Jurybilde fra kåringen Østlandets beste drikkevann. Neste uke er det finale.
Jurybilde fra kåringen Østlandets beste drikkevann. Neste uke er det finale. (Foto: Pernille Berg)

Norges beste drikkevann

– Vi har kanskje verdens beste drikkevann, men det er ingen selvfølge og noe vi må jobbe hardt for å bevare for fremtiden, sier Sigrun Marie Dahl, vannekspert i Rambøll.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

126 vannkilder fra hele landet har blitt testet, og 5. mars skal to vinnere kåres; Norges beste drikkevann for grunnvann og for overflatevann. 18 kandidater møtes til finale under kommunalteknikkmessen Miljø & Teknikk på Lillestrøm. Gjennom kåringen ønsker Norsk Vann og Norsk Kommunalteknisk Forening å synliggjøre vannforsyningens betydning for vårt moderne samfunn.

Norge har store mengder godt råvann, som krever lite behandling. Dog er det viktig å huske at vann er en begrenset ressurs og en kilde til konflikter mange steder i verden. Også det norske vann-nettet er under press, noe som må tas på alvor.

– Gamle og underdimensjonerte rør, dårlig vedlikehold, sprengt kapasitet og flere flommer er noe forbrukeren vil merker konsekvensene av fremover. Vi er så heldige å ha verdens beste drikkevann, og kvaliteten er svært høy jevnt over. For at dette skal vedvare i fremtiden må vi jobbe for det, forteller jurymedlem Dahl, som til daglig jobber som vannekspert i Rambøll, Drammen.

Finalistene er:

  • Alstahaug kommunale vannverk
  • Brettenes vannverk
  • Bykle vannverk
  • Bømlo vannverk
  • Frøya kommunale vannverk
  • Gålå vannverk
  • Hattfjelldal vannverk
  • Høyanger vassverk
  • Kvanne vassverk
  • Misvær vannverk
  • Oppdal sentrum vannverk
  • Sira vannverk
  • Skare vannverk
  • Skullerud vannbehandlingsanlegg
  • Skåbu vannverk
  • Sundre vassverk
  • Øvre Årdal vassverk
  • Åndalsnes og Isfjorden vassverk

VEG/22. mars 2019

SINTEF gjenoppliver Veglaboratoriet

SINTEF har bestemt seg for å satse mer på samferdsel i tiden som kommer, og har derfor «gjenopplivet» Veglaboratoriet sitt. Dette gjør de fordi de bevisst ønsker å utvikle «grønnere veier» og anleggsprosesser. De vil også påvirke folk til å velge en mer miljøvennlig transport. Les hele saken

Til toppen