Kontroll med eksplosiver forebygger terror

Klarer vi å forebygge én eneste terrorhendelse, sparer vi mennesker for forferdelige lidelser og samfunnet for enorme summer.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Kronikk av Cecilie Daae, direktør i DSB.

Bomben i regjeringskvartalet 22. juli 2011 har så langt kostet samfunnet nesten 5,8 milliarder kroner, viser foreløpige tall fra Statsbygg.

Forebygging er billigere enn reparasjon på en rekke områder, også når det gjelder terror. Beredskap og redningsinnsats får stor oppmerksomhet når tragiske hendelser inntreffer. Forebygging er historien om det som ikke skjer, det vi klarer å forhindre.

Ett av mange viktige tiltak for å forebygge terror er å forhindre at eksplosiver og farlige kjemikalier havner på urette hender. Norge har vært et foregangsland i arbeidet med å begrense tilgangen til kjemikalier som kan misbrukes til å lage hjemmelagde bomber.

For fire år siden innførte EU et nytt regelverk som skal gjøre det vanskeligere for terrorister å få tak i slike kjemikalier. Sammen med Tolletaten, PST og Kripos har vi i DSB utviklet og fulgt opp et regelverk som strekker seg lenger enn det europeiske kravet. Hovedprinsippet er at kun de som har dokumentert bruk for disse kjemikaliene i profesjonell virksomhet skal få kjøpt dem.

«Staten har ansvar for å ivareta innbyggernes sikkerhet. For å lykkes må også bedrifter som håndterer eksplosiver og farlige kjemikalier etterleve regelverket og ha gode systemer og rutiner for sikre at produktene ikke havner i urette hender.»

- Cecilie Daae

De som forhandler kjemikalier som potensielt kan brukes til å lage bomber, må ha gode rutiner for oppbevaring og salg. Apoteker, jernvareforretninger og andre forhandlere må stille spørsmål, se an kundene, være kritisk til hvem til selger til og eventuelt nekte salg. Ved mistanke om noe ikke er helt som det skal, må Kripos varsles – heller en gang for mye enn en gang for lite.

Vi kjenner konkrete tilfeller der årvåkne og snarrådige medarbeidere har vært med på å stoppe terroraksjoner fordi de har meldt fra slik at politiet kunne aksjonere i tide.

Sprengningsbransjen og andre aktører har naturligvis behov for eksplosiver, men vi har svært strenge regler for hvem som får håndtere det. Salg og oppbevaring krever tillatelse fra myndighetene, og de som skal bruke eksplosiver må ha nødvendige sertifikater. Transport foregår etter et strengt regelverk, og lagring skal skje på en måte som gjør tyveri svært vanskelig. Dette er viktige forebyggende tiltak for å forhindre at eksplosivene havner i urette hender.

Det er bransjen selv som har ansvaret for at eksplosivene er godt sikret. Vi opplever en økende kompetanse og bevissthet, men det er fortsatt et stykke vei å gå. Nylig har vi politianmeldt eierne av sju eksplosivlagre som var for dårlig sikret mot innbrudd. Det er uakseptabelt at eksplosivlagre ikke er tilstrekkelig sikret med låser og alarmer som hindrer uvedkommende å ta seg inn.

Staten har ansvar for å ivareta innbyggernes sikkerhet. For å lykkes må også bedrifter som håndterer eksplosiver og farlige kjemikalier etterleve regelverket og ha gode systemer og rutiner for sikre at produktene ikke havner i urette hender.

Som privatpersoner har vi alle et ansvar for å være årvåkne, følge med og melde fra til politiet dersom vi opplever mistenkeligheter. Norge er fortsatt trygt land, men vi må alle ta innover oss at risiko- og trusselbildet er i endring og blir stadig mer sammensatt.

 


 
Til toppen