Norge trenger Ocean Space Centre
(Illustrasjon: Sintef Ocean)

Norge trenger Ocean Space Centre

Sintef Ocean har en i samarbeid med kunnskapsmiljøer og industrielle aktører utredet hvilke krav til fremtidig infrastruktur som må innfris for at Norge beholder posisjonen som internasjonalt ledende innen havromsteknologi. Målet er å etablerefremtidens marintekniske kunnskapssenter i Trondheim.

  • havbruk
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Et nytt forskningssenter vil styrke både Sintef og NTNU. Men vi har gammel infrastruktur som må oppgraderes, vi har behov for det som koster penger, sier adm. dir. Vegar Johansen i Sintef Ocean. 

Viktig rolle

Fagmiljøene ved Sintef Ocean og NTNU er internasjonalt ledende innen marinteknisk forskning og utvikling. Ocean Space Centre vil være navet i en nasjonal satsing innen havromsteknologi, og legger opp til omfattende samhandling og nettverk med kunnskapsmiljøer og industriaktører nasjonalt og internasjonalt.

Skal vi få dette til å bli bedriftsøkonomisklønnsomt må staten ta investeringene.

- Vegar Johansen

– Man vet ikke i dag hvilke behov for kunnskap om havrommet som vil finnes om 50 år, men det er åpenbart at et kunnskaps- og teknologisprang vil finne sted, sier Johansen.

Nærings- og fiskeridepartementet eier prosjektet, men også kunnskapsdepartementet og olje- og energidepartementet har naturlignok stor interesse av senteret.

Ocean Space Centre skal:

  • utdanne fremtidens spesialister innenfor havromsteknologi,
  • sikre tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting og forvaltning av havrommet,
  • bidra til effektiv utnyttelse av nasjonal kompetanse og økt kunnskap gjennom samarbeid med norske og utenlandske institusjoner og virksomheter,
  • aktivt medvirke til økt innovasjonstakt innen havromsteknologi.

– Staten investerer og vil eie infrastruktur som bygninger, basseng. Sintef Ocean og NTNU vil ha et felles operatøransvar. Skal vi få dette til å bli bedriftsøkonomisk lønnsomt må staten ta investeringene, sier Johansen.

Prosessen tar tid. I tillegg til at det er snakk om en større utbygging, så vil investering i forskningsinfrastruktur påvirke konkurransesituasjonen i Europa. Derfor må planene godkjennes i ESA, det vil si at det må gjøres unntak for reglene ved at ESA notifiserer konseptet.

– Vårt ønske er å rive dem gamle skipsmodelltanken og bygge et nytt sjøgangsbasseng. Vi vil videre oppgradere havbassenget fra 1981 og vi vil bygge et dypvannsbasseng der vi kan simulere havstrømmer. Dette blir trolig 15 m dypt, selv om vi gjerne skulle hatt det mye dypere, sier Johansen. 

Må oppgradere

I januar ble det levert den (foreløpig) siste konseptvalgutredningen (DNV GL/Menon). I følge KVU-en vil et nytt Ocean Space Centre være avgjørende for forskning og utdanning på høyt nivå. Det vil også være samfunnsøkonomisk nyttig med stor margin, både på grunn av ringvirkninger og nytten av høyt utdannede eksperter som får jobb i norske bedrifter.

Adm. dir. Vegar Johansen i Sintef Ocean håper på moderne fasiliteter for det nye Ocean Space Centre. Foto: Sintef Ocean

– Noen tror at med digitaliseringen så vil datamaskinene ta over alt – slik at man ikke lenger trenger disse testene. Men forskning handler om forståelse av fenomener. Denne forståelsen legger grunnlaget for hva man tester, og fra testene kommer data og parametere som mates inn i datamaskinen. Så kan den foreta beregningene, forklarer Johansen. 

Statlige investeringer krever kvalitetssikring, og en alternativ utredning – KS1 (Oslo Economics/Atkins) – mente planene i KVU-en ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomme. I utredningen valgte man å se bort fra ringvirkninger og de mente det vil bli mindre etterspørsel etter tjenester fra olje- og gassektoren. KS1 anbefaler å pusse opp de gamle laboratoriene og at den 78 år gamle sleptanken restaureres.

– Vi er helt uenig i deres konklusjoner, sier Johansen.

I KVU-en fra DNV GL og Menon ble alternativet med å pusse opp de eksisterende laboratoriene ansett som en styrt avvikling.

Fagmiljøene ved Sintef Ocean og NTNU er internasjonalt ledende innen marinteknisk forskning og utvikling. Foto: Sintef Ocean

– Havbassenget er i dag litt grunt. Der kan vi gjøre simuleringer for rigger som er i ro eller skip som seiler med lav fart. Dette ble åpnet i 1981 og må kunne kalles velbrukt. Skipsmodelltanken er fra 1939 og er mildt sagt sliten, sier Johansen.

– Forskningen har utviklet seg en del siden den gangen. Det er begrenset hvor mye lenger vi kan drive med de fasilitetene vi har i dag. Om det ikke kommer noen investeringer blir det kroken på døra, mener han. 

Rask teknologisk utvikling

De første konseptene for Ocean Space Centre var spenstige med installasjoner både på Brattøra og Tyholt. Den formelle prosessen med blant annet behovskartlegging og runder med kvalitetssikring har ført til at konseptet har blitt endret flere ganger slik at det nå handler om modifisering av tradisjonelle laboratorier på Tyholt.

– Nå har teknologien utviklet seg raskt de siste 10 årene, blant annet på autonome fartøy og elektrisk og hydrogenbasert drift. Kanskje har verden forandret seg så mye at vi må se på infrastrukturen en gang til. Det spørs om vi ikke må vurdere Brattøra igjen. Men da må vi kanskje kutte på noe annet, tror Johansen. 

Moderne i 1939. KS1 foreslår å restaurere den 78 år gamle Skipsmodelltanken. Foto: Sintef Ocean

Norge må investere i fremtidsrettet FoU og infrastruktur for å opprettholde posisjonen som kunnskapsnasjon. Innen sjøfarteteknologi og havbruk har vi særskilte fordeler. Ocean Space Centre skal forske på havenergi, skipskonstruksjoner og havbruk.

– Havbruk blir en viktig del av senteret. Noen store merder linker på en oljeplattform, andre konsept er et skip uten bunn. Da skal det ligge på tvers av bølgene, ulikt det et skip vanligvis gjør i fart, sier Johansen.

– Havenergi er spennende, og Ocean Space Centre skal se på hav-vind. Og jeg tror også bølgekraft blir et alternativ om noen år. Jeg er helt rolig på at vi vil ha god bruk for denne typen forskning i mange år fremover, sier Johansen.

ITS/14. november 2018

Oslopakke 3 legger bedre til rette for miljøvennlige reiser

– Oslopakke 3 er en videreføring av initiativene som førte til vedtak om innføring av bompengesystem rundt Oslo. Som i andre byer har bompengeinnkreving finansiert veg- og kollektivutbygging i Oslo. Dette vil nok prege arbeidet med Oslopakke 3 også rent teknisk. Les hele saken

HAVN/14. november 2018

Skal bygge havn for verdens første autonome skip

Yara Birkeland er verdens første autonome skip og skal erstatte 40 000 turer med vogntog per år, mellom Herøya og havnene i Brevik og Larvik. NRC Group, ved datterselskapet ALTi Bygg og Anlegg AS, vant nylig oppdraget om å bygge den nye terminalen for skipet. Den nye havnen er avgjørende for å kunne sette nullutslipps-skipet i drift. Oppdragsgiver er Yara Norge AS. Les hele saken

Til toppen