(Foto: Nye Veier)

Miljøfokus tross stram tidsfrist for E-18 KBT

– Vi er jo litt stolte av miljøsuksessen vår, det er bare å innrømme. Vi har nemlig spart befolkningen i Grenland for formidable 50.000 billass med lastebiltransport. Det gir oss et CO2-regnskap som vi synes er veldig positivt.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Utbyggingssjef E-18 KBT Ruth G. Haug i Nye Veier har all grunn til å smile om dagen. Ikke bare er prosjektet i ferd med å ferdigstilles i henhold til meget stramme tidsfrister, men det skjer altså også med et uvanlig og spennende løst klimaregnskap. I tillegg har man også jobbet grundig med å skape gode relasjoner i prosjektet, ivareta HMS og alt det andre som naturlig må ivaretaes i et slikt anleggsprosjekt, kan hun fortelle. Hun er midt oppe i tilfredsheten likevel veldig opptatt av å berømme samarbeidet de har hatt med Norcem:

– Uten den store velviljen vi har møtt hos dem, ville vi ikke greid deponiet på samme smertefrie måte. Så all ære til Norcem for deres samarbeidsvilje hele veien, understreker hun.

Mange utfordringer

– Dette har vært et prosjekt med store utfordringer, både når det gjelder tidsrammer for gjennomføring og for så vidt også teknisk og økonomisk. Men vi kan vel allerede nå si at vi regner med å komme i mål, så det må sies å ha vært en suksess, sier hun litt søkende.

  Foto: Nye Veier

– Bamble sør har vært spesielt utfordrende, med et litt annerledes påhuggsplassering og andre utfordringer?

– Ja, akkurat den detaljen var en sak for seg. Her fikk vi både tekniske og økonomiske utfordringer som vi måtte finne gode løsninger på. Vi fikk hjelp av COWI på akkurat det, og kom opp med resultater som jeg tror brukerne vil komme til å oppleve som positive. I samme åndedrag vil jeg også berømme Hæhre som entreprenør, sier hun.

Vi har faktisk greid å gjenbruke 80% av de betongelementene vi har fjernet.

– Er dette et stort prosjekt?

– Nei, i Nye Veier-sammenheng kan vi ikke si det. Vi snakker om et prosjekt med en kontraktsum på 609 millioner kroner, så det er ikke veldig stort for oss. Det består blant annet av rehabillitering av to tunneler på henholdsvis 2200 meter og 670 meter. I tillegg også 600 meter bru, nemlig Grenlandsbrua. Midt oppe i det rehabiliteringsprosjektet dette skulle være, ble det til et utbyggingsprosjekt i tillegg, og det er klart at det kompliserer saken noe.

Spennende

– Er du en sånn person som oppsøker problemer, eller kom de litt kastet på deg seinere?

– Haha, neida, jeg løper ikke etter problemene. Men akkurat i dette prosjektet ble det en utvikling underveis i prosjektet som skapte noen problemstillinger vi måtte løse. Det har vi imidlertid gjort, og det er måten vi har løst dem på jeg er opptatt av, ikke at vi støtte på utfordringer, for det gjør man virkelig i ethvert anleggsprosjekt, understeker hun.

  Foto: Nye Veier

– Hvordan har dere gått fram for å løse dette da?

– Jeg synes personlig at denne type samhandling er veldig spennende. For det første fikk vi på plass en enhetspris kontrakt som ble vektet 60% på pris og 40% på annet. Dette synes jeg er meget bra. Det er klart at man skal være prisbevisst, og det er viktig å holde kostnadene nede, men man skal likevel sørge for at løsningene man får på plass, faktisk er et svar på oppgaven. At det blir prosjekter som gir gode transportløsninger for folk, og at vi er sikre på at vi har gjort valg som også våre samarbeidspartnere kan leve med.

Samarbeide

– Du er opptatt av samarbeidspartnere?

– Ja, det er jeg da virkelig. Burde ikke alle være det, spør hun retorisk, med et glimt i øyet.

Men hun blir fort alvorlig igjen, og tenker litt høyt:

– Det er jo slik at vi har blitt en bransje av det som kan fremstå som kranglefanter. Og det er virkelig mye krangel i bransjen, jeg skal innrømme det. Men dette skyldes ikke aktørene som sådan, det kjenner jeg meg rimelig sikker på. Som aktør på «alle sider av bordet» hadde jeg nær sagt, så forstår jeg alle parter. Derfor hilser også jeg velkommen det arbeidet jeg vet er i gang for å komme fram til mer balanserte kontrakter, som balanserer ut den risiko som finnes i et prosjekt som dette.

Vi er vant til å ha mange baller i luften, og ikke minst ivareta mange hensyn samtidig.

– Er det derfor dere valgte kun 60% vekting på pris?

– Nei, det er det faktisk litt andre grunner til, som jeg skal komme tilbake til. Men det henger litt sammen likevel. Saken er at vi har lagt opp til en samhandling og et samarbeide som er mye tettere enn det de tradisjonelle kontraktene i grunnen legger opp til.

– Er dette for å unngå krangling?

– Det kan du godt si, for jeg er ganske sikker på at de fleste er enige om at man ikke kan bruke tiden sin stort dårligere enn å krangle om kontrakter. Men igjen er jeg opptatt av å heller peke på mulige løsninger enn å snakke om det som er «vondt og vanskelig», smiler hun. Og følger opp:

  Foto: Nye Veier

– Dette er nemlig ikke vanskeligere enn at partnerne i et byggeprosjekt må forsøke å ha respekt for hverandres ståsted. Og for å ha det, må man forstå hvordan de andre tenker. Dette reguleres så klart delvis gjennom den måten kontraktene er bygget opp på, men når det er sagt, kan man faktisk gjøre noe med dette også gjennom måten prosjektet styres og gjennomføres på. Det er dette vi har forsøkt å gjøre noe med her, og som vi føler at vi har hatt en viss suksess med, slår hun fast.

Suksesser

– Det er visst ikke måte på suksesser i dette prosjektet?

– Det er klart at når man har opplevd et høyt arbeidspress med mange utfordringer i en toårsperiode, slik vi har gjort nå, så blir man opptatt av det man har fått til, og der man har greid å snakke seg frem til gode løsninger. Men på kontraktssiden har vi altså greid å komme bort fra dette prinsippet som har ridd oss som en mare i bransjen, nemlig billigste pris. I dette prosjektet valgte vi faktisk det prismessig dyreste alternativet, men jeg er ganske sikker på at de plussverdiene som samarbeidspartnerne har greid å legge inn, mer en veier opp for dette. I tillegg har vi altså så langt det har vært mulig, snakket oss gjennom utfordringene.

– Her har det altså bare vært utfordringer, ingen problemer?

– Nåja, jeg må villig innrømme at da vi fikk beskjed om at vi kun skulle stenge E 18 i 14 måneder, så vi raskt at dette ville bli et problem. Men vi greide å gjenåpne etter kun 16 måneder, og det var faktisk litt av en bragd. Igjen hadde vi god hjelp fra velvillige Norcem, men også fra Statens Vegvesen, som bidro sterkt til at sikkerhetsgodkjenning og gjenåpning gikk nærmest som smurt.

Jeg har vært på alle sider av bordet i denne bransjen, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor konflikter kan oppstå.

– Har dette prosjektet skapt grunnlag for erfaringer som dere kan komme til å trekke veksler på seinere?

– Det vil jeg avgjort si. Men samtidig utvikler jo hele bransjen seg om dagen, og jeg er ganske sikker på at de erfaringene vi har høstet, også er ganske allmenngyldige. Derfor blir nok erfaringene vi har gjort også i dette prosjektet med i den erfaringsbasen Nye Veier gjør i forhold til nye måter å tenke på, slår hun fast.

Lavt CO2 avtrykk

– Du var inne på at dere hadde greid et lavt CO2 avtrykk. Har dette vært et viktig element i fokuset dere har hatt?

– Vi har fokus på å bygge veier, og at det skal gå på en rimelig og rask måte. Men samtidig er det jo en rekke forhold som vi skal være opptatt av, blant annet CO2 avtrykket. Jeg har vært inne på de 50.000 billassene som vi har spart Grenlands befolkning for gjennom det gode samarbeidet vi har hatt med Norcem. Vi har nemlig fått bruke deres kalksteinsbrudd i Dalen som deponi, og det har vært helt uvurderlig. Men i tillegg har vi faktisk greid å gjenbruke 80% av de betongelementene vi har fjernet, og det i seg selv er en stor begrensing i C02 avtrykk. Når vi så også husker på at vi har lykkes med at Norcem har kunnet bruke PE-skummet som ressurs i forbrenningsovnene sine, synes jeg også vi har god grunn til å være fornøyd med denne delen av prosjektet.

  Foto: Nye Veier

– Opplever du at det er vanskelig å ha såpass mange forskjellige fokus i et komplisert prosjekt som dette?

– Nei, det vil jeg da ikke si? Vi er vant til å ha mange baller i luften, og ikke minst ivareta mange hensyn samtidig. Men når det er sagt, er det klart at det er viktig å forsøke å utvikle modeller der man naturlig fanger opp muligheter som dette samarbeidet vi har fått på plass med Norcem, og at vi også forsøker å finne løsninger som kan gjøre det interessant for dem å samarbeide. I tillegg er det som sagt blitt en høyere bevissthet rundt dette med samarbeidet i bransjen. Når vi nå sakte men sikkert kan komme oss vekk fra dette nesten ekstreme fokuset som har vært på billigste pris, og i stedet fokuserer på de beste løsningene for brukerne, tror jeg vi kan komme langt. Da blir det også rimelig å finne fram til mer balanserte kontrakter, som igjen vil føre til mindre krangling mot slutten av prosjektene.

– Det betyr kanskje at folk kan fokusere på å produsere i stedet for å krangle?

– Hm, ja du skal se på det. Men som sagt, har jeg vært på alle sider av bordet i denne bransjen, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor konflikter kan oppstå. Men samtidig bør jo det være en inspirasjon til å løse konfliktene før de oppstår, og det synes jeg altså at vi langt på vei har greid i dette prosjektet. Diskusjoner vil det alltid være, og det skal det kanskje være også. Men desto flinkere vi er til å samarbeide, jo mer effektive blir vi, sier hun til slutt.

                                                                                                                       

Til toppen