Claus Feyling har de siste årene jobbet med utviklingen av BIM-verktøyet RailCOMPLETE som skal løse utfordringer innen jernbaneteknisk prosjektering som han støtte på da han jobbet for Jernbaneverket.
Claus Feyling har de siste årene jobbet med utviklingen av BIM-verktøyet RailCOMPLETE som skal løse utfordringer innen jernbaneteknisk prosjektering som han støtte på da han jobbet for Jernbaneverket. (Foto: Julia Naglestad / Studio B13)

Nytt verktøy for jernbaneteknisk prosjektering: - Allerede på modellstadiet kan vi nå oppdage og unngå feil

Railcomplete AS har utviklet en programvare som skal gjøre det enklere, raskere og sikrere å planlegge de tekniske løsningene i jernbaneprosjekter. Nå håper selskapet å få Bane NOR på banen.

  • BIM
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

RailCOMPLETE® er et nytt digitalt verktøy innen jernbaneteknikk. Ifølge daglig leder Claus Feyling samler BIM-verktøyet komplekse data på ett sted slik at de kan gjenbrukes i alle steg i en planleggings- og byggeprosess. Feyling omtaler RailCOMPLETE som en «editor for jernbanedingser» hvor man modellerer og plasserer objekter. Programmet egner seg både for nye prosjekter og store ombygginger, og fungerer sammen med AutoCAD. RailCOMPLETE-modellen forholder seg i mindre grad til geoteknikk, terreng, broer, tunneler, reguleringsplaner og ruteplaner, men fokuserer på selve jernbaneteknikken og bygging av spor, signalanlegg, kontaktledningsanlegg og kabelføringsveier, som utgjør en vesentlig del av planleggingskostnadene og er den mest komplekse delen i prosjektene.

– RailCOMPLETE holder styr på myriader av posisjoner, detaljer og sammenkoblinger mellom objekter som representerer ting som skal bygges langs et jernbanespor. Programmet tar seg av hvor objektene plasseres og sammenhengen mellom dem, forteller Feyling, som trekker frem automatisk produksjon av tabeller som et av de store fortrinnene. Gjør man endringer i modellen, endrer også tabellverdiene seg. Eksport av byggedata til andre formater er også en stor styrke, blant annet til Bane NORs databasesystem, Banedata.

Lansert i høst

Feyling var tidligere engasjert hos Jernbaneverket i mange år, og har samlet kunnskap derfra. De siste årene har han jobbet med utviklingen av dette nye verktøyet, som skal løse utfordringene han støtte på mens han jobbet for etaten. Selskapet Railcomplete ble skilt ut fra Anacon Rådgivning som et frittstående firma i 2015, og programvaren ble lansert høsten 2017.

– Det finnes allerede god software for planlegging av jernbanespor. I Norge er det Novapoint® som benyttes. RailCOMPLETE starter typisk med en samling av sporlinjer fra Novapoint. Spor kan også hentes fra kartgrunnlaget, og deretter justeres i RailCOMPLETE.

  Foto: Julia Naglestad / Studio B13

I RailCOMPLETE-modellen vises sporene som tynne streker. Du ser sporene direkte på skjermen, mens matematikken bak sporene ligger «gjemt» i tegningen og kan vises med tabeller og med grafiske symboler.

– Der ligger alle data som radius, stigning, overhøyde, posisjonssystem og så videre. De løse sporlinjene knyttes sammen til et nettverk der datamaskinen «kjører tog» i modellen, og får svar på alt det kan spørres om, f.eks. høyder, lengder, antall, avstander mellom objekter, sammenknytninger mellom objekter, deres utseende i 3D, når de skal bygges og når de skal idriftsettes osv.

Ifølge Feyling er dette data man tradisjonelt ville ha fått på papir, mens RailCOMPLETE makter å representere alle data i modellen og vise dem i tabeller, i 2D – geografisk og skjematisk – og i 3D.

Modellen varsler om problemer

Et eksempel er plassering av skilt, hvor modellen sier noe om hvordan sikten er og visualiserer hvilke områder som må være fri for hinder. Eller den kan indikere hvor man ikke kan sette opp objekter uten å komme i konflikt med tog av ulik bredde, eller farlig nærhet til høyspentanlegg.

– Allerede på modellstadiet vil vi nå oppdage og unngå feil, sier Feyling og viser til egen erfaring fra planleggingen av signalanlegg for en stasjon i Oslo-området. Der ble en kapasitetsfeil ikke oppdaget i tide – og det tok ytterligere fire år å få på plass riktige lyssignaler fordi planleggings- og byggeprosessene var så tunge. Mer trivielle eksempler er utstyr fra ulike fag som er planlagt for nær, som leder til dyre endringer i byggefasen.

  Foto: Julia Naglestad / Studio B13

En RailCOMPLETE modell for ett fagområde kan kobles sammen med en modell for et annet fagområde og disse kan lage knytninger og gjøre kontroller av hverandres objekter.

– Alt henger sammen med alt. Man modellerer ikke en 2D-tegning, men et jernbanesystem. Flytter man på en ting, kan en annen komponent feilmelde at den står for nær. Cluet er at modellen varsler deg om at du har problemer, og avlaster den vanlige og svært tunge kontrollprosessen. Jobben blir å lage gode sjekkpunkter, og så la RailCOMPLETE gjøre resten.

Ifølge Feyling gir dette trygghet for alle som er involvert i prosjektet, fra et tidlig planstadium via rådgiverne til entreprenørene som kan føle seg trygge på at anlegget faktisk lar seg bygge. Modellen oppdateres mens man bygger, slik at man sitter med en ferdig oppdatert modell ved prosjektets avslutning, som igjen kan legges inn i driftsdatabasen. Feilfrie og konsistente tabeller er også et pluss.

Før kunne du ikke ha siktbefaring før signalanlegget var bygget. Nå er befaring i en 3D-modell blitt dagligkost.

- Claus Feyling

Et konkret eksempel på effektivisering er en tverrfaglig trafikkskiltplan for en stor stasjon som ifølge Feyling normalt vil ha 40-50 sider med skiltsymboler og detaljer for disse. Dette tegnes nå skjematisk for hånd i AutoCAD og føres så i en Excel-tabell. Med dobbel manuell gransking anslår han at det tar 100 – 150 timer å lage skiltplantabellen på den måten. I stedet kan alle skiltene plasseres geografisk i en RailCOMPLETE modell og programmet produserer tabellene automatisk. Med RailCOMPLETE vil denne prosessen ta 30-50 timer dersom spor- og signalmodellen allerede finnes; en effektivisering på 70 prosent.

– I rene kroner er dette ca 70 – 100.000 samfunnskroner spart – på bare ett eneste dokument, påpeker Feyling.

Felles bransjeverktøy

Han legger ikke skjul på at selskapet ønsker å få Bane NOR på banen.

– Vi jobber med å gjøre oss kjent og gjøre systemet kraftigere og kraftigere. Vi har p.t. ikke noen innovasjonskontrakt med Bane NOR, men vi har et samarbeid med Norconsult. Vi oppfordrer alle rådgiverne til å bli kjent med RailCOMPLETE nå og hjelpe til med å innføre et felles bransjeverktøy for jernbaneteknisk prosjektering.

Selv om det først og fremst er rådgiverne og firmaer som har totalentrepriser som vil bruke programvaren, mener han at det er avgjørende å få Bane NOR med fordi de sitter med ekspertkunnskap, med regelverk som de eier og vedlikeholder, og med behov for å definere hvor dypt objektene bør modelleres – eventuelt helt ned til bestillingsnumre, tegningsreferanse osv.

  Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Det er et tankekors at mye prosjekteringsarbeid nå blir betalt på timebasis – vi imøteser derfor kraftigere incitamenter fra Bane NORs side for at rådgiverne skal bruke mer effektiv programvare, sier Feyling.

Internasjonal interesse

RailCOMPLETE er først ut på verdensbasis med en så kraftig og konfigurerbar løsning, og Norge blir følgelig det første landet som får prøve det ut. Norconsult leder an i denne prosessen.

Men vi har blitt tatt litt på sengen når det gjelder interessen fra Sverige, Danmark og Tyskland. Leverandører av signalanlegg kan ha stor nytte av å få data levert på elektronisk form slik at de unngår å måtte taste inn alt fra papir og PDF, med de kostnader og feil som dette medfører, mener han.

Planen på sikt er å ta skrittet videre ut på verdensmarkedet.

– Programmet er todelt, en stor generisk del som gjelder alle markeder, og en kundespesifikk del som kun er utviklet for Bane NOR hittil. Alle nasjoner har fortsatt sitt eget sett med symboler, objekter, metoder og regler, selv om ERTMS vil standardisere noe. Vi må få et godt fotfeste i Norge først, og så vil vi gå i dialog med de riktige miljøene i utlandet.

Manglet kunnskap og datakraft

Gjennom sin lange karriere i Jernbaneverket, har han god innsikt i hvordan man jobbet før BIM ble dagligkost. Han begynte å tenke på automatisering allerede på midten av 90-tallet mens han jobbet med Gardermobanen og alt de hadde på papir skulle legges inn i en database.

  Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Vi ønsket å starte den gangen, men vi manglet både kunnskap, datakraft og penger. Først nå er alt på plass; kunnskap, teknikk og et stort markedsbehov, sier Feyling.

Han mener at ekte BIM for jernbaneteknikk blir en helt ny og effektiv hverdag.

– Før kunne du ikke ha siktbefaring før signalanlegget var bygget. Nå er befaring i en 3D-modell blitt dagligkost. Med RailCOMPLETE åpner vi opp for å sjekke objektenes bakenforliggende egenskaper og knytninger lenge før det bygges. Før ble tabeller laget for hånd – nå er det kun et knappetrykk. Store tidsbesparelser vil skje i planleggingsprosessen. Fasiten er datamodellen; det du bygger ute blir en etterligning av fasiten, avslutter Feyling.

BANE/24. april 2018

Bane NOR gir verktøyene som sikrer at godset kommer fram

Etter en stri vinter, der punktligheten for godstrafikken har vært langt under målet, har Bane NOR satt i verk noen kortsiktige tiltak som skal gjøre frakt av gods på bane mer forutsigbart. For Bane NOR er det viktig å bidra til at godset kommer frem på en mest mulig hensiktsmessig måte, også ved trafikkavvik. – Det vi nå tilbyr vil i sum gi økt fleksibilitet for godsnæringen. Les hele saken

Til toppen