Jærbanen gjøres mer robust

Jærbanen gjøres mer robust

I Rogaland pågår et omfattende prosjekt for å gjøre jernbanen mer robust. Arbeidet har pågått i flere år og gir en betydelig bedre standard på den vestligste delen av Sørlandsbanen.

  • bane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

- De økte bevilgningene til vedlikehold gjør at vi nå virkelig begynner å se resultater, sier Lars Kile. Han er prosjektleder for flere av forbedringstiltakene som er i gang på jærnbanen fra Moi til Stavanger.

- På Jæren er det tett mellom togene, mye vind og vær og store behov for en mer robust jernbane. Etterslepet var kommet langt og det er bare økt satsing på vedlikehold som nå gjør at det går rette veien. Uten en slik satsing nå, ville problemene i driften ha meldt seg for alvor, legger Kile til.

Sikre føringsveier

- Fra overgangsbrua over jernbanen ved tidligere Hognestad holdeplass sør for Bryne ser vi hvordan jerbanen er i ferd med å framstå mer moderne og robust. Sporets ballastskulder er utvidet og det er lagt en ny føringsvei for kabler i ytterkant. I tillegg vil det bli gjennomført grøfterensk og utbedring av stikkrenner for å bedre dreneringen, sier Jernbaneverkets byggeleder Kurt Jensen.

- Det å få fornyet alle gamle signalkabler som ligger i pukken langs jernbanen er alene ett av de viktigste tiltakene vi kan gjøre. Samtidig med at kablene legges i en sikker føringsvei langs sporet, blir de erstattet med nye, forteller Jensen.

- Husk på at dette er kablene som blant annet tilhører signalanlegget, sier Jensen. Når vi vet at vi her har kabler som er både 50 og 60 år gamle så er det ikke så rart at vi tidvis har mange signalfeil. Det legges også trekke-rør for fiberkabel. Nye kabler med sikre føringsveier fører til færre feil og høyere punktlighet, sier Jensen.

Høy aktivitet

Prosjektet som gjennomføres på jærbanen har gått over flere år og tempoet i år er høyere enn tidligere. – Heldigvis har vi nå mer penger til å drive denne typen fornyelser, sier Lars Kile.

I år er det satt av ca 35 millioner kroner til føringsveier og dreneringstiltak på Jærbanen. Samtidig er dette en forberedelse for senere kjøring av ballastrenseverk på strekningen. Prosjektet har det noe beskjedene navnet «kantrens Jærbanen», men inneholder altså helt vesentlige tiltak for å sikre en stabil drift.

Fra overgangsbrua på Hognestad ser vi tydelig hvordan den nye kabelkanalen følger sporet i en fin bue i ballastkanten. Vi ser også tydelig at Jærbanens største fornyelsesprosjekt, nytt kontaktledningsanlegg med autotrafo-system, nå går raskt framover. De gamle og værbitte tremastene fra 1956 synger på siste verset. Nye stålmaster er satt opp og i løpet av sommeren er de gamle mastene historie.

Mange tiltak

I tillegg til bedre drenering, nye føringsveier og kabler på Jærbanen skjer det mange andre tiltak på Sørlandsbanens vestre strekning i år. Om kort tid er det oppstart for fornyelsen av kontaktledningen fra Kjelland ved Egersund til Moi. Dette er da den siste delen på vestre strekning som fortsatt har tremaster. Denne strekningen ble elektrifisert i 1950.

På samme strekning startes det nå opp med skogrydding langs linjen og det samme skal også gjennomføres fra Kristiansand til Øyslebø. I løvfallstiden på høsten er det ofte vanskeligheter i godstrafikken på grunn av glatte skinner som følge av løv på skinnene i de lange stigningene på vestre strekning.

- Vi ser at disse problemene blir mye mindre der vi har ryddet skog godt ut til sidene langs sporet. I den trange og rasfarlige Drangsdalen vest for Moi er man i gang med å bygge ny kabelkanal, sier Lars Kile.

Her har vi valgt en løsning som består av kabelbru som forankres i fjell, støttemurer eller i terrenget, sier Kurt Jensen.

I Drangsdalen er det for smalt til at man får plass til bredere ballastskulder og derfor sikres signal- og andre kabler i nye føringsveier på kabelbruer. Samtidig blir kabler for rasvarslingsanleggene på strekningen fornyet.

Ve Launes i Egersund skal det gjennomføres utskifting av den ene av de tre jernbanebruene, og ved Sleveland øst for Egersund skal et større anlegg med sanering og sikring av planoverganger startes opp i vår. Tiltakene er mange, aktiviteten er høy og sakte men sikkert blir banen mer robust.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen