- Må ikke gamble med norsk anleggskompetanse

- Må ikke gamble med norsk anleggskompetanse

For å opprettholde sysselsetting og kompetanse i norske anleggsbransjene må flere offentlige samferdselskontrakter deles opp. Bransjen etterlyser tydelige signaler fra myndighetene, forteller sjeføkonom Stein Gunnes i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

[img id="2"]

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) mener at i en tid med svakere økonomiske utsikter og økt arbeidsledighet kan offentlige innkjøp være et svært effektivt virkemiddel – og langt billigere enn kostbare tiltakspakker. Bransjeorganisasjonen mener potensialet i offentlige innkjøp bør utnyttes best mulig ved en god miks av store, mellomstore og små kontrakter. Foreningen mener at dette ikke handler om å gi fordeler til norske entreprenører, men å sørge for at en stor andel av de norske leverandørene, så vel som utenlandske, kan delta i konkurransen, og at kompetanse beholdes i Norge.

I et brev til Stortingets Transport- og kommunikasjonskomiteen i vår skrev MEF at de mener det er mulig å redusere størrelsen på de største prosjektene og samtidig oppnå god konkurranse og sammenhengende utbygging, i kombinasjon med regional og nasjonal verdiskapning. MEF sitt hovedanliggende er å understreke behovet for at Norge også i årene framover har kontrakter tilpasset hele entreprenørsegmentet.

[factbox id="1"]

Ikke råd til å gamble

I en kronikk i Dagens Næringsliv i august skriver administrerende direktør Trond Johannesen at anleggsbransjen har tilpasset seg større kontrakter de senere årene. Han mener at det framover er viktig at byggherrene legger kontraktene på et nivå som norske entreprenører er i stand til å håndtere. Johannesen mener at Norge ikke har råd til å gamble med arbeidsplasser og norsk anleggskompetanse.

– Vi er fornøyd med Statsbudsjettet, men vi har ikke fått noen tydelige signaler på vårt ønske om oppdeling av de store kontraktene. Vår bekymringer er rettet mot tendensen at de store og megastore øker. Vi ser at kun 30 prosent av vegvesenets totale kontraktssum gjelder kontrakter under 100 mill. Vi mener at det burde vært 40 prosent, forteller Stein Gunnes.

– Konsekvensene ved kun store tildelinger er at det er de store selskapene som kan videreutvikle og erverve seg viktig kompetanse for fremtiden. Vi mener at det er viktig at Norge opprettholder en bærekraftig anleggsbransje der også de små og mellomstore bedriftene inngår. Det er derfor vi legger vekt på oppdelingen, at de mindre også får mulighet til å lede prosjekter, ikke bare være underleverandører, sier Gunnes.  

Han understreker at det er viktig at Norge har et godt nettverk av underleverandører. Men i et større utviklingsperspektiv er det svært viktig at ikke bare de store utenlandske får tilgang til prosjekter.

– Uten kontrakter vil kompetansen til de norske selskapene svekkes, og de klarer ikke å bygge opp kompetanse slik at de kan ta opp konkurransen med de utenlandske, forteller han.  

[img id="1"]

Bekymringsmelding

Bakgrunnen bekymringsmeldingen er at store deler av norsk anleggsbransje har uttrykt uro for at de offentlige samferdselskontraktene framover vil bli så store at mange av de nasjonale entreprenørene ikke vil kunne delta. Blant annet har kontrakter med en verdi på over 15 mrd. kroner tilknyttet Follobanen gått til utenlandske entreprenører. I tillegg har regjeringen etablert veiselskapet Nye Veier AS, som skal prioritere store kontrakter. Dette har skap bekymring og debatt i næringen.

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) oppfatter at det i debatten er fremmet en rekke ulike påstander knyttet til størrelsen på samferdselskontraktene som de mener bør belyses nærmere. MEF innser at mindre kontrakter kan gi stykkevis og delt utbygging, men mener samtidig at det er mulig å dele opp store kontrakter i noe mindre prosjekter, slik at flere entreprenører har mulighet til å delta i konkurransen, og samtidig få en helhetlig utbygging av lengre strekninger. Foreningen mener at dette betinger at det disponeres finansiering til delprosjektene og at de igangsettes i samme tidsrom.

Utelukker norske entreprenører

Det hevdes at større kontrakter bidrar til økt deltakelse fra store internasjonale selskaper. MEF er uenig. Deres analyser av veimarkedet viser at konkurransen er beinhard, der både nasjonale og utenlandske entreprenører deltar. I gjennomsnitt mottok Statens vegvesen 4,8 tilbud pr. kontrakt i 2015, mot 4,3 i 2014.4 MEF mener det er lite som tilsier at samferdselskontraktene må tilpasses et internasjonalt marked. Økt bruk av store kontrakter vil utelukke et stort flertall av de norske entreprenørene.

[factbox id="2"]

MEF mener at størrelsen på kontraktene er av mer underordnet betydning, men er enig at det finnes et betydelig forbedringspotensial både på entreprenør- og byggherresiden. De mener kostnadene knyttet til utbygging og drift av transportinfrastruktur er avhengig av konkurransesituasjonen, risikofordelingen i kontraktene og risikopremien som den offentlige oppdragsgiveren betaler. Utbyggingshastigheten er avhengig av at finansieringen i størst mulig grad følger entreprenørenes fremdrift.

Ny rapport

MEF stiller spørsmål til hvor store kontraktene kan være før de blir uhåndterlige for entreprenørene. For å få svar har de engasjert Samfunnsøkonomisk analyse. Konkusjonen i rapporten som ble lagt fram i sommer viser at en oppdeling av E18-prosjektet i to kontrakter ville ha gitt flere samfunnsøkonomiske gevinster enn å utlyse det som én kontrakt. Årsaken er at prosjektet er så stort at risikoen entreprenøren påtar seg sannsynligvis vil overstige stordriftsfordelene.

Rapporten viser også at anleggsnæringen de siste årene har hatt en raskere produktivitetsutvikling enn gjennomsnittet for norsk næringsliv. De største samferdselskontraktene i dag er helt i grenseland for hva som er hensiktsmessig, dersom norske virksomheter skal kunne gi konkurransedyktige tilbud. Norske entreprenører kan bli enda mer effektive, men det forutsetter at de også framover får muligheten til å bli bedre.

– Samferdselsmyndighetene må vokte seg for å tenke kortsiktig. Regjeringen har satt i gang et etterlengtet samferdselsløft, men det er fortsatt mange uløste oppgaver på transportnettet. En effektiv norsk anleggsnæring vil være et samfunnsmessig gode både i seg selv ved at de gir produksjonsinntekter til Norge, og for å sikre god oppgaveutførelse for den store mengden samferdselsinvesteringer som skal utføres, sa Trond Johannesen da rapporten ble framlagt. 

– Rapporten viser at det også i årene som kommer vil være nødvendig med et mangfold av ulike prosjekter av forskjellig størrelse og entrepriseform. Hvorvidt det skjer er opp til politikerne og offentlige byggherrer, sa Johannesen.

HAVN/14. november 2018

Skal bygge havn for verdens første autonome skip

Yara Birkeland er verdens første autonome skip og skal erstatte 40 000 turer med vogntog per år, mellom Herøya og havnene i Brevik og Larvik. NRC Group, ved datterselskapet ALTi Bygg og Anlegg AS, vant nylig oppdraget om å bygge den nye terminalen for skipet. Den nye havnen er avgjørende for å kunne sette nullutslipps-skipet i drift. Oppdragsgiver er Yara Norge AS. Les hele saken

Til toppen