Prosjektet og integrert samhandling er viktigst
(Illustrasjon: Nye Veier / Eva Setsaas)

Prosjektet og integrert samhandling er viktigst

– Det er selve prosjektet, og at vi skaper gode og samfunnsøkonomiske optimale løsninger som er det aller viktigste. Så er det klart utbyggingskostnaden også er en viktig faktor, men ikke nødvendigvis suksesskriteriet.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Vi må få til en samhandling med entreprenørene for å oppnå våre felles prosjektmål, som er:

  • Realisere målet om en skade- og ulykkesfri anleggs- og driftsperiode, samt et helsefremmende og rettferdig arbeidsliv
  • Minimere bygge- og levetidskostnadene gjennom samhandling og digitalisering
  • Minimere ulemper for alle trafikantgrupper i anleggs- og driftsperioden
  • Minimere klimagassutslipp og øvrige belastninger på ytre miljø
  • Minimere midlertidig og permanent jordbruksbeslag

Utbyggingssjef Jørund Gullikstad på E6 Ranheim-Værnes er opptatt av hvilke fordeler det kan gi at man får til en god samhandling mellom byggherre, entreprenør og rådgiver, og derfor er det lagt opp til å å samlokalisere de tre sentrale aktørene på dette prosjektet. Dette håper han skal gi en rekke synergier, men mest av alt endre fokus, forteller han:

Felles oppgave

– Det som er tanken bak dette, er at vi skal få et bedre fokus i forhold til hva som er absolutt viktigst, nemlig at vi greier å realisere et glimrende prosjekt. Vi ser alt for ofte at de involverte aktørene er opptatt av hvem de representerer inn i et prosjekt, og det er naturlig med suboptimalisering i en tradisjonell organisering, så derfor vil vi altså forsøke med en annen organisasjonsmodell: Når alle er samlokalisert, og vi alle har en felles oppgave, har vi tro på at denne nye måten å samhandle på vil by på mange fordeler, smiler han.

Utbyggingssjef Jørund Gullikstad på E6 Ranheim-Værnes. Foto: Nye Veier

– Det er sagt at dere i dette prosjektet ikke har definert tradisjonelle «milepæler». Mange vil oppleve det som ganske revolusjonerende?

– Tja, vi mener altså nettopp at det å samhandle om optimal gjennomføringstid, vil gjøre at vi får en enda mer målrettet og kostnadsoptimal fremdrift enn vi ville ha fått med de tradisjonelle milepælene. Vi har nettopp inngått en kontrakt etter den såkalte BVP-metoden, som altså er prestasjonsbasert, ikke bare med fokus på pris. De erfaringene man har gjort med alltid å gå etter billigste pris, har jo ikke utelukkende vært positive, for å si det slik. Vi landet på en kontrakt med den spanske storentreprenøren Acciona Construction og deres underleverandører, blant annet den norske tunnelentreprenøren LNS (Leonhard Nilsen & Sønner) og rådgiver Multiconsult. Vi har stor tro på at dette teamet som i all hovedsak kommer fra hovedkontrakten på Follobanen for BaneNor vil kunne levere gode resultater, og ser fram til samarbeidet med dem, understreker han. Kontrakten ble undertegnet den 28 september, og er altså ganske fersk, men nå er det full fokus på å få samhandlingen på plass så raskt som mulig.

Integrert

– Dere kaller det sågar en «integrert samhandling»?

– Ja, og det er fordi vi som jeg var inne på vil arbeide langt tettere enn vi har sett i noe prosjekt tidligere, vil jeg si. Så vi er optimistiske, men også spente på hvordan dette vil slå ut.

– Hva kommer prosjektet til å koste?

– Det kan jeg ikke si at vi kjenner i detalj enda, og det er jo også ganske så annerledes enn vi har vært vant til. Men vi er trygg på at prosjektkostnaden vil ende godt under Byggherrens definerte maksimalpris (BMP). Vi legger nå opp til omreguleringsarbeidet for de tre berørte kommunene, nemlig Trondheim, Malvik og Stjørdal, for en 4 felts motorvei med en fartsgrense på 110 km/t. Dette arbeidet håper vi å ha godkjent i første halvår neste år, slik at vi kan sette spaden i jorda 3. kvartal 2019. Så vil vi altså sammen finne en optimal byggetid, og vi har et foreløpig mål om å bli ferdige siste kvartal 2024 eller første kvartal 2025.

Dersom alle er samlokalisert, har drøftet hvilke utfordringer og muligheter vi har, og arbeider sammen for et prosjekt og ikke er så opptatt av hvem de representerer inn i prosjektet, vil mye være gjort.

– Dette skjer i en bransje hvor mange hevder at det er alt for mange konflikter. Er denne type kontrakt måten å løse konfliktene på?

– Jeg er svært opptatt av å finne en god samhandlingsmodell, og har god tro på at dersom alle er samlokalisert, har drøftet hvilke utfordringer og muligheter vi har, og arbeider sammen for et prosjekt og ikke er så opptatt av hvem de representerer inn i prosjektet, vil mye være gjort. Dette er en måte å arbeide på som vi har diskutert mye, og som alle parter har gått inn i med åpne øyne. Det fellesskap en samlokalisering forhåpentligvis vil bidra til, tror jeg vil kunne bety at man kommer enda lenger når det gjelder å fokusere på det som er viktig, nemlig å levere et godt prosjekt med oppnåelse av de felles prosjektmålene som er satt opp. Det vil ikke være milepæler som avgjør det, men hvor godt vi greier å samarbeide alle sammen. Når byggherre, konsulenter og entreprenører er plassert på samme sted, vil kommandolinjene være korte, og alle vil til enhver tid kunne beholde målene klart for seg.

– Dette er sikkert et prosjekt som vil bli fulgt nøye av mange?

– Det vil nok alle prosjekter av en slik størrelse som berører ca. 20.000 kjøretøyer og over det dobbelte med trafikanter hver eneste dag. Personlig er jeg opptatt av at vi skal kunne løse dette ved gode samarbeidsrutiner, og nettopp minimere problemer i utbyggingsperioden og unngå konflikter når sluttregningen skal gjøres opp. Så vil fremtiden vise i hvilken grad vi kommer til å lykkes med dette, men så langt synes jeg det tegner bra. De vi har med oss på laget, er veldig innforstått med det vi legger opp til, og det er en meget bra begynnelse, sier Gullikstad til slutt.

VEG/22. mars 2019

SINTEF gjenoppliver Veglaboratoriet

SINTEF har bestemt seg for å satse mer på samferdsel i tiden som kommer, og har derfor «gjenopplivet» Veglaboratoriet sitt. Dette gjør de fordi de bevisst ønsker å utvikle «grønnere veier» og anleggsprosesser. De vil også påvirke folk til å velge en mer miljøvennlig transport. Les hele saken

Til toppen