Ser nytt lys i enden av tunnelen

Ser nytt lys i enden av tunnelen

LED-teknologi revolusjonerer belysningen i våre tunneler. Ikke bare blir det bedre kvalitet og enklere å se kontraster for bilførere; det blir også slutt på energisløseri, samt billigere drift og vedlikehold. Utviklingen går lynraskt, rapporterer ekspertene.

  • vei
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Det ble en skikkelig solskinnshistorie. Vi har bare fått positive tilbakemeldinger, både fra installatør Caverion og sluttkunden Statens vegvesen, forteller sales manager outdoor Bjørn Rune Steinsland hos Philips Lighting etter at belysningsprosjektet i Sørnestunnelen utenfor Ålesund nylig ble avsluttet.

Tunnelen har fått moderne belysning med LED-teknologi, som gir sikker og komfortabel ferdsel for trafikantene. God fargegjengivelse og fargetemperatur gir bedre sikt og enklere oppfatning av trafikkbildet, konkluder Philips. Men her er det gode nyheter også for alle skattebetalere. LED-belysning er kostnadseffektivt, en skikkelig gnier på energibruk.

– Statens vegvesen har data på energiforbruk i tunnelen med konvensjonelle løsninger. Nå har de fått en løsning der intensiteten på lyset vil variere i løpet av dagen. Eksakte tall har vi ennå ikke, men vi kjører løsningen i en periode for å få data på hvor mye energiforbruket blir redusert. Vi er ikke i tvil om at det blir en reduksjon. Spørsmålet er hvor mye?

[img id="1"]

Leter etter dynamiske løsninger

Hos Statens vegvesen Vegdirektoratet ser de LED-teknologien som alt annet enn en uønsket grevling i taket. Økt kvalitet på belysningen, kostnadsreduksjon og ikke minst flere styringsmuligheter gjør at det logres ivrig hos den statlige etaten med ansvar for bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier.

– Det viktigste for oss er muligheten til å regulere lysutbytte i armaturene på en mer kostnadseffektiv måte, kontra damplampe-armatur. LED gir store besparelser, fordi forholdet mellom ytelse og effektopptak følger hverandre i mye større grad. Demper du en damplampe 50 prosent, vil energibruken ikke bli mer enn cirka 30 prosent lavere. Med LED-belysning kan du variere lysutbytte fra et par prosent opp til 100 prosent. Da følger også effektopptaket ganske linjært lysutbytte, forklarer sjefingeniør i Vegdirektoratet, Arne Jørgensen.

Med LED er det enklere å gjøre en dynamisk tilpasning av lyset, fortsetter Jørgensen. Statens vegvesen trenger kommunikasjon til disse armaturene, og der har det vært begrensede muligheter. Nå kommer imidlertid disse løsningene.

– Vi ser etter muligheter til å regulere lysstyrke etter flere enn bare ett kriterium. Hvis vi integrerer trafikkovervåkningssystemer inn i styringsmekanismen, vil vi kunne regulere lyset mer hensiktsmessig og kostnadseffektivt – selv om lysmålingen alene skulle indikere noe annet. Vi kan måle for eksempel antall biler, hastighet og trafikktetthet. Mange steder vil det jo om natten kun komme en og annen bil. Dessuten kan rushtrafikk gjøre at bilene står mer eller mindre stille. Farten er kanskje 20 til 30 kilometer i timen. Hvis solen lyser på tunnelportalen, vil måleren der fortelle oss at her skal det nå være mye lys. Men behovet er jo ikke til stede så lenge bilene praktisk talt står stille.

Kun fantasien setter grenser

At det går fort i svingene innen LED-teknologi kan Per Melander Often skrive under på. NTNU-studenten undersøker mulighetene for å lage nye og bedre anlegg ved hjelp av LED; løsninger som også møter belysningskravene fra Statens vegvesen.

[img id="2"]

– Den største forskjellen mellom LED og de konvensjonelle armaturene er at du kan tenne LED momentant. Lysmengde ut avhenger av hvor mye LED-armaturet er på. Ved å skru armaturet av og på flere tusen ganger i sekundet via digitalstyrt kraftelektronikk, kan du regulere mengden lys som kommer ut. Poenget er at egenskapen til å tenne momentant også gir muligheten til å dimme trinnløst. Disse to egenskapene sammen gjør at LED kan brukes til å skape energigjerrige belysningssløsninger. Konvensjonelle armaturer, for eksempel lysrør eller høytrykks halogenlamper, kan i enkelte tilfeller ikke tennes igjen før det er gått opp til ti minutter. Det er denne forskjellen som gjør at LED-teknologien gir helt nye muligheter.

– Det er mange måter å gjøre dette på. Du kan tenne alle lysene i tunnelen i et gitt tidsperspektiv, slik at bilen har god tid til å komme seg gjennom. Du kan også tenne sonevis, altså tenne en sone foran bilen. Det er også mulig å lage en bølge av lys, som følger bilen gjennom tunnelen, dersom du har nok sensorer. Jo mindre lys som står på, jo mer energi sparer du. Kunsten er å finne den riktige balansen. Er det nødvendig med et lyssystem til flerfoldige millioner, dersom tunnelen ikke har særlig mye trafikk?

Often mener LED-teknologien kan gi enorme besparelser på energibruk. Helt opp mot 90 til 95 prosent mot konvensjonell belysning i tunneler med ekstremt lite trafikk, gitt effektiv kjøretøysdeteksjon. I tungt trafikkerte tunneler vil 40 til 50 prosent med denne typen styring på nattbelysningen være et mer realistisk tall. Slike lys kan jo også dimmes, slik at de alltid akkurat oppnår Statens vegvesents belysningskrav, men ikke mer.

Og det er ikke alt, som en selger ville sagt det:

- Kanskje ser vi LiFi i tunneler i fremtiden. Det er en ny måte å tenke internett på, hvor du bruker LED-teknologi til å sende opptil ti gigabyte data per sekund. Det er 1 000 ganger raskere enn dagens WiFi, og dermed er du på nett gjennom hele tunnelen. Det åpner for sikker kommunikasjon mellom tunnel, veitrafikksentralen og fører, og passasjerer kan surfe lynraskt.

- Systemet kan også varsle automatisk hvis det oppstår en situasjon i tunnelen, eller signalisere med rødt dersom føreren kjører for fort. Det er bare fantasien som setter grenser.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen