Samferdselspolitisk vilje

Samferdselspolitisk vilje

Det er i dag bred politisk enighet om utbygging av jernbane og kollektivtilbud generelt. Til tross for enigheten er det ulik tilnærming blant partiene til hvordan en slik utbygging skal foregå.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Vi tok en prat med statssekretær John-Ragnar Aarset (H) i Samferdselsdepartementet for å høre mer om hvilke utfordringer regjeringen har vedrørende utbygging, vedlikehold, og planlegging av infrastruktur for samferdsel.

– I statsbudsjettet som nå skal legges frem prøver vi å løse utfordringer forbundet med å holde et stort trykk på investeringer i ny infrastruktur, samtidig som vi holder et tilsvarende trykk på vedlikehold og fornyelse av eksisterende infrastruktur, innleder Aarset.

– Selv om vi greier å øke investeringsnivået til ny infrastruktur vil vi fortsatt i stor grad måtte bruke eksisterende vei og jernbane. Da er det viktig å sørge for å ta igjen det gigantiske vedlikeholdsetterslepet som har bygget seg opp over mange år, sier statssekretæren.

Ny storhetstid for jernbanen

Aarset mener det ikke er tvil om at kollektivtransport er et viktig grep for å nå målsetningene i klimaforliket.

[img id="1"]

– Det er ingen tvil om at hvis vi skal greie målsetningen innenfor klimaforliket så er kollektivtransport ett av svarene. Da er det særlig to forhold som må ivaretas. Det ene er jernbanesatsingen, som står på terskelen til en ny storhetstid som ikke har parallell siden jernbanen ble bygd for over hundre år siden. Det andre er utbyggingen av infrastruktur for kollektivtransport, da spesielt i de største byene, sier Aarset.

Komplekse prosjekter tar tid

Norske byer er i stor grad fortettet, noe som gir fysiske begrensninger i forhold til utbygging av infrastruktur. Aarset ser allikevel ikke på plasshensyn som den største utfordringen.

– På sensommeren fikk vi fremlagt en konseptutvalgutredning for Oslo og Akershus som viser at det ikke nødvendigvis er plass som er den største utfordringen. Det man derimot ser er at det å bygge ny infrastruktur i byer er dyrt. Dette har en sammenheng med at arealer i byer er mye verdt og at det i tillegg er komplisert når man må ta hensyn til mye annen infrastruktur. Det er lett å hugge skog for å bygge ny vei sammenlignet med å bygge en ny tunnel under Oslo, forklarer han.

Staten tar større ansvar

Aarset er tydelig på at staten må ta et større ansvar for utbyggingen av infrastruktur i de store byene.

– Kollektivtransport er i utgangspunktet en fylkeskommunal oppgave. Det vi ser er at de store løftene som må tas krever at staten tar et større ansvar. Vi ønsker derfor at staten skal ta halvparten av kostanden ved de store kollektivinvesteringene i de fire største byene. I statsbudsjettet som kommer er det satt av 100 millioner til planleggingen av Fornebubanen. Dette er et konkret eksempel på at staten har tenkt å følge opp, sier han.

Fornøyd med OPS

På samferdselsområdet er foreløpig bare tre prosjekter gjennomført som OPS-prosjekter. Et OPS-prosjekt i Trøndelag og to på Sørlandet ble ferdigstilt for en del år siden.

– Erfaringene er at prosjektene ble raskere ferdigstilt og at det oppstod innovasjon og nye tekniske løsninger ved utførelsen av prosjektene. Et eksempel på dette er prosjektet i Trøndelag hvor man tok i bruk LED-belysning av veien. Incitamentene ble satt opp slik at det å få best mulig ressursutnyttelse blir viktig. Entreprenøren har et annet tankesett når de har ansvaret for driften i 25 år, sier Aarset.

[img id="2"]

Intermodal ITS

Departementet ønsker å tilrettelegge for intermodal ITS fra vei til jernbane.

– Det første vi har fått på plass er en ITS-lov som danner et rammeverk for bruk av ITS. Vi utfordrer stadig både Vegvesenet og Jernbaneverket for å ta i bruk ITS i større grad. Vi har blant annet et prosjekt for skilting av togavganger etter veier. Vi ser spesielt på Vestfoldbanen hvor jernbanestasjonene ligger parallelt med E18. Vi ønsker å tilrettelegge for at bilister skal vite når neste tog går, slik at det blir lettere å parkere bilen og ta toget inn til byen. Dette er en av utfordringene vi gir etatene for å få til en bedre overgang fra bil til kollektiv, sier han.

– Vi fikk Stortinget med på å etablere et eget selskap som skal utvikle en nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering. Vi ønsker å ta i bruk ny teknologi for å få flere til å reise kollektivt. ITS og ny teknologi er en vesentlig brikke for å få opp andelen kollektivreisende i de større byene. Ruter har vært flinke på app-løsninger i de store byene og vi trenger tilsvarende løsninger for resten av landet, sier han.

Infrastruktur er dårlig valgflesk

I lys av veksten til MDG er det fristende å mene at etablerte partier, regjeringspartiene inkludert, har vært mislykket i sin miljøprofil. Aarset mener forklaringen ligger i at utbygging av infrastruktur er vanskelig å bruke som valgflesk.

– Det er ikke tvil om at oppslutningen er et resultat av deres miljøpolitikk, siden det ikke er så mange andre saker de er opptatt av. Det at de grønne har gjort det såpass godt er nok et utrykk for utålmodighet og at befolkningen ønsker mer miljøpolitikk, sier han.

– Hovedutfordringen er at det tar veldig lang tid fra planlegging til ferdigstilling. Om du ser på Follobanene, som er Norges største byggeprosjekt på fastlandet på hele 25 milliarder, er ikke prosjektet ferdig før i 2021. I en tid hvor alt annet går veldig kjapt, er utbygging av infrastruktur langsiktige prosesser. Selv om vi bruker enorme ressurser tar det lang tid før folk flest merker endringer i hverdagen. Jeg tror dette er noe av forklaringen på Miljøpartiets vekst, sier han.

Vil halvere prosjekteringstiden

Aarset mener det er viktig at anleggsnæringen ligger i forkant med nye tekniske løsninger, men at det er politikernes ansvar å sørge for mer effektiv prosjektering.

– At det tar ti år å planlegge vei og jernbane er uholdbart, vi har derfor som ambisjon å halvere planleggingstiden. Det som tar tid er planlegging, finansiering, helhetlig tenkning, forutsigbarhet, og generell fremdrift. Dette ønsker vi nå å gjøre noe med, avslutter Aarset.

SAMFERDSELSPROSJEKTER/22. februar 2018

Ferjefri E39 er godt i gang, men gjennomføringen vil ta mer enn 20 år

I Nasjonal transportplan 2018–2029 (NTP) legges det opp til en rekke prosjekter for en utbedret og ferjefri E39. – Vi er godt i gang, men vi ser at det ikke er mulig å ferdigstille alle prosjektene innen 20 år, sier prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham. Les hele saken

Til toppen