Ny fordyrbar energi i Norden

Ny fordyrbar energi i Norden

Mange drømmer om en fornybar produksjon som kan utkonkurrere tradisjonelle kraftverk. Men uten betydelige subsidier er ikke fornybare investeringer lønnsomme på våre breddegrader.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Kronikk av Andreas Myhre, direktør krafthandel i LOS Energy.

Det er helt korrekt at investeringskostnadene for ny fornybar produksjon er på vei ned. Det er stor etterspørsel etter denne typen kraftproduksjon over hele verden, teknologien er relativt etablert – og bransjen er på vei over i masseproduksjon. Noen få steder i verden er nye sol og vindparker billigere enn kullkraft som allerede er i produksjon. På våre breddegrader er vi fremdeles et godt stykke unna.

Lav produksjonskostnad – høy investeringskostnad

Det er gratis å la en vindmølle produsere strøm når det blåser. Det er anleggsinvesteringen som koster. Kostnader til stål, betong, transport, renter og produksjonsmidler har falt de siste årene, samtidig som sol og vind øker sin konkurransekraft. De siste årene har også kraftprisene falt i Norden og Europa. Markedsprisene de neste 10 årene er historisk lave. Lønnsomheten i tradisjonell kraftproduksjon er dårligere.

Blir tradisjonell produksjon utkonkurrert?

Spørsmålet er altså om de stadig synkende investeringskostnadene for ny fornybar produksjon er blitt så lave at de nå ligger under markedsprisen? Det vil i så fall bety at den eksisterende produksjonen som bidrar i dagens kraftmiks, for eksempel vannkraft, blir utkonkurrert helt naturlig. Dagens nordiske kraftmiks består i hovedsak av vannkraft, kjernekraft, vindkraft og kraftvarmeverk. Svaret på spørsmålet er nei. De tradisjonelle produsentene blir ikke utkonkurrert. Det er et stort gap mellom forventet strømpris fremover, og den prisen som trengs for å kunne regne hjem en investering i ny fornybar. Strømprisen må nesten doble seg før noen vil investere i ny fornybar.

Andre inntekter må til

Dersom ikke strømprisen øker, må det finnes andre inntekter. Subsidier og andre tilskuddsordninger er en løsning. En annen er at forbrukere frivillig betaler mer for vind og solkraft enn den tradisjonelle kraften. I dag er subsidier i praksis det som skaper investeringer i ny fornybar på våre breddegrader. Subsidiene bæres av samfunnet. Det er ikke dermed sagt det er dumt å subsidiere. Subsidiene bidrar til omlegging i energimiksen, noe som er opp til den enkelte å mene noe om. I Norden er kjernekraften i ferd med å bli utkonkurrert at ny "fordyrbar" (subsidiert) energi.

SELVKJØRENDE/21. mai 2019

Nå er Ruters første selvkjørende busser i drift

Ved 14-tiden i går rullet Ruters selvkjørende busser "Mads" og "Oda" avgårde på sin første ordinære kjøretur mellom Kontraskjæret og Vippetangen i Oslo. Fra og med i dag kan alle med gyldig Ruter-billett benytte seg av det nye reisetilbudet. Kjøretøyene har 11 sitteplasser for passasjerer og vil kjøre i opptil 18 km/t. Les hele saken

BOMPENGER/21. mai 2019

Innstramming på bruk av bompenger

Samferdselsminister Jon Georg Dale har nå besluttet at i porteføljestyrte bompengepakker i byområder med byvekstavtaler skal kostnadsøkninger og inntektssvikt håndteres ved å nedskalere eller helt kutte enkelte tiltak i pakken slik at ikke bilistene får økte bompenger. Les hele saken

INTERCITY/20. mai 2019

InterCity-utbygginga på Vestfoldbanen i rute

Regjeringa legg no fram forslag for Stortinget om kostnadsrammer for InterCity-prosjekta Drammen–Kobbervikdalen og Nykirke–Barkåker på Vestfoldbanen. Når Stortinget har fastsett kostnadsrammene, kan dei store byggjearbeida starte opp. Dei to InterCity-prosjekta skal etter planen stå ferdige på midten av 2020-talet. Les hele saken

Til toppen