Tro på autonomt microgrid har (f.v.) Bernhard Kvaal og Gøril Forbord fra TrønderEnergi, Kyrre Sundseth fra SINTEF og gårdbruker Lars Hoem som eier vindturbinen.
Tro på autonomt microgrid har (f.v.) Bernhard Kvaal og Gøril Forbord fra TrønderEnergi, Kyrre Sundseth fra SINTEF og gårdbruker Lars Hoem som eier vindturbinen. (Foto: Thor Nielsen / SINTEF)

Microgrid drevet av vindmølle og solceller

I grisgrendte strøk kan det være dyrt å bygge ut og vedlikeholde strømforsyningen. SINTEF og Trønderenergi er engasjert i EU-prosjektet REMOTE som skal se på muligheter for å etablere lokale nett drevet av vind og sol.

  • energi
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Vi ønsket å sette i gang et demoprosjekt på Froan, men det tar tid å få de nødvendige tillatelsene. Derfor tok vi kontakt med en innovativ bonde på Byneset, sier senior prosjektleder Bernhard Kvaal i TrønderEnergi. 

Anlegget

Gårdbruker Lars Hoem er opptatt av vind som energikilde. Nå skal fersk og lagret vindkraft gjøre ham uavhengig av det tradisjonelle strømnettet. Gården har trønderlån, driftsbygning med dyr og silo. Årsforbruket ligger på 100 kWt, mens vindturbinen kan produsere 200 kWt per år.

– Overskuddsproduksjonen har vært solgt ut til nettet, nå skal det gå til å produsere hydrogen, forteller forsker Kyrre Sundseth på SINTEF industri.

Vindturbinen skal produsere strøm til lokalt forbruk. Overskytende kraft går til en utstyrsenhet der vannelektrolyse spalter vann til hydrogengass og oksygen. Den produserte hydrogengassen lagres på en spesialbygd tank. Når det er behov for mer strøm enn det vindturbinen avgir, vil hydrogen fra lagertanken bli brukt til å produsere strøm i en brenselcelle.

– Hydrogenanlegget skal monteres våren 2019. Da etablerer vi en autonom strømforsyning, og gården kan koble seg av nettet, sier Kvaal.

Også den avsidesliggende landsbyen Ginostra på Stromboli skal teste ut hydrogenlagring. Kraften skal initialt produseres med solceller og bølgekraft. Foto: Eirik Iveland

Anlegget på Byneset inngår som ett av fire demonstrasjonsanlegg i det fireårige EU-prosjektet REMOTE, som er en del av verdens største forskningsprogram Horizon 2020.

Mer bruk av hydrogen

Vindkraft og solenergi er bærekraftige energikilder, men sesongbetonte. En kombinasjon vil passe godt inn i dette konseptet. Ofte vil det blåse mye i tidsrom der gårdene trenger lite elektrisitet. Da vil strøm fra vindturbinen bli brukt til å produsere hydrogengass.

– Det blåser klart mest om vinteren, og da er det lite sol. Under en god trøndersommer kan det være lengre perioder med lite vind, men da skinner sola, sier Kvaal.

– Nå vil vi undersøke hvordan vi kan få mest mulig effekt ut av anlegget. En liten batteripakke sammen med anlegget gjør at løsningen kan brukes dynamisk, sier Sundseth. 

Overskuddsproduksjonen har vært solgt ut til nettet, nå skal det gå til å produsere hydrogen.

- Kyrre Sundseth

SINTEF-forsker Sundseth ser prosjektet som ett av flere spennende bevis på at norsk industri har skjønt at hydrogen vil bli viktig som grønt energilager på felt der batterier er uegnet.

– Vi er med på pionerarbeidet der Asko her i Trondheim bruker solcellestrøm til å produsere hydrogen for gaffeltruckene på lageret. ASKO skal også i løpet av året ha fem Scania lastebiler på hydrogendrift, sier han.

SINTEF er også med i et prosjekt der sunnmørsverftet Fiskerstrand designer verdens første hydrogendrevne bilferge.

Avsides og sesongbetont

SINTEF og TrønderEnergi vil bruke erfaringene fra Byneset-prosjektet til også å vurdere om kombinerte vindkraft/hydrogen-løsninger kan gjøres til back-up-system for større øysamfunn. Prosjektet har planer om å flytte microkraftverket ut på Froan etter hvert, og Kvaal håper det ordner seg med konsesjon.

Fakta om vindkraft/hydrogenprosjektet:

  • Prosjekt: REMOTE (Remote area Energy supply with Multiple Options for integrated hydrogen-based TEchnologies)
  • Budsjett: 64,5 millioner kroner, hvorav 47,6 millioner kroner kommer fra EU-kommisjonen
  • Varighet: 2018 – 2022
  • I tillegg til SINTEF og Trønderenergi har prosjektet ni deltakere fra Italia, Danmark, Belgia, Frankrike og Hellas.

– En ny sjøkabel fra Frøya vil koste 30 millioner kroner. Det flere øysamfunn i Norden som i dag får strøm fra sjøkabler som før eller seinere må fornyes. Vi har tro på at microgrid knyttet opp mot en vindkraft/hydrogen-løsning i enkelte tilfeller kan bli billigere enn en ny kabel, sier Kvaal.

– Trønderenergi som nettselskap har leveringsplikt, og det er en del lokasjoner der microgrid kan være aktuelt. Blant annet i hyttefelt der det vil være dyrt å forsterke et strømnett som i lange perioder har lav belastning. En løsning som vi nå tester ut kan vise seg gunstig for å ta toppene. Og vi slipper å forsterke trafo og jordledninger, sier han.

Under en god trøndersommer kan det være lengre perioder med lite vind, men da skinner sola.

- Bernhard Kvaal

Anlegget på Byneset er ett av fire demonstrasjonsanlegg i REMOTE. Et er basert på småskala vannkraft pluss hydrogen, et på solceller og biomasse pluss hydrogen. Det siste prosjektet er i Ginostra på øya Stromboli nord for Sicilia. Frem til februar 2004 hadde den isolerte landsbyen verken elektrisitet eller rennende vann, og havnen var offisielt verdens minste. I dag fraktes diesel med båter fra Napoli for å drive solcelleanlegget og vannforsyningen (til 30 fastboende og en håndfull turister) som kommer fra regnvann samlet i brønner.

– Kan en kombinasjon av bølgekraft, solceller og hydrogen drive anleggene, kan man se for seg at det blir det både billigere og mer miljøvennlig, sier Sundseth.

JERNBANE/16. oktober 2018

Dobbeldekkertog som midlertidig løsning på Østfoldbanen blir for dyrt

Jernbanedirektoratet har nå konkludert i spørsmålet om innleie av dobbeltdekkertog kunne være en midlertidig løsning for å gi bedre passasjerkapasitet på Østfoldbanen. Grundige undersøkelser viser at dette blir for kostbart som en midlertidig løsning. Les hele saken

Til toppen