Lieråsen tunnel rehabiliteres etter 50 år
(Foto: Bane NOR)

Lieråsen tunnel rehabiliteres etter 50 år

–Tunnelen ble bygget i løpet av en 10 års periode, fra begynnelsen av 1960-tallet. Den ble åpnet i 1973. Siden da den gang har både regelverk og materiell som trafikkerer strekningen endret seg betydelig. Det er på høy tid med en rehabilitering.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Prosjektleder Ingebjørg Seland Bjørgum er travelt opptatt med rehabiliteringen av en av Østlandets mest trafikkerte tunneler – og kanskje også en av de eldste, nemlig den såkalte Lieråsen tunnel mellom Asker og Lier kommune. Dette er en tunnel hvor man ikke akkurat har godt med armslag, for å si det mildt: Det er en trang arbeidsplass for dem som skal gjøre jobben.

Utfordringer

– Det er riktig at vi står overfor mange utfordringer når vi skal rehabilitere denne tunellen. En såpass gammel tunnel byr på en del spesielle utfordringer, blant annet at den har en veldig trang profil. Det betyr i praksis at arbeidet må planlegges svært nøye, slik at vi lar togpassasjerene få merke minst mulig til arbeidet som skal utføres. Imidlertid lar det seg ikke gjøre å unngå det helt. Derfor pågår våre planlagte arbeider i påske- og sommeruker hvor vi berører trafikken minst.

– Hva er det som skal skje?

– Vi skal foreta en full rehabilitering, og det innebærer utskifting av teknisk utstyr og kjøreledning, utvidelse av tunnelprofilt og skifte av sviller og skinner. Vi bedrer sikkerheten, men det er et tidkrevende arbeide, og krever derfor et visst armslag.

Prosjektleder Ingebjørg Seland Bjørgum. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Men det har dere jo ikke mest av i dette prosjektet?

– Nei, og da må vi løse utfordringene etterhvert som de kommer. Det meste løses gjennomen god planleggingsprosess. Selve tunnelprofilen skal vi utvide enkelte steder ved å sprenge.

– Har alt gått etter planen så langt?

– Ja, jeg vil si at vi er ganske «på track» når det gjelder arbeidet så langt. Men det er et omfattende arbeide som skal på plass, og jeg er veldig spent på entreprisen som skal ut i 2020. Slike prosjekter tar jo en del tid, og spesielt slik som her i Lieråsen tunnel , hvor vi skal foreta en full rehabilitering. Det betyr altså at det meste blir nytt.

– Du nevnte at man skal skifte ut svillene. Hvor mange er det snakk om?

– Vi skal bytte ut 30.000 sviller på denne strekningen, og det sier jo litt om prosjektets størrelse. Når vi skal skifte ut alt, inklusive det tekniske anlegget, er det klart at det både blir relativt kostbart og at det må ta tid. Men vi er nøyaktig der vi skal være etter planen, og vi regner med at de 22 kilometerne med nye skinner skal være på plass til riktig tid. Husk at vi også skal legge ny pukk, ca 40 cm dyp på hele strekningen. Det blir derfor en del lass som skal på plass før skinnegangen kan komme. Som en kuriositet kan jeg nevne at å bytte pukk og bytte spor utføres over en periode på 6 uker.

Svært slitt

– Hvorfor var det nødvendig å skifte ut hele innmaten i tunnelen?

  Foto: Julia Naglestad / Studio B13

-Det svaret er enkelt sagt at tunnelen var så slitt at man var nødt til å ta hele utskiftingen i en operasjon. Det er jo heller ikke noe underlig at man må oppgradere en tunnel etter 45 år. I de seinere årene har feilene i tunnelen vært alt for hyppige, noe som har gått ut over de reisende, og det er jo nettopp dem vi gjør dette arbeidet for, legger prosjektlederen til.

– Hva vil du si om arbeidsforholdene generelt i en slik tunnel?

– At de er som man kunne forvente seg. Dette er som sagt en svært gammel og virkelig slitt tunnel, og da må man regne med å støte på utfordringer. Dette har vi imidlertid planlagt for, men det er kanskje ikke alltid like lett å forutse i minste detalj hva som kan skje, derimot kan vi i stor grad planlegge for de tilfellene vi blir nødt til å utsette togpassasjerene for konsekvensene av arbeidet. Som ved at de må bruke «buss for tog» i perioder. Jeg håper og tror at folk har forståelse for det, og som prosjektleder er jeg veldig fornøyd. med at vi så langt er der vi skal være i forhold til prosjektet, sier hun til slutt.

VEG/22. mars 2019

SINTEF gjenoppliver Veglaboratoriet

SINTEF har bestemt seg for å satse mer på samferdsel i tiden som kommer, og har derfor «gjenopplivet» Veglaboratoriet sitt. Dette gjør de fordi de bevisst ønsker å utvikle «grønnere veier» og anleggsprosesser. De vil også påvirke folk til å velge en mer miljøvennlig transport. Les hele saken

Til toppen