Statens vegvesen ønsker blant annet å teste nye tekniske løsninger som overvåker vegtilstanden bedre og som kan gi raskere og mer presis informasjon om hendelser på vegnettet, kø og føreforhold.
Statens vegvesen ønsker blant annet å teste nye tekniske løsninger som overvåker vegtilstanden bedre og som kan gi raskere og mer presis informasjon om hendelser på vegnettet, kø og føreforhold. (Illustrasjon: Statens vegvesen / Visuell kommunikasjon)

Satser 450 millioner kroner på å utvikle smarte veger

Statens vegvesen har satt seg som mål å være ledende innen utviklingen på ITS-området. De neste fire årene vil etaten bruke 450 millioner kroner til blant annet å teste ut ny teknologi og sikre effektiv datainnsamling og –utveksling.

  • ITS
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Se for deg en situasjon der både vi har en perfekt match av ulike transportformer som gjør at personer og gods kan transporteres og forflytte seg enkelt, sikkert og effektivt. Se for deg at transport foregår uten miljøskadelige utslipp, at den i stor grad er automatisert og at trafikantene selv kan både planlegge, bestille, betale og gjennomføre sine korte og lange reiser på grunnlag av alltid oppdatert informasjon.

Skal utvikle smarte mobilitetsløsninger for brukerne

Framtidsbildet er hentet fra Statens vegvesen sin ITS-strategi for 2018-2023. At digitalisering er et nøkkelord, er ingen stor hemmelighet, og målet er å videreutvikle effektive mobilitetsløsninger og -tjenester til brukerne. Gjennom handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2023 har Statens vegvesen derfor satt av 450 millioner kroner til blant annet utvikling av et smart digitalt vegnett. Et slikt vegnett kan «leses» av sensorer i framtidens kjøretøy, og mange av vurderingene og valgene som sjåføren i dag gjør basert på skilt, vegmerking og annen informasjon på og langs vegen, blir en sak mellom kjøretøyet og satelitten eller den teknologien som brukes på strekningen.

Nå samler vi alle krefter og kluter for å bli enige om hva vi konkret ønsker å teste ut, hvor behovene sitter og hva vi trenger mer kunnskap om.

- Marit Brandtsegg

– Vi har store ambisjoner for jobben. Enda er vi litt i startgropa, og vi har ikke enda full oversikt over alle konkrete tiltak som skal gjennomføres. Men vi er godt i gang, og nå samler vi alle krefter og kluter for å bli enige om hva vi konkret ønsker å teste ut, hvor behovene sitter og hva vi trenger mer kunnskap om, sier direktør Marit Brandtsegg.

Storstilt testing av ny teknologi i transporten

Det som er klart er at en stor del av potten skal gå til å gjennomføre større og mindre piloter som kan gi Vegvesenet erfaring med bruken av (særlig) samvirkende ITS, og her er Statens vegvesen godt i gang med det praktiske arbeidet. Den første store ITS-piloten, E8 Borealis i Troms, åpnet 8. mai i år. Denne 40 kilometer lange strekningen fra Skibotn til Finskegrensa er nå Vegvesenets fremste testlaboratorium for ny teknologi. Her testes ulike systemer, verktøy og tjenester innen samvirkende ITS i tett samarbeid med næringsliv og andre offentlige aktører.

– Nå samler vi alle krefter og kluter for å bli enige om hva vi konkret ønsker å teste ut, hvor behovene sitter og hva vi trenger mer kunnskap om, sier direktør Marit Brandtsegg i Statens vegvesen. Foto: Knut Opeide

– I korridorpilotene fokuserer vi særlig på løsninger som skal gjøre transporten mer forutsigbar og sikker. I tillegg til E8, Er E6 mellom Oslo og Svinesund og E136 mellom Åndalsnes – Dombås viktige teststrekninger. På E6 kan det bli uttesting av ulike former for automatisert trafikkstyring og informasjon, trailer-platooning og selvkjørende biler. E136 er, grunnet høy andel næringstrafikk, godt egnet til testing av automatiserte kontroller og teknologi for mer effektiv vinterdrift, forteller Marit Brandtsegg.

I korridorpilotene fokuserer vi særlig på løsninger som skal gjøre transporten mer forutsigbar og sikker.

- Marit Brandtsegg

I tillegg vil Statens vegvesen i samarbeid med blant annet kommuner, kollektivselskaper, forskningsmiljøer og bilindustri, teste ut ulik teknologi og tjenester i Oslo og Trondheim, blant annet med bistand fra teknologimiljøet i Kongsberg.

Uten data – ingen smart veg

Samvirkende ITS krever og medfører store datamengder i omløp. Data er på mange måter blodårene i en smart veg, og uten at vi klarer å håndtere dataene riktig og sikkert, kan vi ikke lage smarte digitale transportløsninger.

ITS-varsling om glatt vei. Illustrasjon: Statens vegvesen / Visuell kommunikasjon

– Vi har allerede høstet gode erfaringer på dette området med mobilteknologi og bilen som sensor, og vi ønsker å teste ut ulike metoder for automatisert transport. Dette vil inngå i arbeidet med å få på plass en plattform for å sikre effektiv og sikker bruk av data til transport. Plattformen blir tett koblet til Nasjonal vegdatabank (NVDB) og skal være åpen for ulike brukergrupper, understreker direktør Brandtsegg.

Digital veg krever fleksibel regulering

Men Vegvesenet vil også se nærmere på hva de praktiske erfaringene betyr for måten etaten utøver sin nye rolle som regulator.

Vi trenger et system som gjør at vi kan ta ansvaret for transporten og trafikken på en mer fleksibel måte.

- Marit Brandtsegg

– Det digitale vegnettet der biler og veger «snakker» sammen krever noe annet av oss enn dagens situasjon. Tradisjonelt regulerer vi gjennom blant annet normaler og instrukser. Men hurtig teknologisk utvikling setter helt andre krav til fleksibilitet og til samarbeid med næringen, og faste normaler holder ikke lenger. Vi trenger derfor et system som gjør at vi kan ta ansvaret for transporten og trafikken på en mer fleksibel måte. Og her må vi jobbe tett med alle interessentene, understreker hun.

Fakta:

Samvirkende ITS (C-ITS eller kooperative systemer) er teknologier og applikasjoner som utnytter effektiv datautveksling mellom enheter, aktører og infrastruktur i transportsystemet. Hensikten er å forbedre mobilitet, sikkerhet, fremkommelighet og brukertilfredshet gjennom

sanntids datautveksling og informasjonsdeling basert på trådløs kommunikasjon og smart teknologi i kjøretøy og mobile terminaler.

ITS/14. november 2018

Oslopakke 3 legger bedre til rette for miljøvennlige reiser

– Oslopakke 3 er en videreføring av initiativene som førte til vedtak om innføring av bompengesystem rundt Oslo. Som i andre byer har bompengeinnkreving finansiert veg- og kollektivutbygging i Oslo. Dette vil nok prege arbeidet med Oslopakke 3 også rent teknisk. Les hele saken

HAVN/14. november 2018

Skal bygge havn for verdens første autonome skip

Yara Birkeland er verdens første autonome skip og skal erstatte 40 000 turer med vogntog per år, mellom Herøya og havnene i Brevik og Larvik. NRC Group, ved datterselskapet ALTi Bygg og Anlegg AS, vant nylig oppdraget om å bygge den nye terminalen for skipet. Den nye havnen er avgjørende for å kunne sette nullutslipps-skipet i drift. Oppdragsgiver er Yara Norge AS. Les hele saken

Til toppen