Ny støyforskrift for Oslo Lufthavn til høring

Ny støyforskrift for Oslo Lufthavn til høring

En ny støyforskrift for Oslo Lufthavn er til høring og kan bety endringer i både inn- og utflygningsmønsteret til Norges hovedflyplass.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Luftfartstilsynet har i dag sendt ut på høring et utkast til ny forskrift om støyforebygging ved Oslo Lufthavn. Forskriften er ment å erstatte dagens forskrift i sin helhet. Formålet med forskriften er å unngå unødige støybelastninger ved Oslo Lufthavn, og samtidig ivareta hensynet til sikkerhet, operative forhold og kapasitet ved flyplassen. Andre miljøhensyn, som utslipp av CO2, må også ivaretas. Det er et mål at støysituasjonen rundt flyplassen skal være så optimal som mulig. Forskriften skal slik legge til rette for en fortsatt bærekraftig utvikling på lufthavnen.

- Innenfor de rammene som finnes, blant annet at Oslo Lufthavn er en døgnåpen flyplass, har vi som mål å begrense vår miljøbelastning. Herunder både antall personer som blir påvirket av flystøy og våre klimagassutslipp, sier Tom Erling Moen, miljøsjef ved Oslo Lufthavn.

Kurvede innflygninger kan bli permanent

Oslo Lufthavn har de siste årene gjennomført over 5000 tester med såkalte «kurvede innflygninger» på dispensasjon fra gjeldende forskrift. I dagens støyforskrift er man i utgangspunktet nødt til å ha en lang rettlinjet innflygning til Oslo Lufthavn. Dette betyr at man pålegges å overfly enkelte områder med tett bebyggelse. Ny teknologi med kurvede innflygninger gjør at man kan svinge utenom noen av disse bebygde områdene.

- Testperioden har vært meget positiv og det viser seg at flyene følger traséene veldig nøyaktig, sier Moen.

Konkrete testresultater viser at de innflygningene som gir en kortere rute til Oslo Lufthavn sparer drivstoff. Dermed vil innføringen av kurvede innflygninger bidra til redusering av klimagassutslipp.

- Utformer man de kurvede innflygningene riktig, vil det ha god effekt både på klimagassutslipp og på flystøy, sier Moen.

- Dette er et veldig viktig poeng, og med antallet flybevegelser per år vil effekten bli betydelig for miljøet.

I området nord for østre rullebane har også den nye typen innflygning en positiv effekt på klimagassutslippene, men her blir det noe mer trafikk over bebyggelse som tidligere ikke har vært like berørt av flystøy.

- Med innføringen av de nye innflygningsmønstrene vil økningen i antallet personer berørt av flystøy bli lavere enn forventet ved videreføring av dagens støyforskrift. Vi forstår også at endringene vil virke mer plagsomt for enkelte, men er opptatt av at totalen går i pluss, sier Moen.

Endret utflygningskorridor

Dagens utflygning nord for østre rullebane er svært utfordrende. Ved å justere denne ønsker man oppnå en bedre overholdelse utflygningskorridoren og en større forutsigbarhet. Det forventes at flyene vil holde samme trasé uavhengig av størrelse, vekt og meteorologiske forhold. Dette i hovedsak fordi utflygningsprosedyren nå lar seg kode inn i flyets datasystemer, som gjør utflygningen automatisk.

Den nye korridoren flyttes nordover til Hersjøen, men ikke over tyngden av bebyggelse i Mogreina.

- Vi er positive til den nye forskriften og mener Luftfartstilsynet her tar grep som vil bedre luftfartens miljøprestasjon, avslutter Moen.

Høringsfrist

Luftfartstilsynet har satt en høringsfrist til 21. september 2015. Saken berører mange aktører i luftfarten i tillegg til naboer og andre berørte i områdene rundt Oslo Lufthavn. Alle interesserte kan komme med innspill i tilknytningen til høringen. Det er ikke nødvendig at man står på den opprinnelige høringslisten.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen