Infrastruktur er kostbart og kravene er usikre

Infrastruktur er kostbart og kravene er usikre

Det er som oftest den private utbyggeren som må opparbeide infrastrukturen i et område. Enten forpliktelsen til å opparbeide infrastruktur følger direkte av loven eller det er et rekkefølgekrav i en reguleringsplan, enten man er byggherre eller entreprenør, kan man bli nødt til å ta stilling til hva opparbeidelse av infrastruktur vil koste.

  • Rådgivning
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Kommentar fra senioradvokat Roar R. Lillebergen og advokatfullmektig Bård K. H. Berge i Advokatfirmaet Føyen og Torkildsen.

Reguleringsplanen er utgangspunktet

Utgangspunktet for hvordan infrastruktur skal opparbeides finner man i reguleringsplanen. Det er sjeldent vanskelig å se hvor for eksempel veien skal ligge, hvilken bredde den skal ha og om veien inkluderer fortau. Her stopper som regel detaljeringen. Mange utbyggere vil imidlertid bli møtt med krav til spesielle kvaliteter eller egenskaper fra vegmyndighetene. Disse kravene kan ha stor betydning for totalkostnadene.

[img id="2"]

Et spørsmålet som ofte blir aktuelt, er hvor langt veimyndigheten kan gå i å kreve fordyrende kvaliteter ved opparbeidelse av infrastrukturen. Her kan det være grunn til å skille mellom to tilfeller, ut fra hvilket rettslig grunnlag som danner utgangspunktet for opparbeidelsen.

Dersom infrastruktur opparbeides på bakgrunn av plan- og bygningsloven § 18-1, vil loven sette visse ytre begrensninger. Kommunen har en viss frihet til å stille krav til kvaliteter. Men dette begrenser seg til standardkrav, som for eksempel minstekrav i henhold til kommunale eller statlige veinormaler. De ytre begrensningene i § 18-1 er riktignok utvidet de siste årene, og det er ikke lenger tvilsomt at, for eksempel, veibelysning nå kan kreves opparbeidet samtidig med veianlegget. Det er derimot tvilsomt om utbygger kan pålegges å legge mer «moderne» infrastrukturtiltak etter § 18-1, for eksempel fiberkabel.

Der infrastruktur opparbeides på bakgrunn av rekkefølgekrav, typisk i kombinasjon med en utbyggingsavtale med kommunen, kan dette i praksis være ganske annerledes. Selv om det rettslige utgangspunktet er at reguleringsplanen legger begrensninger for hva kommunen kan kreve, er det ikke uvanlig at kommunen benytter sin forhandlingsposisjon til å kreve spesielle egenskaper eller kvaliteter ved infrastrukturen som går ut over disse kravene.

[img id="1"]

Hvorvidt kommunen har rettslig grunnlag for å stille slike krav er høyst variabelt. I enkelte situasjoner er det på det rene at kommunen kan stille strengere krav til kvaliteter i en utbyggingsavtale. Det kan for eksempel være legitimt å stille krav om kantsteiner av granitt og kjørebaner av brostein når det skal etableres nytt torg i sentrum, selv om rekkefølgekravet ikke sier noe om dette. Andre ganger kan det imidlertid være slik at kommunen stiller strengere krav i en utbyggingsavtale enn det som følger av, eller fremstår som, nødvendig i reguleringsplanen. Det kan for eksempel være at kommunen ønsker større dimensjoner enn det reguleringsplanen åpner for av hensyn til eget driftsmateriell. Sistnevnte kan imidlertid være lovstridig bruk av kommunens posisjon. Det kan i slike situasjoner være viktig å huske på at man ikke nødvendigvis må inngå en utbyggingsavtale med kommunen, men i stedet bare oppfylle rekkefølgevilkårene slik disse fremgår av reguleringsplanen.

Viktig å kjenne de rettslige rammene

Uansett hva som er grunnlaget for at infrastrukturen opparbeides, er det viktig å vite hvilke rammer reguleringsplanen gir når man skal diskutere realisering av infrastruktur med veimyndighetene. Man må vite hvilken forhandlingsposisjon man har, og hvorvidt veimyndighetene har rettslig grunnlag for de særlige krav som stilles.
En annen side av dette er at man må være bevisst på hvordan usikkerheten håndteres i egne kontrakter, enten man som totalentreprenør skal oppfylle byggherrens forpliktelser eller man som byggherre skal selge prosjektet videre med visse egenskaper.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen