Jernbane betyr effektiv og miljøvennlig mobilitet
(Foto: Jernbanedirektoratet )

Jernbane betyr effektiv og miljøvennlig mobilitet

– Handlingsprogrammet for jernbanesektoren fram til 2029 er nå fastsatt. Det innebærer en sterk satsing på jernbane fremover. Dermed satses det på effektiv og miljøvennlig mobilitet.

  • Jernbane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Fungerende kommunikasjonssjef Njål Svingheim i Jernbanedirektoratet er svært fornøyd med at handlingsprogrammet nå er fastsatt, og siterer jernbanedirektør Kirsti Slotsvik:

– Innenfor de rammene som er stilt til rådighet gjennom stortingsbehandlingen av Nasjonal transportplan 2018–2023 får vi til en betydelig satsing de kommende årene. Innspillene som peker på behov om å fremskynde gjennomføringen av store prosjekter, tar vi med oss i det videre arbeidet med neste nasjonale transportplan.

Innspill ga justeringer

– Den store interessen og de mange gode innspillene er vi veldig glade for, sier jernbanedirektøren. Innspillene og høringsrunden har resultert i noen justeringer av handlingsprogrammet. Presisering av årstall for å ta i bruk strekninger, oppdatering av hvordan flåten av togmateriell skal utvikles, flere tillegg i omtalen av Norsk jernbanemuseum og historisk materiell, samt omtale av forankring og medvirkning er eksempler på justeringer som er gjort.

Viktig og riktig satsing

– Den viktigste effekten av handlingsprogrammet er at dette gir en sterk satsing på effektiv og miljøvennlig mobilitet, enklere reiser og miljøvennlig godstrafikk, sier Slotsvik.

  Foto: Jernbanedirektoratet

Med dette handlingsprogrammet styrkes jernbanen i hele landet. I perioden skal det inngås billettsamarbeid innenfor alle typer kollektivtrafikk, togparken blir stadig mer moderne og det blir avgang hver halvtime til Moss, Tønsberg og Hamar med utbyggingen av InterCity. En egen godspakke styrker arbeidet med overføring av gods fra veg til bane med særlig fokus på tiltak som gir rask effekt.

Handlingsprogrammet er jernbanesektorens konkretisering av Nasjonal transportplan 2018–2029, og danner grunnlaget for fordelingen av midler til ulike jernbaneformål i de årlige statsbudsjettene. Første år i handlingsprogrammet er i overensstemmelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S. (2017–2018) statsbudsjettet for 2018. Den endelige rammen og konkrete tiltak for hvert år fastsettes i de årlige budsjettprosessene.

Jernbanereform

– Dette er det første handlingsprogrammet som legges fram etter at regjeringens jernbanereform «På rett spor» kom 1. januar i 2017. Hva har dette å bety for planene – og for den enkelte reisende?

– Programmet er utarbeidet i samråd med Bane Nor SF, Entur AS og Norske tog AS, forteller Njål Svingheim, og legger til at man ved utformingen har lagt til rette for å utvikle det han kaller en «fremtidsrettet, effektiv og ikke minst forutsigbar jernbane», slik at flere reiser kollektivt, og at mer gods blir fraktet på bane.

Kommunikasjonssjef Njål Svingheim i Jernbanedirektoratet. Foto: Øystein Grue

– Hva vil det bety i praksis?

– Dette er et omfattende program, og det er ikke lett å komme inn på alle detaljer i en eneste magasinartikkel. Men generelt kan jeg si at det er utledet tre hovedmål med følgende målsetninger som legger premissene for satsingen:

  • For det første skal det bli enklere å reise kollektivt. Dette gjennomføres ved felles billettsystemer for all kollektivtrafikk. Det blir et økt fokus på «hele reisen» slik at alle transportmidlene man benytter for å komme fra a til b finnes på samme ruteplanlegger (Entur). Det skal inngås avtaler med de fylkeskommunale kollektivselskapene som regulerer rute- og takstsamarbeid for å få til dette. Slike avtaler er allerede undertegnet for Rogaland og Trøndelag.
  •  For det andre en bedre fremkommelighet for personer og gods i hele landet. Rent konkret vil vi arbeide for å skape et pålitelig og tilgjengelig transportsystem, vektlegge barn og unges behov, satse sterkt på byområdene og ikke minst skape muligheter for en effektiv og miljøvennlig godstransport.
  • For det tredje skal vi arbeide for å redusere transportulykker i tråd med nullvisjonene, ved at vi skal skape en økt sikkerhet innen jernbanetransport og samfunnssikkerhet: Økt robusthet i infrastrukturen gjennom satsing på drift, vedlikehold og fornyelse er her et viktig stikkord.
  • Sist, men ikke minst så er jernbanetransport og kollektivtrafikk også viktig for å redusere klimagassutslippene, og for å bidra til tryggere og mer effektiv transport. 

Konkret

– Handlingsprogrammet er nå styrende for hvordan en samlet jernbanesektor skal arbeide for å nå de overordnede målene i transportplanen. Det er beskrevet en rekke tiltak som må til for å oppnå de forventede effektene, og det er de første 6 årene som blir vektlagt, understreker Svingheim.

Den viktigste effekten av handlingsprogrammet er at dette gir en sterk satsing på effektiv og miljøvennlig mobilitet, enklere reiser og miljøvennlig godstrafikk.

– Jernbanesektoren har også fått en ny styringsstruktur?

– Ja, dette er konsekvensene av jernbanereformen som baserer seg på stortingsmelding 27 (2014-2015) «På rett spor». Rent faktisk betyr dette at myndighets-, styrings og samordningsoppgaver er plassert i et forvaltningsorgan. Utførende oppgaver er skilt ut i heleide statlige selskaper som inngår avtaler med staten, eller utføres av private aktører på oppdrag av staten, basert på konkurranseutsetting. Regjeringen ønsker å styre på overordnet nivå, og delegere operative og faglige beslutninger til utøvende organer. Det er Samferdselsdepartementet som har det overordnede, strategiske ansvaret for utviklingen av jernbanesektoren. Jernbanedirektoratet skal koordinere arbeidet innenfor rammene av nasjonale mål, samt de føringene som er satt av Stortinget og departementet. Styringen og koordineringen av sektoren tar utgangspunkt i markedets og kundenes behov for mobilitet. Den kjennskap vi i Jernbanedirektoratet har om dette skal ligge til grunn for utforming av strategier for utviklingen av det fremtidige kundetilbudet, forklarer Svingheim.

Til toppen