I dag brukes gjerne kalk-/sementpeling til grunnforsterking, en metode som er effektiv og god, men som medfører store klimagassutslipp. Gjennom dette prosjektet er målet å utvikle gode ideer til hvordan vi kan løse utfordringene med klimautslipp i grunnarbeidene.
I dag brukes gjerne kalk-/sementpeling til grunnforsterking, en metode som er effektiv og god, men som medfører store klimagassutslipp. Gjennom dette prosjektet er målet å utvikle gode ideer til hvordan vi kan løse utfordringene med klimautslipp i grunnarbeidene. (Foto: Henrik Lissman)

Ønsker nye klimavennlige metoder for å hindre kvikkleireskred

Med prosjektet «Klimagassreduksjon i grunnarbeider» er Statens vegvesen, Statsbygg og Bane NOR en av vinnerne av Innovasjon Norges «innovasjonspartnerskapskonkurranse» for 2018.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Krevende grunnforhold med blant annet kvikkleireforekomster i Trøndelag og på Østlandet, medfører høye kostnader til å sikre eksisterende bygg, veger og bane og til å forsterke grunnen i forbindelse med utbyggingen. Vi sparer likevel enorme summer på å forebygge kvikkleireskred kontra å måtte gjenoppbygge etter en slik hendelse.

Miljøvennlige by- og tettstedsutvikling forutsetter at vi kan fortette og at vi bruker arealene mer effektivt. Men ofte er dårlige grunnforhold eller skredfare grunnen til at et tilgjengelig areal fremdeles er ubebygd og tilgjengelig. Resultatet er at det gjerne blir satt i gang prosjekter på tomter som trenger omfattende sikringstiltak eller grunnforsterking.

Dagens grunnforsterking gir klimagassutslipp

I dag brukes gjerne kalk-/sementpeling til grunnforsterking, en metode som er effektiv og god, men som medfører store klimagassutslipp. Siden 1990 har klimagassutslippene fra bygg- og anleggsbransjen økt med 58 %.

Kravet om reduksjon av utslipp er noe Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg har til felles. En annen ting de har felles, er store utbyggingsprosjekter i områder med sannsynlige kvikkleireforekomster. Blant annet er E6 Åsen – Steinkjer plassert på areal under marin grense og traseen går gjennom områder der det er kartlagt kvikkleire. Bane NOR har store InterCity prosjekt der traseene ligger under marin grense, gjennom områder med krevende grunnforhold både på Austlandet og i Trøndelag.

Innovasjonspartnerskapet gir oss en unik mulighet til å samarbeide direkte med næringslivet.

- Gina Ytterborg

De tre store offentlige byggherrene, har derfor gått sammen om et prosjekt der de sammen med næringslivet ønsker å utvikle nye klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder som ikke går på bekostning av miljø og klima. Innovasjon Norge legger på bordet opp til 10 millioner kroner som skal brukes til å drive fram utvikling av nye ideer og løsninger.

– Innovasjonspartnerskapet gir oss en unik mulighet til å samarbeide direkte med næringslivet for å få opp på bordet og også utvikle gode ideer til hvordan vi kan løse de utfordringene med klimautslipp i grunnarbeidene, sier Gina Ytterborg som leder FoU-staben i Statens vegvesen Vegdirektoratet.

Hun håper derfor på stor deltakelse og mange gode innspill og løsningsforslag fra både kjente og ukjente aktører i næringsliv og forskningsinstitusjoner når prosjektet etter hvert tar form.

Om innovasjonspartnerskap

Formålet med de to-årige innovasjonspartnerskapsprosjektene er å finne nye løsninger som senere kan tas bruk gjennom anskaffelser. Kun offentlige virksomheter kan søke, og Innovasjon Norge stiller krav om at problemet som skal løses skal være relevant for næringslivet. Innovasjonsprosjektene skal generere nytt løsningssamarbeid med næringslivet.

LUFTHAVN/ 8. november 2018

Kontrakten for Tromsø lufthavns nye terminalprosjekt er signert

– Nå er det offisielt, nå begynner arbeidet med å skape en ny arktisk hub som han bidra til økt vekst i hele regionen,» Sier Eskild Andersen. «Prosjektet har høy prioritet da trafikkveksten i nord forventes å fortsette, og vi gleder oss til å kunne få bedre kapasitet og fasiliteter i Tromsø. sier Thorgeir Landevaag, divisjonsdirektør i Avinor. Les hele saken

Til toppen