Drifting av veger om vinteren krever en god organisering og beredskap slik at nødvendige tiltak hurtig kan settes i verk for å holde standardkravene som er satt.
Drifting av veger om vinteren krever en god organisering og beredskap slik at nødvendige tiltak hurtig kan settes i verk for å holde standardkravene som er satt. (Foto: Knut Opeide)

Nye kontrakter gir mersmak for Vegvesenet

-Vi har testet ut ett kontraktsområde for de nye Driftskontraktene, og det har avgjort gitt mersmak. Erfaringene er at vi har fått en god tilnærming til utføring av oppgavene, og arbeidsformen tror jeg passer bra også for entreprenørene.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Prosjektleder Drift og Vedlikehold Trond Haugstad i Vegvesenet er glad for å ha testet ut den nye Driftskontrakten (i 2019 sammenslås 2-kontraktsområder til ett), og er fornøyd både med tilnærmingen de har fått til med entreprenørene, og det praktiske arbeidet de har sett gjennomført til nå:

Gode erfaringer

- Hovedelementene i kontraktene, eller det vi kan kalle de viktigste endringene fra tidligere, er jo at de varer 8 år nå mot 5 år tidligere. Vi setter en del klare krav til entreprenørene som skal utføre jobbene, men vårt inntrykk er at også de er fornøyd med dette. En av årsakene til dette kan være at vi nå har hatt 9 måneder på å tilnærme oss kontraktene, og fått ryddet unna eventuelle uklarheter og oppfatninger i kontraktsteksten. Vi har forankret hos hverandre en felles forståelse av kontrakts- innholdet.

Fakta:

På Vegvesenets hjemmesider finner man en indikasjon på hvor store disse kontraktene er:

«Vinterdriften har stor betydning for framkommelighet og trafikksikkerhet på vegene. For Statens vegvesen er det derfor viktig å holde fokus på faglig utvikling og ha god kontakt med resten av bransjen.

På riks- og fylkesvegnettet ble det i 2016 brukt 2,4 mrd. kroner til vinterdrift, og dette er ca 20 % av hele budsjettet til drift og vedlikehold av veger.

Vinteren 2016/17 ble det brukt 231 000 tonn salt og 943 000 tonn sand på riks- og fylkesvegnettet som er 57 000 km langt. Det ble kjørt 21 millioner brøytekilometer som i gjennomsnitt tilsvarer 180 turer fram og tilbake på dette vegnettet.

Drifting av veger om vinteren krever en god organisering og beredskap slik at nødvendige tiltak hurtig kan settes i verk for å holde standardkravene som er satt.

Oppgavene kan deles i:

  • Snøbrøyting
  • Snø- og isrydding
     - Snørydding (maskinell og manuell)
     - Snøfresing
     - Snø og ishøvling
  • Sandstrøing
  • Salting
  • Andre vinteroppgaver

- Dette er også en trygghet for de valgte samarbeidspartnerne, er det ikke så?

- Jo, det har vi fått klare tilbakemeldinger på. Vi har jo som en del av kravsbildet at vi skal ha en utstyrspark som tilfredsstiller Euro 6 på bilparken og Trinn 4 på anleggsmaskiner, og så videre. Derfor kan det nok hende at enkelte av entreprenørene trenger å gjøre noen investeringer på utstyrssiden, og da er det klart at det betyr en større trygghet for dem å ha 8 års avskrivning i et kontraktsforhold i stedet for 5, slår han fast.

- Det er ikke surmuling blant dem som ikke blir valgt, da?

- Nei, det har vi ikke fått noen tilbakemeldinger om, sier han ettertenksomt.

Annerledes prosess

- Men dette betyr da kanskje at det har vært en annerledes prosess for å få kontraktene på plass enn tidligere?

- Ja, innrømmer han villig. Men han er samtidig tydelig på at selv om det har vært en langt mer ressurskrevende prosess å få alle detaljene på plass, er han ganske sikker på at både Statens Vegvesen, entreprenørene og i siste instans brukerne av vegnettet vil komme til å profitere på dette arbeidet:

- Vår opplevelse er at ting bedre enn i tidligere kontraktsoppstarter, har fungert fra dag 1. Vi slår fast at vi gjennom den kontrakten som nå er blitt implementert, har skapt et grunnlag for et enda bedre samarbeidsklima i lang tid framover.

Prosjektleder Drift og Vedlikehold Trond Haugstad i Vegvesenet. Foto: Knut Opeide

- Så deltagende parter har blitt mer sammensveiset?

- Jeg vil si at vi har fått med oss en prosess som har vært grundigere enn tidligere, og som i sum vil føre til at vi får på plass rutiner som vil kunne danne en mal også for andre vegavdelinger, sier han håpefullt til slutt.

OK fra lastebileierne

- Hva så med lastebileierne, som jo skal løse disse oppgavene i praksis. Er dere fornøyd med de nye kontraktene?

- Statens vegvesen Vestfold i region Sør startet for et år siden et pilotprosjekt med litt endrede betingelser og krav for funksjonskontraktene i Vestfold sør og Vestfold nord. Senere ble også Telemark inkludert i dette pilotopplegget, med samme prosjektansvarlige for utarbeidelsen. En del av endringene er lengre kontraktsperiode (8 i stedet for 5 år), tydeligere krav til hovedentreprenør mht egne ressurser og mannskaper, skjerpede krav til motorteknologi ( Euro 6 ), større og færre kontraktområder, med klare krav til roder, samt ferdigstillelse av arbeidsoperasjon, forklarer fagsjef teknikk i Norges lastebileierforbund, Dag Nordvik.

Jeg vil si at vi har fått med oss en prosess som har vært grundigere enn tidligere.

- Trond Haugstad

- Men dere syntes at prosessen så langt har vært god?

- Ja, både NLF og MEF i Vestfold har vært involvert i forhåndsdrøftinger om saken. Det er spesielt innenfor rodelengder det har vært kritisk, da dette ligger på grensen av hva Arbeidsmiljøloven og kjøre- og hviletidsbestemmelsene tillater, samt at innkjøps- og forhandlingsprosessene i dette er nye. NLF har blitt orientert underveis, behandlet dette i lokallagene og har hatt en uformell rådgiverstatus. NLF har i dette arbeidet for ryddige og forsvarlige avtaler for våre medlemmer.

- Vil disse kontraktene danne en mal for hvordan samarbeidet med vegvesenet blir i fremtiden, tror du?

- Kontraktene er nå lagt til grunn for de to områdene som er i Vestfold, og for de to som er aktuelt å lyse ut i Telemark. Region Sør i SVV har tro på opplegget og vil trolig tillempe det også andre steder, samt at øvrige regioner har sett på det med interesse.

Etter en omfattende gjennomgang har SVV besluttet at pilotprosjektet testes ut i disse områdene, så dette er nok fremtiden, tror han.

TEKNOLOGI/20. februar 2018

Bygger tidsmaskin for å redusere forsinkelser i kollektivtrafikken

Stavanger-området er noe mindre snørikt enn andre deler av landet i disse dager, men forsinkelser i kollektivtrafikken har også rogalendingene kjennskap til. Mobilitetsleverandøren Kolumbus har nå gått grundig til verks for å komme forsinkelser og kundeklager til livs. Les hele saken

JERNBANE/20. februar 2018

Bedre transporttilbud i fremtidens jernbanesystem

- Regjeringen satser stort på å styrke jernbanen. Jernbanebudsjettet er i 2018 over 50 prosent høyere enn i 2013. I Nasjonal transportplan 2018-29 legges det opp til fortsatt høy vekst og store ambisjoner om å utvikle jernbanen som attraktiv transportløsning inn i fremtiden. Mitt mål i NTP-perioden er at vi passerer over 100 millioner reisende med jernbanen. Da må vi få både økt avgangsfrekvens, større kapasitet på togmateriell og en bedre infrastruktur, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen