Motorveibroen over Drammenselva er Norges lengste bro. Til tross for at 46 000 biler kjører over den hver eneste dag, ble det hverken utført hoved- eller enkelinspeksjon her i fjor, ifølge Brutus.
Motorveibroen over Drammenselva er Norges lengste bro. Til tross for at 46 000 biler kjører over den hver eneste dag, ble det hverken utført hoved- eller enkelinspeksjon her i fjor, ifølge Brutus. (Foto: Commons Wikimedia)

Inspeksjonsregimet av broene skal bli bedre

Hvor mange av broene som trenger vedlikehold er vanskelig å slå fast – når mer enn én av fire broer ikke inspiseres slik de skal. Vegdirektoratet tar grep og har foretatt en ”Nasjonal gjennomgang av bruforvaltningen”.

  • bru
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Dette er et prosjekt som ble satt i gang som følge av manglende etterlevelse av rutiner, som har blitt avdekket. Regionvegsjefen i Statens vegvesen Region vest står i spissen for en rapport, som nå er på intern høring før den leveres til Vegdirektøren, sier Jane Bordal, direktør i vegavdelingen i Vegdirektoratet.

Manglende oversikt

I tillegg til at det er et stort etterslep på vedlikeholdet, er det også avdekket at inspeksjonene til dels ikke er gjennomført som pålagt, og at mange av de gjennomførte inspeksjonene ikke er registrert. Statens vegvesen er pålagt å regelmessig gjennomføre inspeksjoner som blant annet skal avdekke om broene på riks- og fylkesveier har mangler, skader eller akutt behov for vedlikehold. Alle hovedinspeksjoner og enkeltinspeksjoner skal registreres i broregisteret Brutus.

At inspeksjonen var mangelfull betyr ikke at broene er utrygge. Men det gjør meg heller ikke overbevist om at de er det.

- Trude Tronerud Andersen

– Det ble laget en rapport om inspeksjoner og vedlikehold i Region nord i 2015. Det som kom frem der var ikke bra, så vi ville se på hvordan det var andre steder i landet. Verken i Region vest eller i Region øst var inspeksjonsarbeidet tilfredsstillende, sier direktør i Vegtilsynet, Trude Tronerud Andersen.

Direktør Trude Tronerud Andersen i Vegtilsynet, har undersøkt hvordan det står til med inspeksjonsarbeidet av bruene våre, og synes ikke alt er bra. Foto:  Vegtilsynet

– Hensikten med å ha Brutus oppdatert er å gi Vegdirektoratet mulighet til å prioritere vedlikeholdsmidlene. Vår oppgave er å undersøke om Statens vegvesen bruker systemet, og at det fungerer slik det skal. Det som kom frem i disse rapportene var så pass alvorlig at vi åpnet en tilsynssak. Nå er oppryddingen i gang og det legges bedre planer for inspeksjon av bruene, sier Andersen.

– Det har vært alt for dårlig samsvar mellom det som er registrert i våre systemer og den kunnskapen som finnes om broene og deres tilstand, og det er uheldig. Men vi har veldig god brofaglig kompetanse ute i regionene, og våre folk har god oversikt med hvordan det står til med norske broer, sier Jane Bordal, direktør i vegavdelingen i Vegdirektoratet.

Bordal mener det ikke står så dårlig til med inspeksjon av broene som Vegtilsynet og andre har hevdet. Men manglende registrering gir manglende oversikt, og da har man strengt tatt ikke kontroll.

Tar kritikken på alvor

I følge Veitilsynet mangler 25 % av broene på riksveiene og vel 30 % av broene på fylkesveiene reglementert inspeksjon.

– Dette gapet er selvsagt ikke tilfredsstillende og i Vegdirektoratet tar vi kritikken på alvor. Nå har vi lagt en plan for 2018, der alle inspeksjoner skal foretas i henhold til regelverket. Og alt som utføres skal registreres. Vi går ut i fra at dette blir gjennomført som planlagt, sier Bordal.

Våre folk har god oversikt med hvordan det står til med norske broer.

- Jane Bordal

– Nytt regelverk for forvaltning av fylkes- og riksvegsbruer åpner for at risiko- og sårbarhetsanalyser kan være med på å fastsette inspeksjonsintervallene. Nye broer er solide, og ikke alle konstruksjoner trenger inspeksjon like hyppig. Slik kan vi prioritere innsatsen der den trengs, for norske broer er generelt trygge, sier hun.

– At inspeksjonen var mangelfull betyr ikke at broene er utrygge. Men det gjør meg heller ikke overbevist om at de er det, sier Andersen. 

– Er du tilfreds med hvordan Vegdirektoratet har reagert på kritikken?

– Vegdirektoratet tar kritikken på alvor. Nå har vi lagt en plan for 2018, der alle inspeksjoner skal foretas i henhold til regelverket, sier Jane Bordal, direktør i vegavdelingen i Vegdirektoratet. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Ja, absolutt. Vegdirektoratet har gjort en opprydningsjobb, og de er i ferd med å få bedre oversikt, slik at de kan komme à jour med sine inspeksjoner. Det var mange bruer som ikke ble inspisert i fjor, og det krever litt å tette det etterslepet. Vi vil ikke lukke tilsynssaken før vi ser at ting er på stell, men det er en god begynnelse sier hun.

Statens vegvesen har også satt i gang forskningsprogrammet Bedre bruvedlikehold som løper fra 2017–2021.

– Fagmiljøene jobber kontinuerlig med å utvikle sin kompetanse. Når slike tiltak genererer ny kunnskap vil denne bli inkorporert i håndbøkene der det er relevant, forteller Bordal.

Fakta:

Statens vegvesen skal foreta tre typer inspeksjoner regelmessig: Hovedinspeksjon er en omfattende kontroll av hele broen, og skal gjennomføres hvert femte år. Enkeltinspeksjon er en enklere, visuell kontroll uten krav til tilkomstutstyr. Den skal gjennomføres hvert år, men kan droppes det året det er hovedinspeksjon. Generell inspeksjon er en visuell kontroll av veistrekninger som utføres fra bil i sakte fart, med stopp utvalgte steder. Den skal gjennomføres hver eller annenhver uke.

I 2017 ble det avdekket store mangler i dokumentasjon av foretatte inspeksjoner. Det var også mange broer som ikke ble inspisert som pålagt.

BANE/24. april 2018

Bane NOR gir verktøyene som sikrer at godset kommer fram

Etter en stri vinter, der punktligheten for godstrafikken har vært langt under målet, har Bane NOR satt i verk noen kortsiktige tiltak som skal gjøre frakt av gods på bane mer forutsigbart. For Bane NOR er det viktig å bidra til at godset kommer frem på en mest mulig hensiktsmessig måte, også ved trafikkavvik. – Det vi nå tilbyr vil i sum gi økt fleksibilitet for godsnæringen. Les hele saken

Til toppen