Monumentbygging på bekostning av vedlikehold

Monumentbygging på bekostning av vedlikehold

Vi bygger for mye nytt og passer for lite på det vi har. Vi stimulerer til monumentbygging og prosjektkåthet.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

NYBYGG KONTRA VEDLIKEHOLD: Å drifte og vedlikeholde det som er bygget vises ikke på samme måte som noe nytt, og det gir mindre status og oppmerksomhet. Dette mønsteret går igjen for blant annet veger, jernbane, sykehus og skoler. På sykehus er det så ille at det har vært en oppfatning at man må bygge noe nytt for å få nytt utstyr.

Det skriver Nils Olsson som er professor i prosjektledelse ved NTNU i et innlegg i Dagens Næringsliv 11. september. Innlegget er gjengitt med tillatelse fra Dagens Næringsliv via Gemini.

Forvaltning av infrastruktur er neglisjert

Prosjekter og nybygg er inn. Det gir status og oppmerksomhet, og viser konkrete resultater. Vi bygger for mye nytt og passer for lite på det vi har. Det er to grunner til at vi stimulerer til monumentbygging og prosjektkåthet: Dels er det sexy og synlig med prosjekter og nybygg, dels stimulerer det offentlige til det gjennom ekstrabevilgninger.

Å drifte og vedlikeholde det som er bygget vises ikke på samme måte som noe nytt, og det gir mindre status og oppmerksomhet. Dette mønsteret går igjen for blant annet veger, jernbane, sykehus og skoler. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har over en periode publisert en oversikt over vedlikeholdsetterslepet i norsk infrastruktur og bygg. Den seneste gjennomgangen i 2015 viste et etterslep på hele 2600 milliarder kroner. Det er nesten et halvt oljefond. Vi er ikke så rike som vi tror.

Må løses med skippertak

Problemer med infrastrukturen som kommer av manglende vedlikehold, løses typisk med prosjekter. Manglende vedlikehold og oppgraderinger over mange år må løses med skippertak. Det er mye mer sexy med høyhastighetstog enn å holde liv i gamle jernbanestrekninger.

På sykehus er det så ille at det har vært en oppfatning at man må bygge noe nytt for å få nytt utstyr. Oppgraderinger er det bare rom til i investeringsprosjekter. I daglig drift blir man sultefôret og må klare seg med et man har. Og mens brukerne venter på at de nye prosjektene skal realiseres, får de i mellomtiden et dårlig produkt, ved nedslitte sykehus, forsinkede tog på jernbanene, dårlig inneklima i skolene eller dårlig vegstandard.

Har skapt en farsott

Det nye operabygget i Oslo har skapt en farsott med bygging av flotte og dyre kulturbygg over det ganske land. For når Oslo fikk et så fint bygg så måtte alle andre kommuner også få et. Indirekte innebærer det at kommunene får mindre penger til andre aktiviteter, som typisk er mindre høyprofilerte som vedlikehold og drift.

Vi har forsket mye på store statlige investeringer. Før disse besluttes skal prosjektene gjennomgås for å sikre at de er grundig forberedt, har realistiske kostnadsestimater etc. Et sjekkpunkt er å se på «nullalternativet», det vil si å ikke bygge noe nytt, men å bruke det man har, med nødvendige oppgraderinger og vedlikehold.  Dette er lite populært. Folk spør seg «Skal ikke vi få noe?» Prosjekter og nybygg ses på som en gave, og en markering av at noen blir satset på. Godt vedlikehold gir ikke samme kick og følelsen av å bli satset på. Bra vedlikehold kan nesten bli oppfattet som negativt av enkelte – ved å holde liv i det gamle får man ikke investere i noe nytt og flott.

Hva er løsningen?

Hva kan man så gjøre med dette? Hva som oppfattes som sexy er ikke lett å endre, og det tar tid. Insentivene kan vi gjøre noe med. Vi kan flytte penger fra investeringer til vedlikehold. Vi kan belønne de som viser gode resultater over tid på drift og vedlikehold.

Nils Olsson har vært leder for forskningsprosjekter innenfor blant annet jernbanedrift og kvalitetssikring av store statlige investeringer.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen