Møre og Romsdal fylkeskommune skal revolusjonere brobygging. Fra venstre Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge, Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og Arild Fuglseth samferdselssjef i Møre og Romsdal fylkeskommune og Øyvind Herse, rådgiver i Møre og Romsdal fylkeskommune.
Møre og Romsdal fylkeskommune skal revolusjonere brobygging. Fra venstre Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge, Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og Arild Fuglseth samferdselssjef i Møre og Romsdal fylkeskommune og Øyvind Herse, rådgiver i Møre og Romsdal fylkeskommune. (Foto: Innovasjon Norge)

Skal finne nye løsninger for bygging og vedlikehold av broer

Møre og Romsdal fylkeskommune mottok i går støtte fra Innovasjon Norge for å utvikle nye og banebrytende løsninger for bygging og vedlikehold av broer.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Prosjektet skal løse noen av utfordringene vi har i dag med gamle broer som sårt trenger vedlikehold samtidig som det er et behov for nye broer. Vi trenger en mer effektiv og kostnadsbesparende måte å håndtere dette på i fremtiden. Vi tror dette prosjektet vil være med på å finne gode løsninger på dette, sier Mona Skaret, divisjonsdirektør i Innovasjon Norge.

Etterslep på over en milliard kroner

I 2010 ble det det beregnet at Møre og Romsdal fylkeskommune har et etterslep på broer og ferjekaier på om lag 1,3 milliarder kroner. I tillegg kommer behovet for å bygge nye broer. Dette er ikke Møre og Romsdal alene om, behovet for oppgradering av broer deler de med flere andre fylkeskommuner.

Det enorme vedlikeholdsetterslepet og behovet for oppgraderinger til dagens krav gjør at Møre og Romsdal fylkeskommune nå ønsker å gå nye veier for bygging og vedlikehold av broer.

I går mottok de støtte til Innovasjonspartnerskap for å finne løsninger på dagens broutfordring. 

– Vi har mottatt svært mange spennende søknader, dette prosjektet var ett av tre som mottok støtte. Vi tror Møre og Romsdal fylkeskommunes videre arbeid vil resultere i nyskapende løsninger på en utfordring vi har i store deler av landet, sier Mona Skaret, divisjonsdirektør i innovasjon Norge. 

Ønsker mer banebrytende innovasjon i offentlig sektor

Innovasjonspartnerskap som ordningen er kalt, skal stimulere til mer samarbeid mellom det offentlige og private næringslivet om å utvikle ny teknologi og nye arbeidsmåter, der bedriftene konkurrerer om å lage de beste løsningene.  

-Offentlig sektor representerer et stort potensielt marked for norske bedrifter. For at innovative bedrifter skal øke mulighetene til å lykkes internasjonalt, er det behov for å teste ut løsninger og teknologi på et velfungerende hjemmemarked, sier Skaret.  

For å få frem disse radikale og banebrytende innovasjonene trenger vi modeller og prosesser som legger til rette for de virkelig gode offentlig-privat samarbeid. Innovasjon Norge har derfor tilrettelagt for at kommuner, etater, sykehus etc. kan gå inngå innovasjonspartnerskap sammen med næringslivet.  

Fakta om innovasjonspartnerskap: 

  • I et Innovasjonspartnerskap går offentlige virksomheter sammen med næringslivet for å utvikle helt nye løsninger på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer. Hensikten er å stimulere til løsninger som i dag ikke eksisterer i markedet. 
  • Et innovasjonspartnerskap tar utgangspunkt i et offentlig behov, krever topplederforankring og et tett offentlig-privat samarbeid om å utvikle nye løsninger til bruk i offentlig sektor. 
  • Modellen legger til rette for at flere offentlige aktører kan gå sammen om å utvikle løsninger på felles behov. 
  • I denne utlysningsrunden var det 35 millioner kroner tilgjengelig for nye prosjekter. Midlene kommer fra nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.  
  • Fem innovasjonspartnerskap er allerede i gang med Stavanger kommune i spissen. Stavanger kommune har nå inngått partnerskap med to bedriftskonsortier for å utvikle en aktiviseringsrobot og en smart rullator for å bidra til aktivisering og egenmestring hos eldre.  

MILJØ/25. april 2019

Miljøfartsgrenser kommer og går

– Det er viktig å ha miljøfartsgrenser i tider der det produseres og virvles opp mye svevestøv. Det skjer spesielt om vinteren ved piggdekkbruk. Men også på vårparten, når veiene tørker opp, virvles  igjen mye veistøv opp, og da kan miljøfartsgrenser dempe denne prosessen. Les hele saken

Til toppen