Over 300 tunneler får Nødnett

Over 300 tunneler får Nødnett

Statens vegvesen har nå bestilt Nødnett i over 300 tunneler, og dobler snart tunnelberedskapen.

  • vei
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Nærmest dobbelt så mange tunneler som tidligere får bedre nødkommunikasjon med Nødnett. Dette betyr en betydelig økning i tunnelberedskapen i hele landet.

Sterk vekst på Vestlandet og Nord-Norge

Antallet veitunneler som er bygget eller planlegges med Nødnett er nå 301, mot kun 154 som opprinnelig skulle få nytt nødsamband. Det tilsvarer en økning på 95 prosent på landsbasis, nærmest en dobling fra den opprinnelige avtalen om nye nødsamband på norske riks- og fylkesveier.

Det er særlig Vestlandet, Midt- og Nord-Norge som har hatt sterkest vekst i antall tunneler med Nødnett. Helge Eidsnes er regionssjef i Statens vegvesen på Vestlandet og tidligere brannsjef i Bergen.

– Det som er positivt å se er at det er en stor økning i etterbestillinger, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge, og at Nødnett blir prioritert i langt flere tunneler enn opprinnelig planlagt. Det er fortsatt flere tunneler vi gjerne skulle sett på listen over etterbestillinger, men det er et økonomisk spørsmål, sier Eidsnes.

Ny vår for tunnelberedskapen

5. mars i vår ble Nødnett installert i Lærdalstunnelen, og vil være klart til bruk når hele fylket kobler seg på Nødnett senere i år. Med sine 24,5 kilometer er tunnelen den lengste i verden, og får dermed verdens lengste Nødnettdekning.

Alle nye tunneler med over 500 meters lengde har krav om at de skal bygges ut med anlegg for Nødnettdekning. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) tar i mot bestillingene fra Statens vegvesen.

– Og det er ikke bare de tunnelene som bygges ut med egne anlegg som får dekning. Korte tunneler under 500 meter vil kunne få dekning ved at signalene utenfra når gjennom tunnelen, forteller prosjektdirektør i DNK, Dagfinn Sjøvik.

HAVBRUK/19. februar 2018

Norge trenger Ocean Space Centre

Sintef Ocean har en i samarbeid med kunnskapsmiljøer og industrielle aktører utredet hvilke krav til fremtidig infrastruktur som må innfris for at Norge beholder posisjonen som internasjonalt ledende innen havromsteknologi. Målet er å etablerefremtidens marintekniske kunnskapssenter i Trondheim. Les hele saken

Til toppen