LED-lys med CityTouch-teknologi fra Philips Lighting, lyser opp gate i Stavanger.
LED-lys med CityTouch-teknologi fra Philips Lighting, lyser opp gate i Stavanger. (Foto: Philips)

Setter Rogaland i nytt gatelys

11 kommuner i Rogaland får ny gatebelysning, som gir både bedre, billigere og dimmet lys. Samtidig mener ekspertene at det er avgjørende at innkjøpere krever åpne standarder og løsninger i slike «Smart city»-løsninger.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Prosjektet gjelder 18 000 armaturer i 11 kommuner i Rogaland. Det utgjør litt under en tredjedel av den totale belysningen vi har i området. Effektene ser vi allerede neste år. Vi går i snitt fra lyskilder på cirka 137 watt, ned til drøyt 30 . De nye kan vi også dimme ned omtrent 50 prosent. Da er vi nede på 17 – 18 watt. Dette er en formidabel reduksjon i strømforbruket, sier produktansvarlig for vei- og gatebelysning i Lyse Energi, Jarl Hoogstad.

– Forbrukerne får mer lys på veien, og bedre fargegjengivelse. Systemet har også et lavere strømforbruk. Meningen er at alle disse fordelene med LED-belysning skal øke trivselen for de som bor i disse områdene, forklarer salgsleder hos Philips, Bjørn Rune Steinsland.

Hoogstad tror dette blir en velsignelse for innbyggerne, selv om enkelte sier det nye lyset er uvant. Han mener det er en vanesak,  og at folk kommer til å se fordelene med LED.

Det er stor ståhei rundt Smart Cities for tiden. Det er en klassisk hype. Store tech-giganter, som Cisco, Google og Siemens, vil gjerne selge systemer som omfavner hele byen, og alle dens installasjoner.

- Christian Klinge

– Når alt utstyret er på plass kan kommunene selv administrere belysningen – helt ned til hvert enkelt armatur. Her kommer det muligheter . Ett eksempel kan være mennesker som av ulike årsaker trenger mer belysning utenfor sitt hus. Vi kan installere kraftige lyskilder som normalt er dimmet kraftig ned, men i helgene, når folk er på vei hjem fra fest, kan vi øke effekten uten å måtte reise ut til lyskilden.  Vi gjør det altså mulig å justere styrken på belysningen ut fra behov lokalt. Philips har også åpnet for ulike typer sensorer, som vi kan sette inn fremover. Det åpner for dempet belysning på stille steder, inntil det blir registrert bevegelse eller annen aktivitet. Ikke alt er på markedet ennå, men vi venter mye ny og spennende teknologi i løpet av årene som kommer, sier Hoogstad.

Har sikret seg åpne løsninger

Philips har diskutert «Smart city»-løsninger med Lyse helt siden slutten av 2012. Løsningen de har valgt er bygget på Philips' CityTouch-teknologi – som er en adminstrasjonsplattform, en åpen løsning. Lyse er dermed ikke låst til Philips, men kan velge styringssystemer levert også av andre. Systemet gjør det mulig å bruke flere leverandører.

– Viktig med armatur der det ikke koster all verden å bytte teknologi, forteller Steinsland hos Philips. Foto: Philips

– Det med standarder har vært en utfordring med LED. Vi mener vi nå leverer et standardisert armatur som kan ta oss inn i fremtiden, med en åpen løsning. Det store her er å få et armatur der det ikke koster all verden å bytte teknologi. Det er jo arbeidstid som koster her i landet. Med smarte, enkle løsninger kan Lyse bytte til den, til en hver tid, beste teknologien fremover, uten at kostnadene blir så store, forteller Steinsland hos Philips.

Steinsland får støtte hos Christian Klinge, innovasjonssjef hos ÅF Architecture & Design, som mener teknologien er klar til implementering – i utgangspunktet. Gode resultater kommer imidlertid ikke uten kunnskap.

– I en lang periode har det vært viktig hvor mye lys som kommer ut av armaturet, hvor mye lumen – eller hvor mye lys per watt – vi kan få ut av armaturet. Det viser seg imidlertid at det er langt viktigere å få lyset til å passe med veigeometrien langs veien, forteller Klinge. 

– Utbyggere har i en lang periode hengt seg opp i hvor mye lys de kunne få ut av utstyret, men ikke tenkt på hvor presist det belyser veiarealet. Det kan få flere uheldige konsekvenser. Typisk vil vi bruke unødvendig mye energi på å lyse et sted opp, fordi vi taper lys til omgivelsene. Ofte mangler det også fokus på lysets kvalitet.

Advarer mot Smart city-hype

Godt lys krever med andre ord en kunnskap som ikke har vært til stede hos bestillere, altså kommuner og kraft- eller energiselskaper med ansvar for belysning på offentlige steder. Den klassiske feilen er at de har kjøpt billige armaturer, uten tanke på hvor besparelsene kan gjøres. En av fordelen med LED er at teknologien gjør lyset så lett å styre.

Christian Klinge, innovasjonssjef hos ÅF Architecture & Design, som mener teknologien er klar til implementering – i utgangspunktet. Foto: Vagn Guldbrandsen

– Det er stor ståhei rundt Smart Cities for tiden. Det er en klassisk hype. Store tech-giganter, som Cisco, Google og Siemens, vil gjerne selge systemer som omfavner hele byen, og alle dens installasjoner. Det er en utfordring, for de som er innkjøpere. Disse selskapene har nok kunnskap om den digitale biten, men de kan ikke mye om trafikk, pumpeteknikk, belysning eller dype, vertikale fag som finnes rundt om i de ulike områdene, sier Klinge hos ÅF.

– De som skal kjøpe inn for disse smarte byene risikerer dermed å gå glipp av mye viktig kunnskap, selv om de tror de har skaffet seg en smart løsning. Når Cisco – eller hvem det måtte være – mener de kan gjøre en hel by smart, så er det kun en del av sannheten. De vet sjelden alt om de konkrete applikasjoner, eller hva de skal brukes til. Fremtiden krever således et tett samarbeid mellom de som har peiling på de ulike områdene, og de som kan rulle ut den digitale infrastrukturen. 

Klinge fortsetter:

Må unngå blind teknologibegeistring

– Det er en utvikling vi ser i alle markeder vi opererer i, at byer går i denne fellen. Folk er alt for begeistret over ny teknologi, og glemmer å spørre hvorfor vi implementerer den. De glemmer å løse de riktige problemene, i ren begeistring over å kunne skaffe et digitalt nettverk. Jeg er ingen motstander av digitale nettverk, tvert i mot. Men implementeringen må skje i samspill med de som har en dyp, vertikal forståelse innen de ulike fag og disipliner som skal leverer varer og tjenester en by faktisk trenger. Hvis ikke, risikerer vi – som vi ser mange steder i dag – å gå glipp av gevinsten med digitale nettverk. Hva skal vi med digitalt styrt belysning, hvis det gir dårlig lys? Det gir jo ingen mening.

Jarl Hoogstad hos Lyse, ser faren for å brenne inne med utdatert utstyr. Foto: Ingvild Ween

Hos Lyse ser Jarl Hoogstad faren for å brenne inne med utdatert utstyr.

– Risikoen ved å ta i bruk ny teknologi var nok større for en tid tilbake. Vi har nå hatt noen generasjoner med LED og i dag er teknologien svært bra. Jeg er mer opptatt av å fortelle folk at dette dreier seg om ferskvare. Det betyr at det er risikabelt å kjøpe inn store mengder for å ha på lager. Det pågår for eksempel noen veiprosjekter her i regionen der det er kjøpt inn materiell, som ved installasjonstidspunkt alt var fem – seks år gammelt. Dette er teknologi som allerede er utfaset eller i ferd med å bli faset ut, og hva med garanti- og reklamasjonstiden som er utløpt. Det er blitt er stor sak for meg at jeg ikke skal ha lager på dette materiellet. Jeg vil ikke brenne inne med noe jeg ikke kan bruke i fremtiden.

– LED i seg selv har en ganske god levetid. Disse armaturene vil kunne brukes en god stund. Men jeg venter nye og bedre produkter fremover, som blir mer kostnadseffektive. Trolig ser vi også «light on demand» om ikke så lenge. Kanskje ønsker du selv å styre hvor mye lys du vil ha i spesielle områder. Noen vil ha mye belysning, med den sikkerhetsfølelsen det gir. Andre vil kanskje ha dempet belysning langs stien på kveldsturen, fordi de gjerne vil se stjernene en klar vinterkveld. Det kan også være spesielle steder, for eksempel med god utsikt, der du kan skru av lyset via din mobil, sier Hoogstad.

Til toppen