Norsetek produserer nestegenerasjons vindmøller.
Norsetek produserer nestegenerasjons vindmøller. (Foto: Norsetek)

Savner et skikkelig politisk vindkast

Norsetek produserer lette, billige og effektive vindturbiner, som kan settes opp uten konsesjon. Men skal det bli virkelig oppdrift i næringen, må både politikere og investorer bygge og satse på en ny, norsk industri, mener det norske selskapets daglige leder.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Skal vi få full effekt av all den fornybare energien vi har tilgang til her i Norge, trenger vi en mye mer målrettet satsing. Det betyr at staten, eller minst én sterk aktør, må ta industrielt lederskap. I dag sendes noen småpenger til de som måtte satse på en prototyp av noe som høres fornuftig ut. Enova og Innovasjon Norge kan bidra med finansiering, men i tillegg må det være tilgang til nok privat kapital.

En morsom reise for investorer som tør

Vidar Holmøy, daglig leder i Norsetek ser for seg en helt ny industri i Norge.
Vidar Holmøy, daglig leder i Norsetek ser for seg en helt ny industri i Norge. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

I Tønsberg sitter daglig leder Vidar Holmøy i Norsetek med ny teknologi og et eksempel på innovativ kraftproduksjon. Og han har internasjonale pantentrettigheter. Ubeskjedent mener han at Norsetek produserer nestegenerasjons vindmøller, men så langt er det noe han tror de fleste investorer og politiske miljøer blåser i.

– Vi tilbyr effektiv energiproduksjon ved lav vind, gjennom lavere materialkostnader, lettere strukturer og mulighet for mye større rotorer med null grader rotortilt. Dette gir høyere lønnsomhet og mer fornybar energi. Dette er en reise det vil være morsomt å være med på. Ikke bare kontrollerer vi produktet her i Norge; Det dreier seg også om en industri med et enormt internasjonalt potensiale.

«Fornybar teknologi er jo noe vi gjerne slår oss på brystet og sier vi er størst i verden på. Da blir det litt pussig at det skal være vanskelig for en aktør som produsere vindturbiner i Norge.»

- Daniel Willoch

Målet er blant annet å erstatte dyre og miljøfientlige diesel-generatorer. De finnes det mange av. Også i Norge.

– Globalt er det svært mye strøm som produseres av diesel-generatorer. Se bare på løsningene i sjømatnæringen. Diesel gir fort en kilowatt-pris på 400 øre. Det er betenkelig, gitt at prisen på strøm til forbrukere ligger et sted mellom 30 og 50 øre. Prisen på vindkraft nærmer seg den gunstige prisen norske husholdninger forholder seg til. Og dette markedet vokser. Et sted mellom 10 og 15 prosent av det nordiske kraftmarkedet henter varen fra vindkraft.

Ønsker seg Jens Evensen 2.0

– Globalt er det svært mye strøm som produseres av diesel-generatorer. Se bare på løsningene i sjømatnæringen. Diesel gir fort en kilowatt-pris på 400 øre. Det er betenkelig, gitt at prisen på strøm til forbrukere ligger et sted mellom 30 og 50 øre, forteller Vidar Holmøy.
– Globalt er det svært mye strøm som produseres av diesel-generatorer. Se bare på løsningene i sjømatnæringen. Diesel gir fort en kilowatt-pris på 400 øre. Det er betenkelig, gitt at prisen på strøm til forbrukere ligger et sted mellom 30 og 50 øre, forteller Vidar Holmøy. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Vidar Holmøy ser for seg en helt ny industri i Norge. Men så langt skorter det på skikkelig drahjelp.

– Jeg synes det mangler vilje til å tenke visjonært stort sett i hele samfunnet, ikke bare hos politikere. Uten Statens pensjonsfond har statsbudsjettet et årlig underskudd på hele 220 milliarder. Det er en sårbar situasjon, dersom boligpriser og privat forbruk faller. Da mister flere hundre tusen jobben, samt at inngangen til arbeidslivet stenges for kommende årskull.

Det norske samfunnet og økonomien skal fungere også etter oljen. Da må noen satse på noe som kan holde vareproduksjon og de økonomiske hjulene i gang. Vi kan ikke bare overlate denne overgangen til enkeltpersoner og småraringer som pusler med sine prototyper. Det blir ingen stor industri av det. Det mangler folk med kapital, som også har interesse for de kommende næringene. Og som tar tak.

– Da vi fant olje i Nordsjøen, tenkte en del politikere veldig riktig. Blant annet opprettet de et nasjonalt oljeselskap. Statoil fikk blant annet i oppgave å få tak i teknologi og kunnskap. Ikke minst sørget Statoil for finansiering og annet som måtte til. Det gikk mye kjappere enn markedskreftene ville klart. Vi er litt i samme situasjon innen fornybar energi. Vi er i startfasen, men er prisgitt en finansnæring som langt fra fungerer i denne sammenhengen.

– Ta dette med et flytende demonstrasjonsanlegg for havvind. Det kunne vært gjort og ferdigstilt lang tid tilbake. Gjort riktig så hadde dette gitt et viktig teknologisk forsprang, og industriell mulighet til lønnsom og flytende energiproduksjon for et globalt marked. Anlegget er imidlertid ikke realisert, og det er nærliggende å tro at det ble slik fordi noen har hatt interesse av at det ikke skulle bli noe av.

Må bli bedre på business

Hos interesse- og bransjeorganisasjonen for fremme av norsk fornybar energiproduksjon, Norwea, mener rådgiver Daniel Willoch at vi absolutt bør satse på nye industriarbeidsplasser.

«Det norske samfunnet skal fungere også etter oljen. Vi kan ikke bare overlate denne overgangen til småraringer som pusler med sine prototyper. Det blir ikke stor industri av det.»

- Vidar Holmøy

– Fornybar teknologi er jo noe vi gjerne slår oss på brystet og sier vi er størst på i verden. Da blir det litt pussig at det skal være vanskelig for en aktør som produsere vindturbiner i Norge. Vi har allerede mye vindkraft i Norge, og vind er den billigste formen for energiproduksjon i Europa. Skal Europa stille seg om fra en fossil fortid til en fornybar fremtid, så finnes det ingen billigere måte - verken når det gjelder plass eller penger - enn å bruke norsk vind.

– Det er neppe spesielt vanskelig å få finansiert vindkraftprosjekter i Norge, men vi er ikke gode nok til å kommersialisere og gjøre industri ut av energi-innovasjon. Det gjelder ikke bare vindkraft. Det gjelder også andre energiformer, som bølge- og tidevannskraft. Det finnes støtte til pilotering, og mye støtte til forskning, men det mangler en strategi på hvodan vi kan gjøre disse innovasjonene om til industri. Kommersialiseringsfasen er fortsatt «valley of death» for norske entreprenører og oppstartsbedrifter, også innen fornybar energi.

UNDERSJØISKTUNNEL/15. desember 2017

NCC i gang med undersjøisk rundkjøring på Færøyene

Arbeidet med den 11 km lange Eysturoytunnelen går etter plan, og i disse dager er NCC i gang med drivingen av den undersjøiske rundkjøringen på Eysturoy-siden. Rundt 50 salver skal fyres av før den er klar utpå nyåret. Les hele saken

VEGBYGGING/15. desember 2017

Norges viktigste utlandsforbindelse har fått økt trafikksikkerhet og vegstandard

E18 Riksgrensen – Ørje er en del av stamvegnettet og en av de viktigste utenlands-forbindelsene i transportsystemet i Norge. Behovet for en ny trasé skyldtes dårlig trafikksikkerhet og lav vegstandard i forhold til dagens normaler og trafikkbilde. Les hele saken

Til toppen