Hydrogentog på Raumabanen og Nordlandsbanen ?

Hydrogentog på Raumabanen og Nordlandsbanen ?

Transportsektoren står for 22 % av det globale CO2-utslippet. Diesel må fases ut som energikilde for lokomotiv. SINTEF mener det vil være mer lønnsomt å satse på hydrogen fremfor elektrifisering på strekninger som Raumabanen og Nordlandsbanen.

  • bane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Sintef har laget en teknisk utredning for Jernbaneverket med ”Analyse av alternative driftsformer for ikke-elektrifiserte baner”.

– Hydrogen som drivstoff har ikke andre utslipp enn ren vanndamp. En overgang fra tog drevet av diesel eller andre fossile energikilder til hydrogen vil både forbedre luftkvaliteten og redusere klimagassutslipp, sier Steffen Møller-Holst, prosjektleder for utredningen.

I rask utvikling

I Tyskland har fire delstater gått sammen om satsing på hydrogentog. Alstom er med i prosjektet og skal levere 50 togsett.

– De første to togsettene settes i drift i 2018. Ny teknologi trenger et marked, og dette partnerskapet gjør oss i stand til å jobbe videre med å utvikle løsningen, sier adm. dir. Carl Åge Bjørgan i Alstom Norge.

– Tyskerne har vurdert hydrogentogene som det mest konkurransedyktige nullutslippsalternativet, blant annet fordi det ikke kreves store investeringer til infrastruktur for å ta dem i bruk, sier han.

[img id="1"]

– Jernbaneverket har konkludert med at teknologien er moden nok for full kommersiell drift fra 2025. Men utviklingen går fort, og dette skal nok være klart noen år tidligere, mener Bjørgan.

Dyrt med kjøreledning

Store investeringer i infrastruktur virker å være en betydelig hindring for elektrifisering. Kostnadene er anslått til rundt 20 millioner kroner per km.

– Tidligere var alternativene om man skulle fortsette å kjøre dieseltog, eller om strekningen skulle elektrifiseres. Nå er teknologien til stede for flere løsninger. Elektrifisering av Nordlandsbanens 730 km vil alene koste over 14 milliarder kroner. Med så høye kostnader bør man vurdere andre muligheter, mener Møller-Holst.

– Er det spesielle utfordringer med hydrogentog i Norge?

– Nei, det er det ikke. Norsk vinterklima gir større utfordringer for elektrifisering. Kontaktledning er et system som ikke er robust nok til å tåle vinterstormer på Saltfjellet, sier Møller-Holst.

Basert på Sintef-rapporten, fikk Samferdselsdepartementet før jul en anbefaling fra Jernbaneverket om strategi for framtidig driftsform på de ikke-elektrifiserte jernbanestrekningene i Norge.

– Hydrogen- batteri- og hybridløsninger trekkes fram som aktuelle alternativer til elektrifisering på Nordlandsbanen og Raumabanen, sier statssekretær Amund Drønen Ringdal i Samferdselsdepartementet.

[img id="2"]

– Hydrogen er en spennende nullutslippsløsning, og kan være et aktuelt alternativ til elektrifisering på strekninger som i dag har dieseldrift. Rapporten er en del av grunnlaget i arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029, som skal legges fram om cirka et år, sier Ringdal.

Romsdal først?

Møre og Romsdal tar mål av seg til å bli et foregangsfylke innen miljøvennlig transport. De har gassferge fra Molde til Vestnes, og Fiskerstrand verft ønsker å bli først med hydrogenferge. Fylkeskommunen mener hydrogendrift er en spennende løsning for Raumabanen. Den går 115 km fra Dombås nedover Romsdalen til Åndalsnes. Med moderat trafikk og stor høydeforskjell kommer hydrogen godt ut.

– Raumabanen er viktig for turistnæringen, spesielt om sommeren. Master og kjøreledninger vil bli et lite heldig inngrep i naturskjønne omgivelser, sier rådgiver i Møre og Romsdal fylkeskommune, Lina Jonasson.

– Denne banen er ikke prioritert når det gjelder elektrifisering. Om vi kan få i stand et pilotprosjekt med hydrogentog, så kan vi fremskynde utfasingen av diesel, sier Jonasson.

Miljøvennlig produksjon

På samme måte som miljøpåvirkningen for elektriske tog er avhengig av hvordan man produserer strømmen, er den for hydrogentog avhengig av hvordan hydrogenet blir produsert og distribuert.

– Prinsipielt er det to måter å produsere hydrogen på. Enten fra naturgass, der vi får CO2 som restprodukt som krever behandling. En enklere og renere metode er å spalte vann ved hjelp av vann- eller vindkraft. Innen 2030 forventes kraftoverskuddet i Norden å stige til rundt 30 TWh. Dette bør brukes til å stimulere kraftkrevende industri, og ikke minst til å produsere renere hydrogen, forteller Møller-Holst.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen