer for pengene. 

Mest bane for pengene

Arne Aakre, avdelingsleder Vei og Jernbane i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), mener det er positivt at Bane NOR tar grep.

– Entreprenørene ønsker mest mulig bane for pengene. Behovet for å ta igjen etterslep og investere i jernbane er stort og økende. På jernbanen er sportilgang en kritisk faktor, og nye gjennomføringsmetoder og forenkling er i alles interesse, mener han.

Han er enig i at det er mye å hente på at entreprenørene kommer tidlig på banen:

– For entreprenørene er forutsigbarhet og tidlig involvering helt avgjørende. For å få til god gjennomføring og god kvalitet trengs planlegging, kompetanse og riktig utstyr. Det er mye effektivisering og penger spart ved å kunne planlegge i god tid, gjøre investeringer og disponere mannskap og maskiner på en optimal måte, avslutter han.

BANE/24. april 2018

Bane NOR gir verktøyene som sikrer at godset kommer fram

Etter en stri vinter, der punktligheten for godstrafikken har vært langt under målet, har Bane NOR satt i verk noen kortsiktige tiltak som skal gjøre frakt av gods på bane mer forutsigbart. For Bane NOR er det viktig å bidra til at godset kommer frem på en mest mulig hensiktsmessig måte, også ved trafikkavvik. – Det vi nå tilbyr vil i sum gi økt fleksibilitet for godsnæringen. Les hele saken

Til toppen