Sjekk av bergstabilitet i råvannstunnelen til Nedre Romerike Vannverk (NRVA).
Sjekk av bergstabilitet i råvannstunnelen til Nedre Romerike Vannverk (NRVA). (NGI)

Sikrer drikkevannsforsyningen

Hvordan sikre at befolkningen og næringslivet på Nedre Romerike fortsatt får trygg og stabil drikkevannsforsyning i årene framover?

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Det var det overordnede formålet da NGI ble tilkalt for å kartlegge rasfare i den nesten 4 km lange tunnelen for råvann fra Glomma. NGI ble også engasjert for å gi råd om hva slags sikringstiltak som bør gjennomføres.

Det har gått ras på to steder inni tunnelen som leder Glommavannet til renseanlegget som drives av Nedre Romerike Vannverk (NRVA) i fjellet under Hauglifjell. Begge rasområdene har vært kjent i flere år. Det viser seg nå at særlig det ene har utviklet seg siden forrige inspeksjon, slik at det nå har en samlet masse på anslagsvis 150 kubikkmeter.

Fakta:

  • Nedre Romerike Vannverk IKS er et interkommunalt selskap som produserer og leverer drikkevann til seks kommuner på nedre Romerike.
     
  • NRVA Eies av kommunene Fet, Sørum, Nittedal, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. Disse har en samlet befolkning på ca. 160 000.
     
  • Vanninntaket er i Glomma ved Sørumsand. Herfra pumpes vannet opp ca 120 høydemeter. Videre ledes det gjennom en 3,6 km lang råvannstunnel fram til vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell.
     
  • Her blir råvannet renset og omgjort til drikkevann, før det pumpes videre til de seks kommunene som distribuerer det videre til befolkningen, sykehuset AHUS og et omfattende næringsliv og industri.
     
  • Vannverket ble åpnet i 1982 og produserer i snitt ca. 500 liter i sekundet.
     
  • Vannkilden Glomma har et nedslagsfelt på 41 000 kvadratkilometer, som er nesten like stort som hele Danmark.
     
  • Kvaliteten på berget i tunnelen er vurdert ved hjelp av det internasjonalt anerkjente Q Systemet, utviklet av NGI og brukt over hele verden.

Flere steder er råvannstunnelen sikret med betong, og et stort rør leder vannet gjennom det mest rasutsatte partiet.

– Det er naturlige årsaker til rasene. Oppe i dagen ser vi sprekksoner i berggrunnen i to ulike retninger. Der hvor disse krysser hverandre har det enten gått ras i tunnelen allerede eller det er fare for ras, forklarer Bahman Bohloli, som er seniorspesialist i bergmekanikk.

Anbefalingene

Sammen med kollega Kristine Thorsen Sæthern fra NGI og to NRVA-ansatte befarte de tunnelen på vårparten i år. De var der inne i tre dager og brukte i tillegg tre dager til å inspisere og kartlegge berggrunnen på overflaten.

Befaring i tunnelen ble utført med tørrdrakter. Vertikal nedstigning på 20 meter, lange strekninger i gummibåt gjennom til dels trange passasjer samt anstrengende vading i gjørmegrunn var noen av utfordringene for de to ingeniørgeologene.

– Du kan si det sånn at det var en ekstra stor fornøyelse å lage ferdig rapporten med anbefalingene etter alt vi hadde vært gjennom, sier Bahman Bohloli med et stort smil.

Anbefalingene går i korte trekk ut på betongutstøping av flere partier, sikring med armerte stålbuer samt bruk av sikringsbolter.

Neste steg i prosessen er at NRVA skal utarbeide anbudsgrunnlag for sikring av tunnelen – og dermed drikkevannsforsyningen på Nedre Romerike. Selve arbeidet kan først utføres i 2019, når tunnelen kan tørrlegges. Ullensaker kommune får da ferdig sitt nye vannverk, og det vil bli mulig for NRVA å koble til reservevann derfra i en periode med tunnelutbedringer.

Kan få store konsekvenser

Nedre Romerike Vannverk kan i dag få reservann fra Oslo og Aurskog-Høland, men dette kan bare dekke 38 prosent av normalforbruket, opplyser daglig leder Thomes Trømborg til Romerikes Blad.

– Om det skjer et større ras før vi kan hente reservevann fra Ullensaker, kan det få store konsekvenser. Nettopp derfor er vi opptatt av god beredskap og å planlegge utbedringer av hovedvannstunnelen slik at vi kan sikre vannforsyningen i mange tiår framover, sier Trømborg.

HAVBRUK/19. februar 2018

Norge trenger Ocean Space Centre

Sintef Ocean har en i samarbeid med kunnskapsmiljøer og industrielle aktører utredet hvilke krav til fremtidig infrastruktur som må innfris for at Norge beholder posisjonen som internasjonalt ledende innen havromsteknologi. Målet er å etablerefremtidens marintekniske kunnskapssenter i Trondheim. Les hele saken

Til toppen