InterCity-satsingen vil endre samfunnet vårt
(Hilde Lillejord)

InterCity-satsingen vil endre samfunnet vårt

Det skjer en sterk satsing på samferdselssektoren om dagen – totalt sett den sterkeste som har skjedd på mange år. Dette betyr ikke bare at vi kommer raskere frem: Det betyr en hel omlegging av samfunnet, om man leser i grunnlaget for blant annet InterCity-satsingen.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

På spørsmål om hva vi forbrukere kan vente oss av konsekvenser av utbyggingen, svarer prosjektdirektør Anne Siri Haugen slik på forespørselen fra Samferdsel og Infrastruktur:

– Hva kommer Intercity-utbyggingene til å bety for samfunnsutviklingen på kort - og litt lenger sikt?

– InterCity-satsingen vil bety at flere kan dekke transportbehovet sitt uten å være avhengige av egen bil, og at mange får bedre tilgang på boliger og arbeidsplasser. For byer og arbeidsplasser betyr det bedre tilgang på arbeidskraft. Utbyggingen kan også gi mange byer utenfor Oslo økt attraktivitet og et nytt grunnlag for å satse på boliger, arbeidsplasser, utdanning og kultur. Togets fortrinn er å kunne frakte mange reisende effektivt og sikkert på en infrastruktur som krever lite areal per passasjer. Overføring av trafikk fra veiene til jernbanen er derfor positivt både for miljøet og for arealbruken i og rundt byene, slår hun fast.

– InterCity-utbyggingen vil altså gi mange mennesker en raskere og bedre kommunikasjon. Kan du si litt om hvorfor man har valgt å bygge «innenfra og ut»?

– Dette er en stor satsing, som vil bedre togtilbudet og utvide bo- og arbeidsområdet for mange. Det vil ta tid før hele satsingen er gjennomført. Derfor har vi foreslått en utbyggingsrekkefølge som gjør at vi kan bedre togtilbudet trinnvis og for flest mulig, etter hvert som vi bygger ut strekningene. Det er stort sett flest passasjerer og flest flaskehalser nærmest Oslo. Derfor har vi med noen unntak foreslått å bygge innenfra og ut. Slik får flest passasjerer, også de som reiser lengst ut i InterCity-nettet, nytte av investeringene etter hvert som de gjennomføres.

Utfordringer

– Betyr InterCity-satsingen noen utfordringer for BaneNOR - og i så fall hvilke?

– En så stor satsing medfører en del ulike utfordringer. Én er at tiltakene skal prioriteres opp mot andre gode formål i mange år. En annen er å få god og tidlig nok lokal og regional involvering i valgene mellom de ulike mulige alternativene for spor- og stasjonsplassering, som ofte vil medføre noen negative konsekvenser i tillegg til de positive, sier prosjektdirektør Anne Siri Haugen.

Prosjektdirektør Anne Siri Haugen. Foto: Bane NOR

Et eksempel på dette er situasjonen i Moss, som Samferdsel og Infrastruktur omtaler i en annen sak i dette bladet. Der var nemlig NSB's planer klare for flere tiår siden, men på grunn av at lokale myndigheter ikke greide å bli enige om gjennomføringen av dem, trasévalg og så videre, er det først i disse dager man har kunnet realisere planene. Nå er imidlertid de lokale planene på plass de aller fleste steder, og innen 2034 skal det være dobbeltspor på plass med infrastruktur som tåler hele 250 kilometer i timen. Dette er som direktøren er inne på, en gigantisk satsing, som innebærer blant annet 25 stasjoner og hele 270 kilometer med dobbeltspor. Da vil til gjengjeld det nye nettverket med dobbeltspor dekke byer som ligger såpass langt unna Oslo og hverandre som Lillehammer, Halden, Skien og Hønefoss. Satsingen får virkninger for over halvannen million mennesker, heter det i beregningene som er foretatt. Kanskje blir behovet – og dermed dekningen – enda større, for befolkningsøkningen på østlandsområdet er ventet å bli betydelig. De som har reist til hovedstaden utenbys fra, vet at kapasiteten både i veinettet og når det gjelder kollektivtrafikken tidvis allerede er sprengt.

Satsing

BaneNOR bygger som kjent etter bestilling fra Stortinget, og i den vedtatte Nasjonale Transportplan beskrives det ganske tydelig hvordan man ser for seg at nettopp BaneNOR skal bidra til å nå de målene som er satt opp:

  • Veksten i persontransport i byene skal taes av kollektivtransport, sykkel og gange.
  • Det skal være en nullvekst i persontransport med bil, for å legge til rette god fremkommelighet og effektiv utnyttelse av transportkapasiteten. I tillegg fremholdes det i transportplanen at Stortinget er opptatt av å redusere utslippet av klimagasser, Nox-utslipp og partikkelforurensning.
  • Imidlertid sier også planene noe som ytterligere vil komme til å endre samfunnet vårt, og det er at boliger, kontorer, handel og service skal legges til kollektivknutepunkter, slik at flere finner det enkelt og attraktivt å reise kollektivt, står det å lese i transportplanen.
  • Mer gods skal dessuten vekk fra veiene og over på båt og bane. Den som har reist en del i Europa i de seinere årene, og sett hvordan motorveiene på kontinentet sakte, men sikkert blokkeres av trailertrafikken, er neppe forbauset over dette punktet.

Naboer og grunneiere

BaneNOR er opptatt av å ha et bra forhold til naboer og grunneiere, og har til og med etablert en egen portal på sine hjemmesider for at det skal bli enklere for disse gruppene å finne informasjon. Her blir det lagt opp til å forklare litt om prosessene, og blant annet hva et grunnerverv er. Det er sågar laget en egen brosjyre om «grunneier møter Bane NOR», slik at alle skal kunne finne seg til rette i prosessene – om de enn ikke er enige i å måtte si fra seg grunn.

De nye InterCity-satsingene vil komme til å synes godt i terrenget, med blant annet ny jernbanebro over Minnesund, 6 nye stasjoner i Østfold, og flere store prosjekter på Vestfoldbanen.                                                                                                                                               

VEG/22. mars 2019

SINTEF gjenoppliver Veglaboratoriet

SINTEF har bestemt seg for å satse mer på samferdsel i tiden som kommer, og har derfor «gjenopplivet» Veglaboratoriet sitt. Dette gjør de fordi de bevisst ønsker å utvikle «grønnere veier» og anleggsprosesser. De vil også påvirke folk til å velge en mer miljøvennlig transport. Les hele saken

Til toppen