Kan en pilestøyskjerm lagre CO2?

Kan en pilestøyskjerm lagre CO2?

Ja - det kan den ! Støyskjermer bygget i piletre lagrer den CO2 – som trærne opptok under veksten. En støyskjerm i piletre bidrar derfor med å nedsette drivhuseffekten.

  • vei
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

- For hver pilestøyskjerm vi har bygget har vår virksomhet, i tillegg til å dempe støy, også vært en daglig suksess ved at vi lagrer CO2 - og således gjør en positiv forskjell for det globale klima, uttaler daglig leder i Miljø & Støyskjerm AS, Jens Gøtterup.

Pilestøyskjermen er utviklet av det danske selskapet PileByg a/s, og her har man nettopp hatt Dansk Teknologisk institut til å redegjøre for den mengde CO2, som lagres i piletreplantasjer. PileByg dyrker ialt 2200 mål med pil, og produksjonen av pilebyg-støyskjermer sikrer derved gjennemsnittlig 5500 ton brutto årlig opptak av CO2.

Til sammenligning forbruker hver nordmann 9,2 ton CO2 årlig. Eksempelvis vil byggeaktivitet, hvor det fortrinnsvis blir anvendt stål og betong, forverre drivhuseffekten, da dette typisk er meget energikrevende å fremstille.

Pilestøyskjermer finnes med fasader i såvel levende piletre (som vokser videre i støyskjermen) som i tørkede pilestammer. Den optimale ”klima-løsning” på en støyskjerm er derfor en pileskjerm med fasade i levende pil. Den vil ikke bare lagre den mengde CO2 som piletrærne har tatt opp under veksten, men de levende pil i støyskjermens fasade vil fortsatt oppta ny CO2, når piletrærne vokser i sommerhalvåret.

I Norge står der idag ca 35.000 m2 pilestøyskjerm. Støyskjermens kjærne absorberer støyen og gir derfor en optimal dempning samtidig som den matcher det organiske design både på fjell, i by og i åpent landskap - alt mens det lagrer CO2.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen