Reduserer risiko med riktig entrepriseform

Reduserer risiko med riktig entrepriseform

Valg av entrepriseform er avgjørende for om prosjekter blir vellykket eller ender med overskridelser. Vurderinger og analyser av prosjektets omfang og kompleksitet er derfor av stor betydning før man velger entrepriseform.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Byggherren står ovenfor et bredt utvalg av entrepriseformer og benytter seg i økende grad av advokatbistand i kontraktarbeidet. Alf Johan Knag i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange bistår byggherrer i dette arbeidet.

Kartlegger rammebetingelser

Knag jobber med kartlegging av rammebetingelser i byggeprosjekter for å avdekke hvilken entrepriseform som er best egnet.

- For det første må man danne seg et godt bilde av hva som skal bygges, hvilken byggetid man har tilgjengelig, hvordan budsjettrammene er, og i hvilken grad byggherren har muligheter til å takle eventuelle overskridelser, innleder Knag.

- I tillegg ser vi på kompleksiteten i bygget eller anlegget og i hvilken grad det krever teknisk kyndighet hos entreprenøren. Ikke minst må vi se på byggherrens egen kompetanse, og i hvilken grad byggherren har et apparat for å styre en entreprise eller om ressursene er begrenset. Det handler i stor grad om risikovurderinger, sier han.

[img id="1"]

- Kort oppsummert er det tre sterke parametere som er styrende ved valg av entreprise form; byggetid, kompleksitet og behov for kvalitetskontroll, samt budsjett og forutsigbarhet, sier advokaten.

Vanlig med generalentrepriser

Om byggherren bare inngår avtale med en entreprenør som tar seg av alle arbeidene, gjerne med underleverandører, kalles dette en generalentreprise.

- Vi jobber mest med alminnelige utførelsesentrepriser hvor byggherren tar ansvar for prosjekteringen. Innenfor utførelsesentrepriser finnes det mange varianter som har sammenheng med hvor mange entreprenører byggherren inngår avtaler med. Blant utførelsesentrepriser er generalentreprisen det enkleste alternativet som gir byggherren minst risiko, sier Knag.

Vestlandsmodellen med røtter til Hansatiden

Byggherren kan velge å dele opp arbeidet og inngå avtaler med flere entreprenører som kalles delte entrepriser, eller sideordnede entrepriser.

- Blir det mange sideordnende entreprenører kaller vi dette for Bergensmodellen, eller Vestlandsmodellen, hvor byggherren kan ha en kontrakt pr. fag. Dette er den mest komplisert modellen som gir stor grad av risiko. Vi tror uttrykket kommer av at laugsystemet stod sterkt på Vestlandet, en tanke som er nedarvet fra Hansatiden. Laugene ønsket kontrakter direkte mot byggherren og man fant seg ikke i at man ikke skulle ha en direkte relasjon til byggherren. Derfor en denne modellen blitt brukt mye på Vestlandet, forteller han.

- Dette stiller store krav til byggherrens evne til å koordinere og å styre arbeidene. Årsaken til at man velger denne entrepriseformen er at man tror at man får billigere bygg fordi man kan ha full kontroll og slipper påslagene ved flere mellomledd. Byggherren vil også ha direkte og bedre kvalitetskontroll av hver entreprenør, fortsetter han.

- Alle disse utførelsesentreprisene krever at byggherren prosjekterer og må lide i form av tilleggskrav fra entreprenørene om det oppstår feil. Det viser seg at det ikke er lett for byggherren å velte over slike tap på entreprenøren, sier Knag.

Utenlandske aktører stiller andre krav

Det spanske selskapet OSSA fikk nylig sitt oppdrag for Statens vegvesenet kansellert fordi selskapet ikke klarte å levere innen kontraktsfestede tidsfrister. Utenlandske aktører er ikke alltid like lette å jobbe med innrømmer Knag.

[img id="2"]

- I de prosjektene hvor vi hjelper til med opprydding i ettertid er det stort sett prosjekter hvor vi ikke har vært involvert fra begynnelsen. Det er veldig sjeldent vi opplever at det går galt i prosjekter hvor vi har anbefalt entrepriseform og har bistått i prosjektet. Det er som å gå til tannlegen, om du venter for lenge blir problemene større, sier advokaten humoristisk.

- Det er ikke prinsipielle forskjeller med utenlandske entreprenører. Standardkontraktene er ikke veldig forskjellige fra de internasjonale standardkontraktene. Dette er kjent stoff for de aller fleste profesjonelle aktører. Det som kan være spesielt i forhold til utenlandske aktører er at de har en egen kultur for fremsettelse av krav som vi ikke er kjent med, sier han.

- Det vi ser er at enkelt utenlandske aktører har en mye lavere terskel for å legge til krav med en størrelsesorden norske aktører vil være forsiktige med. Det kan skyldes forskjellig kultur eller at man ikke kjenner godt nok til reglene om hva man kan kreve tillegg for, sier han.

- Vi så nylig at en utenlandsk entreprenør krevde tillegg for risikoen for å få dagmulkt ved forsinkelser. Dette var en tysk underentreprenør til en norsk hovedentreprenør som så at fremdriften i et prosjekt ble forsinket. I stedet for å kreve fristforlengelse krevde entreprenøren kompensasjon for faren for dagmulkt, uavhengig av om han fikk dagmulkt. Dette gjør at vi klør oss i hodet fordi vi ikke vant til slike krav, sier han.

Reduksjon av risiko

Byggherren kan etter inngått kontrakt oppleve at man mangler et apparat til å utføre entreprisen, oppdager hull i prosjekteringen, eller at det oppstår kollisjoner mellom utførende på byggeplassen. Knag beskriver to grep for å redusere risiko i slike situasjoner.

- Det minst dramatiske grepet byggherren kan ta er å sikre seg grunnlag i kontrakten for å kunne tiltransportere en entreprenør til en annen. Dette innebærer at man kan omgjøre en delt entreprise til en generalentreprise. På denne måten reduseres risiko for at de forskjellige entreprenørene forsinker hverandre og at det blir byggherrens problem. Det blir i stedet generalentreprenøres problem, sier advokaten.

- Den andre måten å løse dette på er å omgjøre en utførelsesentreprise til en totalentreprise. Det er ingen bestemmer for dette i standardkontrakter, så dette blir en fri forhandling om det lar seg gjøre. Etter at det er inngått kontrakt er det vanskelig å få dette til, sier han.

Økende fokus på OPS

Offentlig-privat samarbeid (OPS) er en kontrakt hvor entreprenør påtar seg ansvaret for prosjektering, utføring, drifting, og finansiering av byggingen. Først når bygget er ferdig får entreprenøren betalt i form av leie fra det offentlige i en periode som ofte er på 20 år. Ved utløpet av leietiden overdras bygget til det offentlige for en symbolsk sum.

- Vi hadde tre prøveprosjekter innen veisektoren som ble gjennomfør for noe år siden. Disse tre prøveprosjektene, som i prinsippet er en totalentreprise, ble ansett som en suksess. Fra entreprenørsiden var ikke opplevelsen like god og entreprenører tapte enorme summer, sier han.

[img id="3"]

- Risikobildet er komplekst og faren for feilkalkuleringer er enorme, noe som kan utløse store tap for entreprenøren. Svenskene, som ligger foran oss på dette, har konkludert med at kostnadene ikke er blitt høyere, snarere tvert om. Igjen er erfaringen fra entreprenørene ikke det samme, noe norske myndigheter ikke legger stor vekt på, sier han.

Hovedargumenter for OPS

OPS er blitt kritisert for å medføre økte kostnader for det offentlige. Knag er uenig og peker på to hovedargumenter for at bruk av OPS kan gi store fordeler.

- Fordi entreprenøren vet at det skal driftes i 20 år bygges det inn en kvalitet som gjør at driftsperioden blir enklest mulig. Entreprenøren tenker livsløpsstandard på en helt annen måte en ved en vanlig totalentreprise. I en totalentreprise vil entreprenøren levere lavest mulig kvalitet innenfor rammen kontrakten setter. Dette er et av hovedargumentene for OPS, sier Knag.

- Et annet hovedargument er at betalingen fra byggherren vil være knyttet opp mot at anlegget fungere og at driften er bra. Byggherren kan legge inn mekanismer i avtalen som sier at man har rett til å kontrollere kvaliteten. Om kvaliteten ikke er innfridd kan dette føre til avkorting av beløpet i leieavtalen, sier han.

- Dette ser vi spesielt som en forbedring innenfor kommunale bygg. Vi ser at den offentlige investeringsviljen tar slutt når bygget er ferdigstilt, noe som ofte fører til at byggene forfaller. I et OPS-prosjekt vil entreprenøren ha incentiver for vedlikehold frem til overlevering, sier han.

Trender innen entreprise

Regjeringen har åpnet for mer bruk av OPS og har opprettet et statlig veiselskap. Hensikten er blant annet for å få redusert konfliktnivået i næringen.

- Alle er enige i at det er et tankekors at vi ser en økende grad av tvister i prosjekter. Vi kan ikke koble dette til en bestemt entrepriseform, men ser på det som en del av den generelle utviklingen i næringen.

- Bruk av OPS kan være tvistereduserende. Bruk av totalentrepriser i større samferdselsprosjekter vil også kunne redusere antallet tvister. Entreprenøren sitter både på prosjektering og gjennomføring og har derfor et større ansvar selv. Konsulentbransjen som leverer til entreprenørene vil bli direkte ansvarlig ovenfor entreprenør og risikerer å leve farligere enn hva de gjør i dag, sier han.

- Det negative med OPS er at prosjektene blir veldig store og at det er få aktører som har kapasitet til å håndtere slike prosjekter. På den ene side kan dette føre til redusert konkurranse. På den andre siden vil slike prosjekter tiltrekke seg store entreprenører fra utlandet, som igjen kan føre til økt konkurranse, avslutter Knag.

JERNBANE/ 9. november 2018

Tallet på togreiser fortsetter å øke

NSB melder at veksten i persontrafikken fortsetter. Etter årets første åtte måneder hadde NSB 8,1 prosent flere passasjerer enn i samme periode i fjor. -At veksten fortsetter år etter år er svært gledelig, sier konserndirektør i NSB persontog, Arne Fosen. Les hele saken

LUFTHAVN/ 8. november 2018

Kontrakten for Tromsø lufthavns nye terminalprosjekt er signert

– Nå er det offisielt, nå begynner arbeidet med å skape en ny arktisk hub som han bidra til økt vekst i hele regionen,» Sier Eskild Andersen. «Prosjektet har høy prioritet da trafikkveksten i nord forventes å fortsette, og vi gleder oss til å kunne få bedre kapasitet og fasiliteter i Tromsø. sier Thorgeir Landevaag, divisjonsdirektør i Avinor. Les hele saken

SKRED/ 8. november 2018

Skredsikringsprosjekt på E136 offisielt opna

– Det skal vere trygt å ferdast på norske vegar. Difor har denne regjeringa satsa mykje på skredsikring i djupe dalar og langs bratte fjell. E136 gjennom Romsdalen er ei særs viktig transportåre med mykje tungtransport. Med skredsikringa ved Horgheim, sørger vi no for betre framkome og trafikktryggleik for bilistane på denne strekninga, seier samferdselsminister Jon Georg Dale. Les hele saken

Til toppen