Kontraktene må forståes og utvikles

Kontraktene må forståes og utvikles

– I en bransje hvor beløpene veldig fort blir store, er kontraktene uten tvil avgjørende viktig. De er viktige i andre bransjer også, men kanskje spesielt viktige i bygge- og anleggsbransjen. Kontraktene må forståes, og kanskje til og med utvikles, slik at de passer til den jobben som skal gjøres.

  • Juridisk
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Jørgen Aardalsbakke er advokat og partner i advokatfirmaet Grette, og har sett tallrike eksempler på at man har kommet ut og kjøre fordi man ikke i tilstrekkelig grad hadde satt seg inn i hva kontrakten man signerte på, virkelig inneholdt.

Høyt trykk

– Det har blitt en svært høyt trykk i disse bransjene for tiden, og hastigheten skal opp. Det betyr nok i stor grad at man også må øke graden av presisjon i kontraktene som inngåes, og vi ser stadig konsekvensen av at det ikke gjøres skikkelig: Det oppstår krangling, og kanskje til og med dyre rettsprosesser før man får avgjort tvistene. I mange tilfeller kunne alt dette ha vært unngått dersom det hadde vært gjort et bedre arbeide i forkant, gjennom at kontraktene som ble inngått, hadde vært spesifikke nok til å unngå misforståelser.

– Er det slik at høyere trykk skaper mer krangel?

– Ikke uten videre, men jeg tror nok at det kan være en medvirkende faktor. Det er derfor jeg tar til orde for at kontraktene bør utvikles, slik at man kan være spesifikk nok til at uklarheter, og dermed grunnlag for uenighet oppstår.

Det er viktig å være klar over at man ofte opererer i en bransje med mange underentreprenører, og da stiger kravet til å være presis.

– Men andre ord, snakk med advokaten din FØR du inngår kontrakt, og ikke etterpå?

– Tja, gjerne det. Poenget er likevel ikke om det skal en advokat inn på banen, men at man har kompetent personell som faktisk går skikkelig gjennom ordlyden i de forskjellige delene av kontrakten, slik at man har god forståelse av kontrakten og innholdet i denne. I tillegg kan der være god veiledning fra en advokat som kjenner bransjen og den aktuelle type prosjekter.

Kontraktene

– Blir kontraktene mer kompliserte desto større beløpene er?

– Ikke nødvendigvis, men de kan bli det. Alt avhenger jo av om man greier å dele beskrivelsen av oppdragene inn i størrelser som det er enkelt å forholde seg til. Unngå alle former for sekkeposter og runde formuleringer. Når det blir store beløp i omløp, sier det seg nesten selv at det kan by på vanskeligheter, dersom det blir mye tåkeprat.

– Ja, er det mye tåkeprat i norske kontrakter?

Jørgen Aardalsbakke, advokat og partner i advokatfirmaet Grette. Foto: Advokatfirmaet Grette AS

– Jeg tror ikke det er mer eller mindre uklarheter i norske kontrakter enn i utenlandske. Men det er viktig å være klar over at man ofte opererer i en bransje med mange underentreprenører, og da stiger kravet til å være presis. Man kan si at det er viktig å ha både god kommunikasjon, både når det gjelder det tekniske, det økonomiske og det juridiske ved de kontraktene man signerer på. La det være minst mulig rom for uklarheter som kan skape vanskelig kontraktstolkning, og ta gjerne mulighetene for misforståelser opp på forhånd, slik at man slipper problemer seinere.

– Det gjelder altså kort sagt å forstå hva du er med på?

– Akkurat! Og svært mange som havner i vanskeligheter eller uoverensstemmelser har dessverre ikke gjort akkurat det. Vi advokater må ofte realitetsorientere klientene våre. Dersom klienten har en overdreven tro på sin egen sak, kan det nemlig hende at man taper dersom man kommer i en eventuelt fremtidig rettstvist. Da blir det vår oppgave som advokater å se til at klienten ikke går i den fella, sier han med ettertrykk.

Risiko

– Dersom man er usikker om en kontrakt, hva er det første man bør gjøre?

– Det samme man bør gjøre ved alle kontrakter, nemlig å sette seg ned for å vurdere hvilken risiko man teoretisk kan løpe med å inngå denne kontrakten. Da gjelder det å være skikkelig kritisk, og ikke for mye optimist, slik enkelte kan ha en tendens til å være.

Vi advokater må ofte realitetsorientere klientene våre.

– Så dere stiller altså de spørsmålene som klienten helst ikke vil høre?

– Ja, det kan nok ha hendt at vi gjør det også. Men i så fall er det veldig mye billigere å ta den diskusjonen i forkant, enn å risikere at man sitter overfor store krav eller manglende inntekter i etterkant. Noen kontrakter er nemlig slik utformet at det kan gå bra, men hvor det også er risiko som kan slå uheldig ut. Og er kontrakten uklar nok, kan man virkelig komme opp i et uføre dersom det oppstår tillegg til kontrakten – eller for den saks skyld blir påstått mangler i forhold til kontrakt.

– Men etter at kontrakten er signert, er det for sent å bli innsiktsfull?

– Den realiteten man da kan bli orientert om, er nok en helt annen og mye mer kostbar enn den man hadde fått i klartekst i samtale med sin advokat ja. Så det gjelder å se seg ut de gode løsningene på forhånd. Det kan jo til og med hende at motparten ikke har foreslått ordlyden ut fra vrang vilje, men mer eller mindre tilfeldig.

– Hva gjør man dersom det viser seg at man allerede er i en dårlig kontrakts-situasjon?

– Da gjelder det å komme seg gjennom det på en best mulig måte. Det er heller ikke sikkert det nødvendigvis blir så dyrt, om man har samarbeidspartnere som faktisk ønsker en god løsning for prosjektet. Jeg oppfordrer derfor å gå i dialog med den man har inngått kontrakten med, så tidlig som mulig, sier Aardalsbakke.

MILJØ/25. april 2019

Miljøfartsgrenser kommer og går

– Det er viktig å ha miljøfartsgrenser i tider der det produseres og virvles opp mye svevestøv. Det skjer spesielt om vinteren ved piggdekkbruk. Men også på vårparten, når veiene tørker opp, virvles  igjen mye veistøv opp, og da kan miljøfartsgrenser dempe denne prosessen. Les hele saken

Til toppen