Fra venstre: Julija Ivanova, Roberts Auzins og Maris Duzelis fra Latvian State Roads sammen med Morten Wright Hansen, Børre Stensvold og Marit Due fra Vegdirektoratet.
Fra venstre: Julija Ivanova, Roberts Auzins og Maris Duzelis fra Latvian State Roads sammen med Morten Wright Hansen, Børre Stensvold og Marit Due fra Vegdirektoratet. (Foto: Giselle Jensen)

Latvian State Roads søker ekspertise i Norge

Råd og erfaringer fra gode og effektive metoder for vedlikehold av bruer sto øverst på latviernes ønskeliste.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Det gode samarbeidet med norske kolleger kom i gang allerede kort tid etter Latvias frigjøring på 90-tallet, sier Maris Duzelis, sjefen for Bruavdelingen i Latvian State Roads. Sammen med to kolleger er han på studietur til Norge. I tillegg til besøket i Statens vegvesen rekker de også tekniske befaringer på Fredrikstadbrua og Drammensbrua sammen med sine norske brukolleger.

Duzelis forteller at halvparten av bruene i Latvia er bygget på 60 og 70 tallet, altså «i russisk tid». Noen av disse bruene er i dag i veldig dårlig stand.

Vil kartlegge levetiden på bruene

– Vi er på jakt etter råd og erfaringer for effektivt vedlikehold av bruene. Å bygge nye bruer blir for dyrt, vi må renovere de vi har, sier den latviske brodirektøren.

Han forteller at de også har behov for kompetanse på å kalkulere hvor lang levetid bruene har.

UD finansierte samarbeidet

– Samarbeidet med den latviske veiadministrasjonen daterer seg tilbake til 1997 da Utenriksdepartementet bevilget penger til Statens vegvesen for å hjelpe Latvia med å bygge opp teknisk kompetanse, sier Marit Due i Vegdirektoratet.

 

Brutus i latvisk versjon

Hun forteller at midlene brukt på broer, og spesielt til å bygge opp et broforvaltningssystem – en latvisk versjon av BRUTUS.

Statens vegvesen har siden den gang bistått med oppdateringer av systemet.

– Mens vi tidligere hadde prosjektsamarbeid og samarbeidsavtale med latviske veimyndigheter, er samarbeidet – eller kontakten – i dag ikke avtalefestet og mer sporadisk. Vi bør være stolte av å ha medvirket i infrastrukturutviklingen i Baltikum etter frigjøringen fra Sovjetunionen, sier Due.

Til toppen