Ketil Solvik-Olsen: Etterslepets nemesis
(Foto: Erik Burås / Studio B13)

Ketil Solvik-Olsen: Etterslepets nemesis

I mange år spilte han klarinett. I dag er målet å tone ned byråkratiske regler, samt å orkestrere en betydelig reduksjon i etterslepet i vedlikehold på vei og bane. Ketil Solvik-Olsen håper dessuten at ettertiden ser ham som en dirigent for handlekraft og nytenkning når de skal vurdere hans periode som samferdselsminister. Og den perioden kan bli lang.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

- Jeg trives godt med det jeg gjør. Det kan ta slutt i morgen, men det kan også bli ti år, filosoferer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på telefon hjemmefra.

Det er blitt veldig sent på kvelden, etter diskusjoner om nye forsinkelser på jernbanen hos NRK. I det hele tatt er samferdsel og infrastruktur ikke bare noe 44-åringen siden 16. oktober 2013 har hatt et formelt ansvar for; det er også noe som i sin tur styrer ham. For noen dager siden ble dette intervjuet avbrutt av en ergerlig kabinansatt som slepte samferdselsministeren inn på flyet. Avganger skal skje i tide, må vite. Og få vet det bedre enn Solvik-Olsen. Men han klager ikke. Tvert imot. Solvik-Olsen ringer igjen noen dager etter flyturen, for å fortsette å snakke om noe han virkelig brenner for: Samferdselspolitikk.

- Denne måneden begynner regjeringen diskusjonene om neste års budsjett, men jeg mener regjeringen allerede viser at den tar utfordringene i sektoren på alvor. 60 milliarder kroner kom over statsbudsjettet for inneværende år, mot 41 milliarder i 2013. Det betyr en økning på 19 milliarder kroner, tre budsjetter etter at vi overtok. Bevilgningene til vedlikehold er styrket ekstra mye, og for jernbane er den mer enn doblet på to år. De tallene innebærer selvsagt ingen løsning i seg selv. Alt er ikke gjort. Det handler jo ikke bare om å klippe bånd, men også om å ta vare på det vi har. Nå klarer vi å redusere etterslepet i vedlikehold på vei og bane, etter flere tiår med økt etterslep.

En annen effekt av de økte bevilgningene er en endret mentalitet hos blant andre Statens vegvesen og Jernbaneverket, mener Solvik-Olsen. Tidligere handlet det om hvilken brann de skulle slukke først. Nå tenker de annerledes, mer fremoverlent.

- Nå kan de planlegge hvordan de skal bedrive forebyggende vedlikehold. De kan bruke ressursene sine riktig, og inngå bedre kontrakter. For alle aktører innen godstransport, samt den jevne pendler, er det blitt en mer forutsigbar og dermed tryggere hverdag for oss alle som brukere av vei og bane. Retningen er god, men mye gjenstår.

Ikke bare en gutt fra bensinstasjonen

Det var ikke samferdselsminister Ketil skulle bli når han ble stor. Ikke engang som lovende ungdom i FrP kom beslutningen «nå skal jeg leve av å være politiker».

- Jeg skulle egentlig drive bensinstasjon som mine foreldre, eller kjøre buss. Det var det som så spennende ut. Men så ble det utdannelse innen samfunnsøkonomi og statsvitenskap, og perspektivene ble bredere. Jeg så for meg en stilling i en forskningsinstitusjon eller noe sånt. Men det ble finansanalytiker hos Leif Höegh & Co, deretter en runde i Møller-gruppen, før jeg ble spesialrådgiver i FrPs stortingsgruppe. Deretter ble det åtte år som stortingsrepresentant, og primært som medlem av energi- og miljøkomiteen. Da en realistisk mulighet for å komme i regjering dukket opp, tror jeg mange så for seg at jeg skulle jobbe med energi. Men jeg er glad det ble som det ble; samferdsel berører alle – hver dag i livet.

Solvik-Olsen dro til USA, og tok en master i Toledo, Ohio. Han tok graden på tre år, mot normert fem. Han er effektiv og god til å planlegge, forklarer han.

- Det var tre veldig gode år. Sosialøkonomi er ikke en eksakt vitenskap. Det handler om å forstå tall og sammenhenger, og om å tolke samtiden og prøve å forutsi fremtiden. Det å forsøke å forstå for eksempel den store depresjonen på trettitallet: Du kan ha samme datasett, men likevel mange forklaringer på det som skjedde. Det er jo mye psykologi, også. Og harde realiteter. Mine to viktigste professorer var en republikaner og en demokrat, som hadde svært ulike meninger om hva som burde gjøres. Det var morsomt å høre de diskutere. Det lærte oss å ikke sette tre streker under svarene.

De gapende fugleungers land

Forsinkelser er bare toppen av et fjell av utfordringer i den norske samferdselspolitikken. Etterslepet på vedlikehold på vei og bane utgjør også en temmelig bratt stigning. Og så er det kampen mellom by og land, prioriteringene mellom privatbilisme og kollektivtransport. På utsiden ser Solvik-Olsen iblant ut som en frustrert trost som skal mate hundrevis av gapende fugleunger med en skikkelig liten mark. Er Norge et drittland å være samferdselsminister i?

[img id="1"]

- Du har et poeng. Det er et langstrakt land, med vanskelig topografi, ugjestmildt klima og relativt få folk per kilometer. Det kan være fristende å se på Danmark, for eksempel, som har et så fint veinett, men som samtidig har så mange flere mennesker per kilometer. Det blir noe ganske annet, det er helt riktig. Det er jo langt mindre antall kilometer vei og bare. Så det kan iblant virke sånn at det hadde vært så mye enklere å være samferdselsminister der.

Når samferdselsministeren er på reiser for å besøke et konkret veiprosjekt, så tar det sjelden lang tid før det dukker opp ønsker om flere andre nye prosjekter blant de tilstedeværende.

- Det kan du være sikker på. Når jeg åpner et prosjekt et sted for bruk, så er det gjerne stor stas noen minutter - jubel for 40 års intens drakamp – før man begynner å snakke om hvilke andre prosjekter som nå må realiseres, slik at veien man har åpnet virkelig skal bli nyttig.

Blir det ofte en kamp mot alle andres syke mødre?

- Ja, egentlig. Det er en god måte å se det på. Du kan bli litt frustrert, men det er en del av gamet. Det handler mye om å markere seg, komme i mediene. Politikere fra andre partier må vise at de også er opptatt av disse sakene. Så jeg stiller opp i de debattene. Jeg håper jo at de forstår hvordan vi tenker, og det er en måte å vise både politiske motstandere og våre velgere at vi har et langsiktig perspektiv og stødig kurs i det vi gjør.

Hva med de syke mødrene internt i FrP? Dere har jo hatt sort belte i å syte fra sidelinjen, fra partiet ble etablert på syttitallet, til dere kom i regjering i 2013.

- Det kommer jo selvsagt mange ønsker fra folk i mitt eget parti. Det mangler jo ikke på infrastruktur som trenger oppgradering. Vi klarer likevel ikke fikse alt med én gang. Det er ikke fordi vi ikke ser behovet, men det er en prioritering hvor vi forsøker prioritere de oppgavene hvor behovet er størst. Og vi skal ikke drive kortsiktig klatting 200 meter der, og 500 meter der. Det er ikke det som endrer samfunnet. Det viktige er at jeg om ti år kan kikke tilbake på årene som samferdselsminister og se at vi fikk til mye bra, fordi vi har prioritert skikkelig og planlagt godt nok. At vi ikke har drevet for mye med den flikkingen det er gjort alt for mye av her i Norge.

- Det har helt klart vært en overgang for FrP å komme i regjering, og mange trodde det skulle gått skikkelig galt. Jeg har imidlertid fått mange positive tilbakemeldinger fra «nøytrale» folk, som er engasjert i enkeltsaker. Mange forteller meg at de er imponert over måten vi har tatt utfordringen. Du kan vedta en reform på en halvtime, men det kan ta flere år å få den gjennomført. Jeg synes vi har vært ganske flinke til å takle den overgangen.

- Det var nok en utfordring som var sterkest det første året. Da kom alle med hjertesakene sine, og mente dét burde gjøres først. I dag er våre folk mer tålmodige, de ser at ting skal på høring, så skal det forskrifter på plass, og så videre. Jeg mener vi har vært flinke til å vise folk hva som skal til for å få ting gjort.

Får du utrettet noe du aktivt brenner for som samferdselsminister, eller blir det stort sett bare en sum av kompromisser?

- Begge deler. Jeg har jo som statsråd mye innflytelse, men jeg er jo langt fra allmektig. Det blir en kombinasjon av å forberede saker og vinkle de på en måte som er fornuftig, og tilrettelegge for sammenhenger. Samtidig må vi ha på plass kompromisser, først i FrP internt, så mellom FrP og Høyre, så med V og KrF. Det er mange saker er jeg veldig fornøyd med, mens det andre ganger helt klart er et resultat av mange hensyn og interesser.

Er det er fordel at du som samferdselsminister kommer fra Time, en kommune i Rogaland?

- Som samferdselsminister kan det være til hjelp at du ikke kommer fra Oslo-gryta. Da forstår man bedre reisehverdagen for folk flest i vårt langstrakte land. I Oslo har du kollektivtrafikk og sykkelfelter, som kan dekke de aller fleste transportbehov. Utenfor Oslo er det færre alternativer. Du er avhengig av veien på en helt annen måte. På Bryne var jeg helt avhengig av Jærbanen for min skolereise på videregående. Da blir det viktig at ting virker. Det er ikke som i Oslo at det "bare" er å slenge seg på sykkelen om noe ikke fungerer. Utenfor byene kan det fort bli mange mil på sykkel i så fall, og det er ikke løsning for hverdagsreisen.

- Samtidig må folk som bor i områder der bil og vei er helt naturlig også vite at det ikke nødvendigvis er måten å gjøre det på i Oslo sentrum. Det er for eksempel nyttig å vite hvor viktig jernbanen er i de store byene.

[img id="2"]

Hva er du mest fornøyd med så langt i din periode som samferdselsminister?

- Vi har satt i gang mange store reformer, både innenfor veisektoren, med opprettelsen av veiselskapet, og jernbanereformen. Vi er snart i mål med nye parkeringsforskrifter, noe våre forgjengere jobbet med i åtte år uten resultat. Vi har fått på plass ny Postlov, Losreform, og Nasjonal Havnestrategi. Mengden reformer vi har fått gjennom, er det jeg er mest stolt av. Vi har fått til forenkling av bilregler, fremskyndet flere småprosjekter, samt omprioriteringer til vedlikehold. Og det har vi klart uten at det er blitt flere byråkrater i departementet. Den enkeltsaken jeg er mest stolt av er det løftet vi gjør for å minske etterslepet på vedlikehold av vei- og jernbanenettet. Det har vært underprioritert i mange, mange tiår.

Ser samferdsel også i sosiale medier

Er du også minister for Facebook, Snapchat og andre former for kommunikasjon?

- Ja, absolutt. I dag tenker vi i departementet utover det å utvikle fysisk vei og bane. Vi spør oss også hvordan vi kan digitalisere folks hverdag; gi folk tilgang til informasjon om alternative reisemåter. Og vi ønsker å legge til rette for selvkjørende biler og busser. Reisetilbudet folk møter i morgen er et helt annet enn det de har i dag, rett og slett på grunn av at teknologien gjør det tilgjengelig.

Solvik-Olsen varsler en digitalisert infrastruktur, blant annet gjennom markering og oppmerking av veiene, gode signalsystemer i jernbanen, som blir mer og mer helautomatisk, sensorer og kommunikasjonssystemer i kjøretøyene. Og med ny teknologi, kommer en ny måte å tenke på.

- Jeg tror folks beslutningsprosesser endrer seg når de får en annen informasjonstilgang. Uansett hvor du befinner deg, bør du kunne søke opp transportmuligheter, på en enkel måte. Skal du fra Oslo til Ålesund, bør du kunne se hvordan du enklest kommer deg dit på vei. Men du bør også få vite om alle andre alternativer, via kollektivtransport – fly, tog, buss. Alt dette bør være enkelt tilgjengelig ved et enkelt søk.

- Jeg tror at dersom du kan søke opp real-time informasjon om tilgjengelige transportmuligheter når du står opp om morgenen, kan det faktisk føre til at flere lar bilen stå, dersom de ser at buss og bane faktisk er i rute. Da kan folk gjøre oppdaterte, smarte valg, fremfor å basere seg på en dårlig erfaring fra tidligere, da de for eksempel ble stående og vente en kald vintermorgen på et forsinket tog. Flere vil kunne oppleve kollektivtransport som en behagelig opplevelse, noe som er bedre enn å ta bilen av gammel vane.

- Videre kan vi i fremtiden kanskje også ha fjernstyrte minibusser som dekker mindre soner, og der kan plukke opp folk som ønsker å komme seg til trafikknutepunkter. Kan du enkelt booke, se at tjenesten er i rute og at systemet fungerer, vil det kunne selge kollektivtransport mye bedre enn store, kostbare reklamekampanjer myntet på folk som har hatt en dårlig erfaring med kollektivtransport for mange år siden.

Vi går mot et samfunn hvor du ikke lenger eier bil, men heller bestiller mobilitet, sier Solvik-Olsen.

- Når du har digitalisert samfunnet, trenger du ikke reise til jobben hver dag. Mange setter nok pris på det kollegiale miljøet, men det kan jo være at folk foretrekker å møte på den fysiske arbeidsplassen tre ganger i uken, og jobber hjemmefra resten av tiden. Eller variere med noen lenger arbeidsdager og flere fridager. Tenk om 20 – 30 prosent av oss jobber sånn. Tenk hvor stor effekt det vil ha på veiene våre.

Vil tilbake til USA

Og når jobben er gjort i Samferdselsdepartementet, hva gjør Ketil Solvik-Olsen da? Skal du ta opp igjen klarinetten?

- Den dagen jeg ikke lenger er politiker lenger, skal jeg ta den opp igjen. Jeg savner å ha bedre tid til hobbyer, og å treffe venner. Da jeg bare klarte møte opp en gang i måneden på korpset, da tok jeg pause. Planen var aldri å leve av musikk, men jeg synes det er gøy å drive med musikk. Å spille i Gardemusikken var et høydepunkt for meg. Dessuten har jeg tiårsmedalje fra Kampen janitsjar. Men karriere ville det aldri blitt. Så flink ble jeg aldri.

- Jeg vil også tilbake til næringslivet, og jeg ønsker å bo litt mer i USA. Jeg vil at mine barn skal snakke engelsk flytende, oppleve en annen kultur, en annet samfunnssystem. Etter så mange år i USA, så er det noe spesielt med det landet for meg. Deres mentalitet, deres åpenhet, måten de tenker på. Det frister til et nytt opphold.

LUFTHAVN/ 8. november 2018

Kontrakten for Tromsø lufthavns nye terminalprosjekt er signert

– Nå er det offisielt, nå begynner arbeidet med å skape en ny arktisk hub som han bidra til økt vekst i hele regionen,» Sier Eskild Andersen. «Prosjektet har høy prioritet da trafikkveksten i nord forventes å fortsette, og vi gleder oss til å kunne få bedre kapasitet og fasiliteter i Tromsø. sier Thorgeir Landevaag, divisjonsdirektør i Avinor. Les hele saken

Til toppen