Naturfareprosjekt - tverretatlig samarbeid gir resultater

Naturfareprosjekt - tverretatlig samarbeid gir resultater

Prosjektperioden til det tverretatlige Naturfareprosjektet NIFS er nå avsluttet. Resultatene ble presentert på sluttseminaret i Oslo 12. april. Prosjektet har blant annet vist at samarbeid er kostnadseffektivt og at det er god økonomi i å forebygge.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Prosjektet er helt i sluttfasen nå og vi holder på å sy sammen sluttrapporten. Sluttseminar holdes tirsdag 12. april. Vi konkretiserer nå og prøver å samle trådene til anbefalinger. I sluttrapporten vil vi svare på spørsmålene i Stortingsmelding 15/2012, opplyser NIFS-prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva.

[img id="1"]

Stortingsmelding 15 utgjør prosjektets oppdrag. Det har vært jobbet veldig bredt i prosjektet som har vært inndelt i syv delprosjekt. Når alt er publisert vil prosjektet ha resultert i rundt 120 rapporter og mange artikler, seminarer og kurs pluss rundt 50 Bachelor- og Masteroppgaver.

Samarbeidet har styrket de tre etatene—Jernbaneverket, Statens vegvesen og NVE—både med fortløpende kompetanseutvikling og ved å knytte de tre fagmiljøene tettere sammen. Det er også utviklet gode relasjoner til fagmiljøene rundt. Prosesser er startet i alle tre etatene, en del er kommet på plass og noe krever mer arbeid. De tre etatene har ansvar for oppfølging.

– Veldig mye har gått ut på å finne det gode samarbeidet. Samfinansiering av prosjekter gir kostnadseffektive løsninger, slår han fast.

Samfunnskostnader sentrale

Prosjektet har omfattet både vurdering av og konkrete sikringstiltak men går i liten grad inn og sier at spesielle geografiske områder bør sikres.

– Dette er mer overordnet som å kartlegge naturfarer. Vi ser at det kanskje er billigste form for sikringstiltak, sier Dolva.

[img id="2"]

– Det er en ting å få gjennomført naturfarekartlegging. Der ser vi at NVE har en sentral rolle, men får for lite midler.

Dolva mener NVE gjør en veldig god jobb innenfor de midlene de har, men at det ikke er nok til å håndtere utfordringene fremover.

– NVE står sentralt når det gjelder permanent strategi. De tre etatene vil fortsette å samarbeide pluss trekke inn andre samarbeidspartnere.

Hadde samarbeidet startet i år, ville Dolva hatt eget delprosjekt på samfunnskostnader.

– Samfunnskostnadene er helt sentrale. Alle data peker på at det å forebygge er god økonomi. Det bør beslutningstakerne i større grad ta innover seg.

Konkrete resultater

– Vi har høstet konkrete resultater i alle tre etatene, forteller prosjektansvarlig fra NVE, Brigt Samdal, noe som også gjelder alle delprosjektene.

[factbox id="1"]

Detaljer herfra utdypes i de 120 rapportene som er knyttet til prosjektet. NVEs rolle framover inkluderer nasjonalt ansvar for flom og skred. NVE vil presentere rammer for videreføring av flom- og skredarbeidet på sluttseminaret 12. april. Samdal er enig i at det må gjøres mer med samfunnskostnader og bekrefter at NVE vil ta det med seg videre.

– Det vil fortsatt være ting som bør jobbes videre med. NVE vil være i førersetet for å videreføre en del av arbeidet, sier han.

Samdal har tro på bevillinger.

– Flom og skredarbeid i Norge er sterkt fokusområde som blir prioritert av Regjering og Storting.

– Dette samarbeidet har vært et fantastisk løft innenfor flom- og skredsektoren for alle aktørene, avslutter han.

Eksempler

Prosjektsjef i Jernbaneverket og medlem av NIFS’ styringsgruppe Brede Nermoen beretter om samkjøring av regelverk, forbedringer, tydeliggjøring og nye tenkemåter. Det er kjørt felles øvelser og utarbeidet felles maler. Det er gjort bruk av felles data og beredskapssystemer er samkjørt. Overvåkningssamarbeidet om skredvarsel sammen med Meteorologisk Institutt er videreført. Det er laget felles felthåndbok slik at man har samme verktøy til krisehåndtering.

Siden det er umulig å sikre seg mot alt, utvikler NVE et verktøy for å beregne balansen mellom utfordringer og akseptkriteria.

Videre har kvikkleire vært en stor satsing i prosjektet.

– Vi tror forslagene vi kommer med gjør at man vil bygge mer sikkert og kostnadseffektivt, påpeker Dolva.

Her forteller Nermoen om etablering av en felles nasjonal database for grunnboring, «NADAG». Det nasjonale arkivet skal driftes av NGU inntil videre, og ventes å ha stor samfunnsnytte.

Ny teknologi

Ny teknologi skal gi bedre beslutningsgrunnlag. Det er igangsatt arbeid med et godt digitalt kartverk, noe som ventes å gi stor samfunnsgevinst.

Droner har vært testet og funnet svært nyttige til blant annet inspeksjon. Nermoen tror de kommer for fullt i alle etatene. Det er også gjort forsøk med bruk av satellittdata som alternativ til å måle i felten. Prøvefelt er etablert for å vurdere nøyaktighet og anvendbarhet.

[img id="3"]

Nye meteorologiske rapporter gir korttidsdata, noe som ventes å gi bedre beregningsgrunnlag for flom lokalt. Dessuten er vann på avveie et stort problem. Prosjektet har sett på sammenhenger hvor inngrep langt borte endrer opprinnelig vannføring og fører til skade på infrastruktur og bebyggelse. Her er det gjort samfunnsøkonomiske beregninger, et arbeid Nermoen mener bør videreføres.

Delprosjektene gir anbefalinger om tiltak videre. Ifølge Nermoen vil disse bli behandlet av hver etat og implementert i tur og orden. Blant det som gjenstår er å ferdigutvikle samhandling mellom kommuner, fylker, infrastruktur og grunneiere. Noe må kanskje inn i Plan- og bygningsloven på sikt.

– Vi vil fortsette å være med i videre prosjekter. Vi har sett at det også er behov i andre etater.

– En viktig effekt av prosjektet er at etatene er blitt mye bedre kjent med hverandre. Vi ser felles utfordringer og muligheter, avstanden er mye kortere. Vi har blitt mer samkjørt og kan dra på felles ressurser. Det er noe vi ønsker å bygge videre på og opprettholde, avslutter Nermoen.

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen