Selvbetjenings-teknologi bidrar til et "smart" miljø

Selvbetjenings-teknologi bidrar til et "smart" miljø

Flere norske byer er ute etter å igangsette såkalte” smarte” prosjekter for å forbedre effektiviteten i lokale tjenester, forbedre bærekraften, tiltrekke seg nye virksomheter og talenter, samt utvikle sin konkurranseevne. [1]

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Kronikk av Christian Hermansen, Salgssjef Siemens Financial Services (SFS), Norge.

Smarte byer: Selvbetjenings-teknologi bidrar til et “smart” miljø ved hjelp av finansielle løsninger

Med stadig press på offentlige budsjetter, nærmer flere byer seg nå smart transformasjon gjennom en rekke mindre smarte prosjekter (fra noen få tusen til flere millioner euro). Dette tilbyr svært pålitelig avkasting, ofte i så stor grad at de er selvfinansierende, ved å generere besparelser som effektivt betaler for investeringen.

Et eksempel på et slikt “smart” prosjekt, er implementering av selvbetjenings-teknologi. Et eksempel er Oslo, hvor kommunen har lansert appen «Bil i Oslo», som lar bilister betale for parkering, piggdekkoblat, få varsel ved snørydding og renhold av gatene, samt få info om bil-restriksjoner på dager med høy forurensing. I 2014 toppet tallet på mobile enheter i verden seg med 7,22 milliarder, - og det passerte dermed antall mennesker på Jorden. [2] Ettersom befolkningen har blitt mer og mer digitalisert, er det blitt mulig å levere flere offentlige tjenester gjennom selvbetjente nettløsninger.

Ved hjelp av selvbetjente nettportaler har kunder adgang til informasjon og utførelse av rutineoppgaver som administrasjon og betaling av skatt og trygd, uten at kunden behøver interaksjon med kommunen eller ansatte. Tall fra SSB[3] viser at det har vært en positiv endring i det offentlige som følge av innføring av nye IKT-prosjekter. Statistikken viser blant annet at flere nye tjenester har blitt etablert, kostnader til innkjøp av varer og tjenester har blitt redusert, det har blitt bedre samhandling med andre virksomheter og bruken av nettbaserte selvbetjeningsløsninger har økt. Siden kommunale myndigheter stadig er under press, kan selvbetjeningsteknologi hjelpe lokale myndigheter til å levere tjenestene mer kostnadseffektivt. Selvbetjenings-teknologi erstatter effektivt manuell håndtering av samtaler og behovet for personlig oppmøte og kommunikasjon via post, med automatiserte elektroniske tjenester. Utbyttet er derfor både raskt og pålitelig.

Med stadig press på offentlige budsjetter, nærmer flere byer seg nå smart transformasjon gjennom en rekke mindre smarte prosjekter

Offentlige budsjetter derimot, er ofte for utilstrekkelige til å implementere teknologi i første omgang, og med tilbakeslag i oljevirksomheten kan dette merkes blant flere kommuner. Myndighetene ser derfor etter andre finansieringsformer for å hjelpe dem å investere i nytt utstyr, blant annet selvbetjenings-teknologi. Realiteten er at kommunene må ha tilgang til en blanding av midler fra offentlig og privat sektor for å gjennomføre sine smarte initiativer og dra nytte av de resulterende forbedringene som besparelser, økt effektivitet, kvalitet og strømlinjeforming av borgertjenester. Et variert utvalg av finansieringskilder tillater kommunene å gjennomføre alle de ønskede teknologi-investeringene i tide, gjennom en kombinasjon av midler fra både offentlig og privat sektor. Ulike finans-leverandører kan bli benyttet til ulike typer teknologi-investeringer. Dess raskere de smarte investeringene blir iverksatt, jo raskere vil man se besparelser eller nye inntekter.

En studie fra Siemens Financial Services (SFS) har anslått tilgjengeligheten av finansiering som en typisk kommune vil være i stand til å få tilgang til fra privat sektor sine finansleverandører. Studien viser at det er €2,19 milliarder i finansierings-potensiale fra finansleverandører i privat sektor til utvikling av smarte byer i Norden.[1] Denne beregningen viser nivået som aktivabasert finansiering som leasing og operasjonell leasing kan bidra til. Dette kan være å forbedre helsen til innbyggerne, gjøre offentlige tjenester mer effektive, tiltrekke seg næringsliv og talent for økonomisk vekst, samtidig som at det fremmer, og frigjør hardt presset offentlig kapital for mer visjonære og eksperimentelle, smarte by-initiativer.

Finansieringsmetoder som leie og leasing er allment tilgjengelig og er raskt og enkelt å sette opp. De tilbyr også høy transparens for overvåking og analyse av kostnader. Slike finansieringsmetoder sprer kostnadene over en avtalt betalingsperiode, med månedlige betalinger som er tilpasset de forventede fordelene som ny teknologi gir. Dette fjerner behovet for et stort første utlegg, og frigjør dermed midler for andre utgifter. Med andre ord, gir finansieringsløsninger byer tilgang til de nyeste teknologiene, uten å måtte oppgi dyrebar kapital eller å bruke tradisjonell kreditt. Finansierings-ordninger kan også dekke andre kostnader som installasjon, vedlikehold og service, samt gi fleksibilitet til å oppgradere teknologien i takt med utviklingen.

Et variert utvalg av finansieringskilder tillater kommunene å gjennomføre alle de ønskede teknologi-investeringene i tide, gjennom en kombinasjon av midler fra både offentlig og privat sektor

Kommuner som ønsker å oppdatere sine teknologiske løsninger kan vurdere nytten av finansleverandører som har en dyp forståelse for både utfordringer og krav innen offentlig sektors finansiering. I motsetning til tradisjonelle, generelle finansleverandører som kanskje mangler omfattende teknisk kunnskap til å fullt ut vurdere hvilke fordeler potensielle investeringer kan tilføre kommunen, kan spesialiserte finansleverandører forstå teknologien og dens praktiske anvendelse i offentlig sektor mye bedre.

Selvbetjenings-teknologi er bare et eksempel på smart byutvikling for en mindre skala. Det kan bidra til å redusere kommunens kostnader for å levere visse tjenester, ved å erstatte serviceansatte og telekommunikasjon med elektroniske plattformer. Derimot må budsjettet være tilgjengelig for å implementere systemet i første omgang. Ettersom offentlige nedskjæringer fortsetter, erkjenner nå mange kommuner den viktige rollen som privat sektor kan spille, for å hjelpe dem å oppfylle sine ‘smarte’ ambisjoner.

 

[1] Et eksempel: Stavanger, http://triangulum-project.eu/index.php/lighthouse-cities/city-of-stavanger-norway/

[2] The Independent, ‘There are officially more mobile devices than people in the world, 7 October 2014, http://www.independent.co.uk/life-style/gadgets-and-tech/news/there-are-officially-more-mobile-devices-than-people-in-the-world-9780518.html

[3] https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/statistikker/iktbruks

[4] Siemens Financial Services, SmartStart, Summer 2016

SAMFERDSELSPROSJEKTER/21. februar 2018

Stor leveranse til Norges største samferdselsprosjekt

Den bærekraftige membranleverandøren Derbigum har levert 42.000 kvadratmeter vanntrykksmembran til 10 kulverter til Norges største og mest ambisiøse samferdselsprosjekt noensinne – nemlig ferjefri E39. Les hele saken

Til toppen