Forskningsleder i SINTEF Teknologi og samfunn, Andreas Amdahl Seim og seksjonssjef for punktlighet Tone Norløff i Bane NOR mener at man kan oppnå gode resultater både innen vedlikeholdsplanlegging og punktlighet på jernbanen ved å få riktig type data til å snakke sammen.
Forskningsleder i SINTEF Teknologi og samfunn, Andreas Amdahl Seim og seksjonssjef for punktlighet Tone Norløff i Bane NOR mener at man kan oppnå gode resultater både innen vedlikeholdsplanlegging og punktlighet på jernbanen ved å få riktig type data til å snakke sammen. (Bilde: Erik Burås / Studio B13)

Kobling av jernbanedata skal gi smartere vedlikehold og mer presise tog

Sammen med SINTEF er Bane NOR godt i gang med sitt prosjekt for å lage et system for smartere vedlikehold av jernbanen, basert på data om infrastruktur og trafikk.

  • Jernbane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Gjennom 2000-tallet har flere prosjekter for overvåkning og effektivisering av jernbanen sett dagens lys i regi av Jernbaneverket, nå Bane NOR. For øyeblikket samarbeider SINTEF med Bane NOR om prosjektet «Presens».

- «Presens» er nå halvveis, og vi skal holde på ut neste år; tre år totalt. Gjennom forskningsprosjektet håper vi på en måte at vi skal få bedre forståelse for data, og få et verktøy eller to vi kan bruke videre, sier seksjonssjef for punktlighet Tone Norløff i Bane NOR.

Sammenheng

Ideen til «Presens» tok partnerne frem sammen under et tidligere forskningsprosjekt, «Presis». Også dette var treårig.

- «Presis» handlet om å øke presisjonen i togtrafikken og hvordan bruke trafikkdata til å forstå hvor forsinkelser oppstår og sprer seg og hvorfor. Mot slutten var det større og større fokus på sammenheng mellom infrastruktur og trafikk, og Jernbaneverket hadde lyst til å forstå mer om hvordan dette påvirker hverandre, forklarer forskningsleder i SINTEF Teknologi og samfunn, Andreas Amdahl Seim.

Ifølge Norløff er «Presens» det fjerde forskningsprosjektet i rekken.

- «Presis» gikk direkte på punktlighet. Vi viste det frem for banesjefene og fikk tilbakemelding på at det ser fint ut, men om vi ikke kunne gjøre litt sånn og sånn i stedet. På bakgrunn av dette rigget vi det Presens-prosjektet som vi har nå.

«Sikkerheten er det viktigste, men når det hensynet er tatt, ønsker man å bruke pengene på de tiltakene som gir best gevinst for trafikken og kundene.»

- Andreas Amdahl Seim

Nå er det større fokus på infrastrukturdatabasen Banedata og å knytte dette mot TIOS, eller Trafikkinformasjons- og oppfølgingssystem som logger tidspunkt for togenes passering av inn- og utkjøringssignaler. Også i Banedata legges det inn mange data hver dag, og her logges blant annet feil på sporveksler.

- Presisjon i togtrafikken er viktig både for kundene og for å kunne kjøre mer og mer tog på samme infrastruktur. Desto tettere trafikk jo viktigere er det at det går presis. Og så ønsker man å prioritere vedlikehold som gir størst gevinst for trafikken. Sikkerheten er det viktigste, men når det hensynet er tatt, ønsker man å bruke pengene på de tiltakene som gir best gevinst for trafikken og kundene, sier Seim.

Trafikkmessig effekt

- Det vi fokuserer på er inneværende og kommende budsjettperioder. Bane NOR har hele tiden en liste over ting som bør gjøres, men ikke ressurser til å gjøre alt på en gang, forteller Seim.
- Det vi fokuserer på er inneværende og kommende budsjettperioder. Bane NOR har hele tiden en liste over ting som bør gjøres, men ikke ressurser til å gjøre alt på en gang, forteller Seim. Bilde: Erik Burås / Studio B13

I bunn og grunn handler «Presens» om å få banedata og trafikkdata til å snakke sammen på en måte som gjør det enklere å planlegge vedlikehold. Ifølge Seim har dette så langt vært veldig erfaringsbasert, og mye opp til de enkelte som jobber med prioriteringsprosesser.

- Man har hatt data om infrastrukturen og data om trafikken. Men det har vært vanskelig å få de til å snakke sammen og se på når en ting feiler, og hva som egentlig er den trafikkmessige effekten av det. Det er laget noen manuelle løsninger for dette, men «Presens» skal prøve å koble det mer automatisk. Er det noe som feiler i infrastrukturen, kan man automatisk kvantifisere effekten av det. Denne innsikten kan du så bruke til å prioritere og se på hvilke tiltak som gir størst effekt og mest verdi for pengene, sier Seim.

Er det oppdaget en dårlig sporveksel et sted, kan dette si noe om når feil vil oppstå andre steder.

- Det er kanskje kjøpt inn 20 sporveksler av samme type, men som ikke brukes like ofte. Hvis den ene vekselen feiler etter 500 ganger, vil sannsynligvis de andre feile og. I dag har vi ikke noe oversikt på sånt. Så det å vite mer om banedata er kjempeviktig, men det krever at kvaliteten på dataene er bedre enn den er i dag. Og det jobber man med, sier Norløff.

«Det hjelper ikke på punktligheten hvis ikke det er penger til å gå ut og rette feilene.»

- Tone Norløff

Forskerne utarbeider algoritmer basert på infrastrukturdatabasen og trafikkdata ved for eksempel å matche informasjon om feil på en sporveksel med data fra signalanlegg som viser antall forsinkelser som kan relateres til den aktuelle feilen.

- Når vi har det, kan vi eksempelvis visualisere det i kart for hele Norge. Når det blir feil på en sporveksel hvor det skapes mye venteproblemer, er det mulig å lage veldig visuelle verktøy og visninger av trafikkmessige konsekvenser av forskjellige type feil. Det begynner vi å få til, og vi er fortsatt ikke halvveis i prosjektet. Fremover vil vi jobbe med å utvikle beslutningsstøtteverktøy tilpasset vedlikeholdsprioriteringsprosessene så de blir nyttige for de som jobber med vedlikehold.

 Prioriteringer

Verktøyet vil ikke bare være et middel for å få bedre trafikkflyt og punktlighet gjennom smartere vedlikehold.

- Man kan også få et bedre utgangspunkt for å diskutere prioriteringer og vil kunne ta mer optimale beslutninger rundt hva man bruker penger på. Det kan også brukes til å diskutere hvor mye penger som skal brukes til vedlikehold et år; hva skjer med punktligheten hvis vi bruker så og så mye mer eller mindre penger. Dette igjen kan brukes i dialog med politikere og departement, sier Seim.

- Det hjelper ikke på punktligheten hvis ikke det er penger til å gå ut og rette feilene, sier Norløff.

Seim påpeker at prioritering av vedlikehold på jernbanen har et veldig langt tidsspenn, fra hva som kan gjøres i dag, til hva som skal gjøres om ti år og enda lenger frem i tid.

- Det vi fokuserer på er inneværende og kommende budsjettperioder. Bane NOR har hele tiden en liste over ting som bør gjøres, men ikke ressurser til å gjøre alt på en gang. Spørsmålet er hva som må gjøres i år og hva som kan tas senere. Man tar alltid det som er sikkerhetskritisk først, og så sitter man igjen med hele restlista. 

Mange muligheter

Han mener det er mer å hente når «Presens» er avsluttet.

- Jeg tror at vi får til målsetningen i det prosjektet her, men man kan se et sånt prosjekt som en bit av en større reise. For Bane NOR er det viktig å få verdi ut av dataene og generere driftsrelevant og viktig innsikt som kan bakes inn i driften. I et sånt perspektiv er Bane NOR et veldig spennende sted. De har mye data og får mer og mer, og har mulighet til å gjøre veldig mye spennende fremover. Det er mye man kan bygge videre på andre veier, hvor Bane NOR har mulighet til å gå foran og bygge kunnskap og kompetanse både for seg selv og for samfunnet.

Selv om «Presis» fikk penger fra Forskningsrådet, gikk ikke «Presens» gjennom nåløyet.

Vi søkte egentlig Forskningsrådet/Transport 2025 om finansiering, og fikk toppscore på innovasjon. Men de trodde ikke at prosjektet var gjennomførbart, forteller Seim.

Bane NOR hadde imidlertid tro på «Presens» og valgte å finansiere det selv. Norløff er godt fornøyd med progresjonen og utsiktene så langt.

- Vi har allerede fått til mer enn de trodde at vi skulle få til, sier hun.

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen