Oslo kommune vil temme vannmasser på avveie

Oslo kommune vil temme vannmasser på avveie

I sommer opplevde vi at E18, hovedveien ut av Oslo mot vest ble stengt. Årsaken var et kraftig skybrudd, og slike ekstrembyger kommer oftere og hardere. Regnbed langs gater og åpning av bekker er noen av tiltakene som iverksettes i Overvannsprosjektet.

  • vei
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune lagde i 2010 en veileder for utbyggere, fordi det ble noe komplisert hvordan man skulle forholde seg til overvannsproblematikk i byggesaker.

– Vi begynte å jobbe med en ny strategi i 2012, og den ble vedtatt i 2014. Overvannsprosjektet har en handlingsplan med 18 punkter som nå er til behandling, sier overingeniør Cecilie Bråthen i Vann- og avløpsetaten.

[img id="1"]

Arbeidet har to hovedmålsettinger. For det første må man begrense risikoen for flom. For det andre må men sørge for at skadeomfanget reduseres når flom oppstår.

– Vi har en tre-trinns plan som går på infiltrering, fordrøyning, flomveier. Helst vil vi at vannet skal komme ned i bakken.

Byutvikling og klimaendringer

Klimaendringer og fortetting av bymiljø er de to viktigste utfordringene for landets vann- og avløpsetater.

– Vi opplever at kraftige regnbyger kommer hyppigere. Det er en trend som vil forsterkes i årene fremover. Dette, sammen med at vi har fått flere tette flater i byområder gjør at det blir flere oversvømmelser, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.

På 1970-tallet skulle møkkabekken bygges igjen, den var verken pen eller velduftende. Men bekkene har en misjon, og når blir flere gjenåpnet. Det er en dramatisk endring i tankegang – som er nødvendig for å håndtere en dramatisk endring av problemet.

[factbox id="1"]

– Et vannrør er skjult, og har en bestemt dimensjon. Når kapasiteten er sprengt, så blir det tett og vannet flommer over. Åpne løp gjør det mulig å kontrollere flomvannet i langt større grad, sier Hygen.

Meteorologisk Institutt jobber med data som kan gi grunnlag for hvordan man bør dimensjonere tiltak mot oversvømmelser.

– En løsning er å definere soner og områder som flomveier. I Skien vil kommunen la bestemte veistrekk flommes når det blir nødvendig, mens andre steder tar man i bruk lekeplasser. Dette er områder vannet ikke ødelegger for mye, og der skadene ikke blir så alvorlige, sier Hygen.

– Og så kan vi alle gjøre noe med det grunnleggende problemet – ved å redusere utslipp av klimagasser, formaner han.

Flomvern og fordrøyningsanlegg

Kommunen jobber med naturen for å lage og forsterke naturlige dreneringslinjer. Ved ekstrem nedbør tar man i bruk fordrøyningsanlegg og flomvern. Uteområder planlegges for en primær funksjon, mens også slik at de kan bidra til flomvern når det trengs.

– Etaten må være der når større utbyggingsprosjekter skal godkjennes. I forbindelse med utviklingen av Ensjøbyen ble det bestemt at Hovinbekken skulle åpnes. Vi ser også på muligheter for åpning av flere lukkede bekker i Oslo, forteller Bråthen.

[img id="2"]

Analyser av vær- og terrengdata er en viktig del av kommunens overvannsprosjekt. De har kartlagt terrenget i kommunen for å predikere hvor store vannmasser vil ta veien.

– Terrenget er fortsatt det samme, selv om mange bekkefar er bygd igjen. Når det regner mye vil vannet vil søke seg dit bekkene en gang var. Asfalt og betong hindrer vannet i å komme ned i bakken, sier hun.

Avløpsnettet kan ikke dimensjoneres for ekstremvær. Derfor må vi ha et system på overflaten som spiller sammen med det som er under bakken, men det er ikke alltid det er nødvendig med store grep. Deichmannsgate ved Møllegata skole får regnbed og trær. Flere grønne områder – også på byen tak – bidrar til at vannet renner saktere på vei mot fjorden.

– Byfortetting skjer uansett, så vi må se hvordan vi kan være kreative og finne løsninger. Utbyggerne er blitt mer bevisst på å håndtere overvannsproblematikk. Og vi må samarbeide tverrfaglig, og landskapsarkitekter og VVS-ingeniører blir viktige fremover, sier Bråthen.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen