Ny statusoppdatering for prosjekt Innseiling Oslo

Ny statusoppdatering for prosjekt Innseiling Oslo

Utbyggingsleder Frøydis Rørtveit Stensvik forteller at arbeidet med grunne nå vil starte, i tråd med tillatelsene fra Fylkesmannen. Hensyn til hekketid fra 15. april gjør at arbeidet vil pågå i påsken, etter gjeldende tillatelser.

  • havn
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Risikoanalysen for grunne 22 foreligger nå, og leder av senter for utbygging i Kystverket, Frøydis Rørtveit Stensvik, forklarer hva den innebærer for videre arbeid i prosjektet Innseiling Oslo.

- Jeg minner om at bakgrunnen for risikoanalysen er at Kystverket er i ferd med å utdype innseilingsfarleden til Oslo. Tiltaket omfatter utdyping av 24 grunner, og det er tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet, og tillatelse til mudring på vilkår er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av 18.09.2015, med endring 11.02.2016. Dette notatet omhandler det planlagte tiltaket ved Grunne nr. 22, Blindskjærbåen, sier Stensvik.

Om løsmasser og miljøtilstand

Det er påvist svært lite løsmasser i utdypingsområdet. Sjøbunnen består hovedsakelig av bart berg og stein med et tynt løsmasselag. Utførte geotekniske undersøkelser har vist at det er 0-0,8 m løsmasser over berg i utdypingsområdet.

[img id="1"]

Analyseresultatene indikerer at det finnes forurensede sedimenter både på og rundt grunnen. I utdypingsområdet er det påvist god til svært dårlig miljøtilstand (tilstandsklasse II og V) på grunn av kvikksølv, og dårlig miljøtilstand (tilstandsklasse IV) på grunn av TBT, kobber og bly (tilstandsklasse II og IV). I begge prøvene ble det påvist moderat miljøtilstand (tilstandsklasse III) på grunn av PAH16 og PCB7, mens enkelte PAH-forbindelser ble påvist i tilstandsklasse IV og V.

Skjerming av gyteområde

Det vil bli forsøkt å mudre løsmassene før sprengning, men på grunn av lite løsmasser og mye stein/berg i dagen kan det være vanskelig å mudre alle løsmasser før sprengning ved Grunne 22. Løsmassene ved M3 har et finstoffinnhold på ca. 90%, mens de ved M2 har et finstoffinnhold på rundt 40%. Ved mudring og sprengning antas det derfor at noe spredning av forurensede masser vil kunne forekomme. Tiltaket overvåkes med to turbiditetsmålere i tillegg til at gyteområdet for fisk blir skjermet med siltskjørt under mudring og boblegardin under sprengning.

Avstanden fra Grunne 22 til angitt gyteområde er ca. 300 m. Vurderinger viser at forsiktig sprengning med reduserte salver har liten negativ effekt på torsk i gyteområdet med anbefalt ladning. I tillegg vil boblegardinen bidra til å dempe trykkbølgen fra sprengningen.

Om måling og kontroll

Det anses som lite sannsynlig at store mengder sprengstein vil treffe sjøbunnen i områder utenom utdypingsområdet slik at forurensede sedimenter virvles opp og spres. Dette vil imidlertid bli overvåket med online turbiditetsmålere. Det anses heller ikke som sannsynlig at masser fra omkringliggende områder vil bli dratt med opp til overflaten i sprengningsøyeblikket. Dersom det skulle forekomme en slik spredning vil dette bli avdekket med økt turbiditet i vannmassene, og videre arbeider vil bli stanset til situasjonen er under kontroll igjen. Ved gjentatte overskridelser som skyldes tiltaket, skal arbeidene stanses og avbøtende tiltak igangsettes.

Det skal i tillegg utføres manuelle turbiditetsmålinger og samles inn vannprøver for kjemisk analyse for innhold av miljøgifter ved første sprengning på Grunne 22.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen