Kan en pilestøyskjerm lagre CO2?

Kan en pilestøyskjerm lagre CO2?

Ja - det kan den ! Støyskjermer bygget i piletre lagrer den CO2 – som trærne opptok under veksten. En støyskjerm i piletre bidrar derfor med å nedsette drivhuseffekten.

  • vei
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

- For hver pilestøyskjerm vi har bygget har vår virksomhet, i tillegg til å dempe støy, også vært en daglig suksess ved at vi lagrer CO2 - og således gjør en positiv forskjell for det globale klima, uttaler daglig leder i Miljø & Støyskjerm AS, Jens Gøtterup.

Pilestøyskjermen er utviklet av det danske selskapet PileByg a/s, og her har man nettopp hatt Dansk Teknologisk institut til å redegjøre for den mengde CO2, som lagres i piletreplantasjer. PileByg dyrker ialt 2200 mål med pil, og produksjonen av pilebyg-støyskjermer sikrer derved gjennemsnittlig 5500 ton brutto årlig opptak av CO2.

Til sammenligning forbruker hver nordmann 9,2 ton CO2 årlig. Eksempelvis vil byggeaktivitet, hvor det fortrinnsvis blir anvendt stål og betong, forverre drivhuseffekten, da dette typisk er meget energikrevende å fremstille.

Pilestøyskjermer finnes med fasader i såvel levende piletre (som vokser videre i støyskjermen) som i tørkede pilestammer. Den optimale ”klima-løsning” på en støyskjerm er derfor en pileskjerm med fasade i levende pil. Den vil ikke bare lagre den mengde CO2 som piletrærne har tatt opp under veksten, men de levende pil i støyskjermens fasade vil fortsatt oppta ny CO2, når piletrærne vokser i sommerhalvåret.

I Norge står der idag ca 35.000 m2 pilestøyskjerm. Støyskjermens kjærne absorberer støyen og gir derfor en optimal dempning samtidig som den matcher det organiske design både på fjell, i by og i åpent landskap - alt mens det lagrer CO2.

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen