Reell risiko for drikkevannsforurensing

Reell risiko for drikkevannsforurensing

Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har i årets folkehelserapport fremhevet behovet for å øke utskiftingstakten på ledningsnettet for å forebygge forurensing av drikkevann, og dermed redusere risikoen for vannbårne sykdomsutbrudd.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Mer enn 30 % av drikkevannet lekker ut før det når forbrukerne, ifølge FHIs analyse av den norske helsetilstanden i «Folkehelserapporten 2014».

- Lekkasjeprosenten varierer sterkt mellom ulike vannverk grunnet ulik alder og kvalitet på ledningsnettet. Dette skyldes i hovedsak at utskiftingstakten på vannledningsnettet generelt fortsatt er for lav i norske kommuner, selv om utskiftningstakten har økt fra 4 % i 2003 til 13% i 2009, sier Vidar Lund, forsker ved FHI.

Ledningsnettet har oppgraderingsbehov

I Norge er det vanlig praksis at drikkevanns- og avløpsledningene legges i samme grøft, men sistnevnte ligger dog dypere enn drikkevannsledningen. FHI påpeker at arbeidet med å skifte ut og reparere dårlige vannledninger går så langsomt at problemet med forurenset drikkevann mest sannsynlig vil øke i fremtiden.

- Under normale driftsforhold vil det være så høyt trykk i drikkevannsledningene at det ikke kan komme forurensninger fra grøftevann som kan være forurenset av lekkasjer fra avløpsledningene. Oppstår det undertrykk på drikkevannsledningen, for eksempel ved et ledningsbrudd, vil forurenset vann kunne trenge inn i drikkevannsledningen.

Vi har ingen tall på hvor hyppig dette forekommer og forekomsten av vannbårne utbrudd som skyldes slike innsug, men det er en reell risiko, og vi har derfor i Folkehelserapporten 2014 fremhevet behovet for å øke utskiftingstakten på ledningsnettet for å forebygge at slike situasjoner skal kunne oppstå. Den største risikoen vil være ved de vannverkene med lavest utskiftningstakt og med dårligst overvåkning av ledningsnettet sitt, noe som generelt sett er små vannverk, forteller forskeren.

Rapporten som FHI har lagt frem om drikkevannstilstanden i Norge, bygger på opplysninger fra godkjenningspliktige norske vannverk som forsyner minst 50 personer. FHI medgir at de mangler informasjon om brønner og øvrige småskala anlegg på private hender som leverer vannforsyninger til 600 000 innbyggere.

Iverksetter internasjonale tiltak

Som en følge av klimaendringer, med kraftigere og hyppigere nedbørsperioder, vil faren for smitte via drikkevannet øke dersom ikke kvaliteten på ledningsnettet bedres, både på drikkevanns og avløpsnettet.

- For å skaffe seg en bedre oversikt over forekomsten av drikkevannsbåren smitte og for å få til en raskere forbedring av ledningsnettet er det fremmet et forslag for myndighetene om en storsatsning på dette området. Regjeringen har nå vedtatt nye nasjonale mål i overensstemmelse med WHOs protokoll for vann og helse, formidler Lund.

Rapporten forsikrer om at omfattende vannbårne sykdomsutbrudd er sjeldne i Norge, og at det de siste 20 årene har vært en solid nedgang i antallet vannverk som leverer utilfredsstillende drikkevann.

 

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen