Nordisk strøm blir renere

Nordisk strøm blir renere

Asplan Viaks energi- og miljøavdeling beregner jevnlig klimafotavtrykket knyttet til å konsumere elektrisitet i Norge. Elektrisitet inngår som en innsatsfaktor i veldig mange av systemene vi analyserer, og det å ha en god oversikt over utviklingen i utslippsintensitet er viktig. For både norsk og nordisk konsummiks, gikk utslippene for glidende 5-årssnitt ned i 2015, sammenliknet med året før.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Den nordiske miksen har hatt en klar reduksjon i utslipp.  Fra å ligge rundt 190 gram CO2-ekvivalenter per kwh i perioden 2007-11 er utslippsintensiteten redusert til rundt 130 gram per kwh for perioden 2011-15.

En av årsakene til denne nedgangen er innfasing av mer fornybar energi (spesielt vindkraft) i Norden generelt, men også et tørt og kaldt år som faller ut av 5-årssnittet (2010) har ganske stor betydning. Når det er kaldt stiger forbruket, mens tørr-år gir mindre vannkraft. Til sammen kan dette føre til mer produksjon av fossil energi, og mer import av skitnere kraft fra landene utenfor Norden, spesielt kull.

[factbox id="1"]

Tabellen viser hvordan utviklingen har vært for henholdsvis en nordisk gjennomsnittsmiks (lavspenning), og en norsk gjennomsnittsmiks. Begge inkluderer brutto import av elektrisitet til Norden eller Norge. Det er tydelig at spesielt for den nordiske miksen har det vært en vesentlig reduksjon i klimaintensiteten de senere årene. Den norske miksen svinger rundt 50 gram CO2-ekvivalenter per kwh, og har ikke hatt noen større forandring verken nedover eller oppover. Denne miksen består i hovedsak av vannkraft, med mindre innslag av vind, naturgass og import. Årsaken til at denne miksen ikke svinger i like stor grad som den Nordiske er blant annet at nettoeksport til utlandet ikke nødvendigvis påvirker konsummiksen i Norge i like stor grad.

I nesten alle helhetlige miljø- og klimavurderinger inngår elektrisitet som en viktig innsatsfaktorer. Asplan Viak benytter ofte metoden livsløpsvurdering (LCA) for å gjennomføre vurderingene. En god og oppdatert oversikt over utslippene forbundet med forbruk av elektrisitet er derfor viktig for at miljøanalysene skal ha god presisjon. De databasene og verktøyene som vi bruker har ikke oppdaterte tall for elektrisitetsmikser for Norge eller Norden. Vi har derfor brukt statistikk over produksjon og utveksling av kraft i Norden, og med omkringliggende regioner, sammen med utslippsdatabaser (Ecoinvent) i LCA-programvaren Simapro, for å beregne klimautslipp assosiert med forbruk av henholdsvis norsk og nordisk strøm.

JERNBANE/ 9. november 2018

Tallet på togreiser fortsetter å øke

NSB melder at veksten i persontrafikken fortsetter. Etter årets første åtte måneder hadde NSB 8,1 prosent flere passasjerer enn i samme periode i fjor. -At veksten fortsetter år etter år er svært gledelig, sier konserndirektør i NSB persontog, Arne Fosen. Les hele saken

LUFTHAVN/ 8. november 2018

Kontrakten for Tromsø lufthavns nye terminalprosjekt er signert

– Nå er det offisielt, nå begynner arbeidet med å skape en ny arktisk hub som han bidra til økt vekst i hele regionen,» Sier Eskild Andersen. «Prosjektet har høy prioritet da trafikkveksten i nord forventes å fortsette, og vi gleder oss til å kunne få bedre kapasitet og fasiliteter i Tromsø. sier Thorgeir Landevaag, divisjonsdirektør i Avinor. Les hele saken

SKRED/ 8. november 2018

Skredsikringsprosjekt på E136 offisielt opna

– Det skal vere trygt å ferdast på norske vegar. Difor har denne regjeringa satsa mykje på skredsikring i djupe dalar og langs bratte fjell. E136 gjennom Romsdalen er ei særs viktig transportåre med mykje tungtransport. Med skredsikringa ved Horgheim, sørger vi no for betre framkome og trafikktryggleik for bilistane på denne strekninga, seier samferdselsminister Jon Georg Dale. Les hele saken

Til toppen