Aardalsbakke mener veiutviklingskontrakter sikrer rask og god utbygging.
Aardalsbakke mener veiutviklingskontrakter sikrer rask og god utbygging. (Bilde: Julia Naglestad / Studio B13)

Raskere og bedre utbygging med veiutviklingskontrakter

Veiutviklingskontrakter kan gi bedre prosesser, raskere utbygging og sikre kvalitet over tid. Modellen, som kobler prosjektering og bygging sammen med drift og vedlikehold, gir rom for diskusjon og større fleksibilitet.

  • Juridisk
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Innen veiutviklingskontrakter har det vært ganske sterk utvikling de siste årene. Advokatfirmaet Grette DA med advokat og partner Jørgen Aardalsbakke står sentralt i dette arbeidet.

– Vi håper at veiutviklingskontraktene vil bidra til et bedre samarbeidsklima og mindre tvister i etterkant, sier han.

Aardalsbakke mener veiutviklingskontrakter sikrer rask og god utbygging. E 6 Helgeland nord og sør er piloter for kontraktsformen. Erfaringene fra Helgeland nord videreføres i sør. I E6 Helgeland nord har Veivesenet region nord og entreprenøren fått til et godt samarbeid, noe som har gitt flere positive effekter. Første parsell åpnet dessuten mange måneder i forkant av tidsplanen.

Modellen samler ansvar for bygging med drift og vedlikehold. Kontraktene ligner litt på offentlig og privat samarbeid (OPS) og legger opp til større samarbeid mellom partene gjennom hele prosessen.

– Entreprenøren som vinner jobben får muligheten å tenke mer helhetlig enn det som har vært vanlig, forklarer Aardalsbakke, noe han mener øker kvaliteten på veiene.

Konkurransepreget dialog

I store veikontrakter møter man stadig utfordringer. I veiutviklingsmodellen er det lagt opp til konkurransepreget dialog. Dialog i konkurransefasen viser seg å ha god effekt. Byggherre kan gi tilbakemeldinger på entreprenørens løsningsforslag og partene kan drøfte ting grundig før man setter i gang. Dette gjelder både tekniske løsninger og gjennomføring men også forhold som HMS og miljøkonsekvenser. Det kan med andre ord bidra til et bedre totalprosjekt.

«Vi håper at veiutviklingskontraktene vil bidra til et bedre samarbeidsklima og mindre tvister i etterkant»

- Jørgen Aardalsbakke

– Når det står om utvikling er det viktig å legge til rette for et diskusjonsforum der prosjektledelsen fra begge sider kan diskutere saken fortløpende og ikke samle opp mot slutten, da eskalerer det ofte, påpeker Aardalsbakke.

– Det at entreprenøren kan tenke helhetlig sikrer god trafikkutvikling også i utbyggingsperioden, tilføyer han.

Større fleksibilitet i detaljering

Ved å kunne gjøre justeringer underveis, oppnås bedre og mer effektive løsninger. Når det utarbeides grunnlag for reguleringsplan kan det være områder – som for eksempel veikryss – der man søker tillatelse for et litt større område. Dermed får man større fleksibilitet i forhold til løsning. Hvis entreprenøren møter hindringer eller finner bedre løsninger underveis, inngår partene en faglig diskusjon. Om nødvendig, søkes det omregulering.

– Det er opp til plan- og bygningsmyndighetene, men når operatørene sammen støtter forslaget er det grunnlag for god saklig behandling, slår Aardalsbakke fast.

Befolkningen trenger imidlertid ikke å bekymre seg for at veiene kan komme hvor som helst, det er kun visse løsninger som kan detaljeres slik.

I et eksempel fra Mo kom veien ut av en tunnel med bro-krysning over en elv. Her fant entreprenøren en bedre og rimeligere løsning enn det som var planlagt. Man fikk til god dialog og partene ble enige. Det resulterte i en bro som ble bedre på alle måter og ikke forstyrrer omliggende interesser.

Ønskes en annen løsning enn det reguleringsplanen tilsier, understreker Aardalsbakke viktigheten av god debatt – spesielt der omliggende interesser berøres. Så er det selvfølgelig plan- og bygningsmyndighetene som beslutter på vanlig måte.

Bygger riktig med en gang

Ved å måtte ta i betrakting både prosjektering, bygging, drift og vedlikehold over 15 - 20 år er det god grunn til å bygge god kvalitet og sikre god levetid.

– Det er en kraftig oppfordring til å bygge godt og kraftig til å begynne med, mener Aardalsbakke.

– Vedlikeholdskostnader over tid vil gå noe ned. Man bygger riktig med en gang. Jeg tror dette er vinn-vinn for både entreprenør og byggherre.

Ved utarbeidelse av modellen, så man både til OPS og til andre land. Helgelands-modellen er en tilpasning til norske forhold. Tilbakemeldingene tilsier at det er en fornuftig og helhetsmessig gjennomføringsmodell.

– Det er en konkretisering. Produktet er en norsk modell. Men det er ikke en ukjent kontraktform.

Videre utvikling av modellen er oppe til analyse. Konseptet skal også brukes i andre norske prosjekter hvor de gode erfaringene fra Helgeland vil trekkes inn.

– Helgeland-modellen – jeg tror virkelig det er fremtiden, avslutter han.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen